Å lage krans med materialer du finner ute er både rimelig og gøy. Det er ikke så mye som skal til for å få en fin adventkrans til døra. Her brukte jeg noen grener av einer som jeg plukka sist vi var på setra, en halmkrans og litt vikletråd.

Einerbuskene på fjellet er utrolig tette i veksten. De egner seg supert til krans:-)

Lage krans

De små einergrenene ble pakket i en bærepose, og har ligget ute i skyggen siden midten av oktober. Kjølig og passe tett i en plastpose, holder de seg i flere uker. Når jeg tok dem inn  hadde de frosset, men etter noen minutter på arbeidsbordet var de klar til bruk. Jeg klippet opp i passe biter, før jeg bandt dem på halmkransen.

Litt frosne, men etter noen minutter er de klare til bruk. Underlaget er en halmkrans og en ubehandlet vikletråd. Greinene klipper jeg opp i mindre og passende biter.

Einer på fjellet

Einer som vokser på fjellet er noe for seg selv, og perfekt til å lage krans. Den er kortere i nålene som sitter mye tettere, enn på einer som vokser i lavlandet. Jeg synes det er enklere å jobbe med fjellvarianten, enn den mer rufsete eineren som vokser her hjemme. Siden den er så tettvokst blir kransen også veldig tett. Dette gir et mye strammere uttrykk når den er ferdig.

De små bitene av einer legges på som et puslespill. Alle legges i samme retning, og med et par rundet vikletråd sitter de godt

Heldigvis er DYI-trenden voksende, og er lett å se på delinger i sosiale medier at mye flott blir laget. Jeg har en teori om at kreativiteten er som en muskel. Alle har den, men den må brukes for å holdes aktiv og trent. Dette gjelder også blikket til å se muligheter, og finne nye materialer å bruke.

Jeg bruker engangshansker ved binding av einerkrans. Uten ville det sett ut som henda hadde vært innom en bikube:-) De små einergrenene legges i samme retning.

Når jeg er ute i skog og mark kikker jeg på former, farger og teksturer. Mose og lav på grener, en sving på en rot, eller bladverk og blomster. Sist vi var på setra til min samboers familie klippet jeg med noen greiner fjellbjørk, som jeg flettet til en krans her. På den samme turen klippet jeg noen skudd av en einerbusk som har vokst opp på feil sted, og allikevel skal fjernes. Husk eventuelt å spørre grunneier om lov til å plukke litt.

Når du kommer helt rundt på kransen, blir det ekstra tydelig hvorfor vi skal legge alt i en retning. De siste små grenene stikkes nemlig innunder de første, før de bindes fast, slik at skjøten ikke blir synlig.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Etter at kransen er bundet snur jeg den rundt for å feste vikletråden godt på baksiden

Kulturlandskap

I en del setergrender og områder med kulturlandskap er det færre dyr som beiter nå, en i tidligere tider. Når vegetasjonen ikke holdes nede av beitedyr, vil det etter hvert gro helt igjen. Dette er et stort problem for mangfold, og etablert vegetasjon. Flere steder er faktisk kulturlandskapet i ferd med å forsvinne! Denne gangen gjorde jeg en ørliten innsats for å holde det nede:-)

Einer fra fjellet gir en utrolig tett og fin krans.

Einerkrans holder seg lenge ute på høst og vinter

Nå er det bare å pønske ut litt enkel pynt til advent:-)

Innlegget DYI — lage krans med einer fra setra på fjellet. dukket først opp på SkarpiHagen.

Med regn og ruskevær ute, er det en perfekt dag for å være inne å forberede juledekorasjoner. Med stearinlys tent, og et arbeidsbord som er velfylt med materialer er det lett å lage mosekuler i alle størrelser. Kulene blir klar for bruk i juledekorasjoner fremover.

Mosekulene er formet, og surret med grønn myrtetråd, før jeg vikler bulliontråd rundt fra ulike retninger (som et garnnøste). Sviblene i bakgrunnen fikk seg også litt mose i dag:-)

Fremgangsmåten for å lage mosekuler viste jeg her for en tid tilbake. Fordelen med å lage mosekuler på denne måten, med mose tvers igjennom, er at de kan lages i den eksakte størrelsen du ønsker deg. En ferdig form, eller kule oasis som base, er vanskelig å  gjøre noen endringer på. De ferdige mosekulene tørker, og holder seg så lenge vi gidder å ha dem.

Når de skal kasseres er det bare å plukke av ståltråden, og resten resirkuleres tilbake til naturen!

Svibeldekorasjon med mosekuler, litt villvin og kongler, er naturlig og enkelt.

Første steg når jeg skal lage mosekuler, er mose og grønn myrtetråd. Når selve kula er laget, kan dekoren legges på. Her er det bare fantasien som setter grenser. Og det kan være fint å legge på blader av eucalyptus, calluna lyng, Spansk mose (Tillandsia usneoides) eller helt enkel dekortråd, som jeg bruker her.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Mosekuler kan fint ligge alene i en skål eller bolle.

Bulliontråd

Jeg er veldig glad i denne type dekortråd. Hvor navnet kommer fra aner jeg ikke, men den er super å bruke til alt fra juledekorasjoner, kranser, brudebinderi til mosekuler. Før bruk er den klemt sammen som en bitteliten, og sammenklemt spiral Tråden trekkes ut og gir en glitrende flott effekt. Det er ikke så mye hold i den, så derfor er den best å bruke etter at kula er ferdig formet med myrtetråd. Bulliontråd finnes i ulike farger. Akkurat nå er det gull, sølv og kobber som brukes her i huset.

Her bruker jeg kobber og gullfarget tråd. De trekkes ut, og vips er de klare til bruk og vikling rundt kula.

Når jeg lager mosekuler er det med tanke på ulike dekorasjoner. De runde formene gir en fin og rolig kontrast til mye annen pynt. Jeg liker å bruke dem sammen med svibler og kongler i små sammensetninger. De kan også brukes på fat eller i skåler alene. Jeg har flere ting i tankene som kommer utover mot jul;-)

Mosekuler er perfekt på et stort messingfat med gamle messinglysestaker. Ulike høyder og typer staker gir en fin effekt.

En hel dag i vinterhagen med dagslys er ren luksus. Jeg hadde noen poser med mose som jeg plukket tidligere i høst. Og det er herlig å kunne ha litt materialer å jobbe med nå. Plukkingen gjør jeg hver høst, for å ha litt opp mot jul. Utendørs holder mosen seg frisk og fin i lang tid. Da jeg tok den inn forrige dagen var den frossen, men det har ikke gjort noe, den var like grønn og fin!

Ikke akkurat adventsstake, men lyser opp i mørket.

Nyt adventen!

Innlegget En søndag til å lage mosekuler i alle størrelser dukket først opp på SkarpiHagen.

Svibel i dekorasjon er noe av det enkleste, og mest lettstelte før jul. Siden løkplantene har en «matpakke» med næringen de trenger, kan de stort sett overlates til seg selv. Ved å kombinere svibler med mose, kongler og litt vikletråd er det lett å trylle frem en morsom dekorasjon, som kanskje også holder til jul.

Mose rundt roten festes enkelt med en tynn grønn myrtetråd som knapt vil synes.

Naturmaterialer vi finner ute, eller får kjøpt i butikken, passer «alltid» godt sammen med friske blomster. Jeg liker å bruke mest mulig naturlige råvarer. Det gir et litt rustikt preg, og er en super kontrast til blomstene som kommer etterhvert. Når vi nærmer oss jul kan det enkelt hives på mer gull og glitter om ønskelig:-)

Her vikler jeg sammen et par grener villvin til en liten krans. Diameteren tilpasser jeg akkurat til tre svibler som dermed blir holdt sammen.

Å pakke sviblene i mose har jeg beskrevet her. Det er en enkel måte å pynte opp en liten svibel på, og et godt alternativ til en potteskjuler. Med mose rundt røttene kan den settes på en skål, og etter en slik preparering er det enkelt å bruke svibel i dekorasjon. Jeg kombinerer mosekledde svibler med mosekulene jeg nylig lagde. På den måten vil jeg kunne få ulike størrelser og former, som jeg kobler sammen med greiner eller en krans som her. Disse dekorasjonene er hyggelig å lage hver advent, og de har en god holdbarhet om de settes kjølig om natta.

Etter at sviblene er samlet setter jeg på noen kongler, litt kanel, og vikler på litt dekortråd som pynt. Vips er dekorasjonen klar og kan settes på et lite fat.

Svibler pakket i mose

Mange, inkludert meg selv, sier at svibler vil klare seg fint nesten uten vann. Og det gjør de, men etter min erfaring vil ikke blomsten utvikle seg like godt om den står helt tørt. Det er ikke stort som skal til, men med en liten skvett vann en gang i uka gjør underverker. Da vil blomsten strekke seg, og åpne seg mye bedre. Helt uten vann synes jeg de ofte blir knuslete, korte og dårlig utviklet. De tåler fint å få fjernet litt røtter når de skal pakkes i mose. Settes de på et fat eller skål er det enkelt å helle på litt vann, som trekker raskt opp i mosen og den resterende rota.

Den lille svibeldekorasjonen er morsom å gi bort, eller å beholde selv. Uansett er den enkel å vanne når den står på et lite fat.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Etter blomstring

Med svibel i dekorasjon hvert år, blir det etterhvert mange løk som kan fylle opp i hagen. Jeg tar alltid vare på sviblene etter blomstring for å plante ut til våren. De får stå litt kjølig og lyst mens jeg vanner forsiktig. Bladene vokser opp og holder seg grønne til våren. Når jorda er tint ute planter jeg dem mellom stauder, og rundt omkring. De kan settes såpass dypt at løk og blader er under jorda. Året etter titter de opp med nye blomster. Jeg glemmer ofte hvor jeg stapper dem ned så det er stadig overraskelser:-)

Sviblene fra året før titter opp rundt omkring i hagen. Ikke alltid jeg husker hvor jeg dyttet dem ned i bakken. Kjempefine og like god duft til våren.

For mange er det et must å ha svibler både i advent og juletiden. men de har kraftig duft, og dessverre plages endel av allergiske reaksjoner. Ofte greit å sjekke litt før huset fylles med herlige svibel i dekorasjon:-)

Nyt adventen!

Innlegget Svibel i dekorasjon er perfekt til advent og jul. dukket først opp på SkarpiHagen.

Hos meg er det ingen advent og jul, uten azalea. Superlang blomstring, og mengden med blomster gjør at man må jo bare elske disse plantene! Nøkkelen til trivsel ligger i å balansere vann, lys og temperatur. Og med godt stell kan du få blomstring, og holde liv i azalea år etter år.

Velg en frisk plante med struttende blader og tung fuktig rotklump. Hengende matte blader, eller en plante som drysser er dårlig tegn.

Azalea eller Rhododendron simsii er å få i flere ulike sjatteringer, og farger som rødt, hvitt, rosa og lilla. De er fylte eller enkle, og kan fåes som store og små planter. Noen er oppstammet, og noen er lave tette busker. Azalea kan du få i nesten akkurat den størrelsen du ønsker deg. Siden de vokser relativt langsomt koster de litt i innkjøp.

Oppstammet azalea er lekkert. Det tar lengre tid å dyrke frem en slik plante, derfor koster de litt mer.

Jeg har skrevet litt om å holde liv i Azalea tidligere. Her er det litt om type, og opprinnelse. Siden dette er en fuktelskende plante som liker sval halvskygge, er det greit å finne en lys plassering godt unna varmeovnen når vi har dem inne. Undervarme fra en panelovn kan by på store utfordringer rundt luftfuktighet og vanning. Tips for å forenkle vanning finner du her.

Azalea med enkle hvite blomster minner om epleblomster og kalles av mange Eple Azalea

Med en godt lys, og jevn fuktighet i jord og luft vil en azalea trives.

Det er enklere å holde liv i azalea hvis temperaturen ikke er for høy. Det kan løses ved å sette dem i et kjølig soveromsvindu når du ikke er hjemme, eller om natta. En lavere romtemperatur vil som regel ha en høyere luftfuktighet, som er gunstig for både planter og folk:-)

Slik bruker jeg Oasis under potten for jevnere vanntilgang for planten. Bildet er for å illustrere, jeg bruker potteskjuler hvor potte og Oasis ikke synes

Etter blomstringen

Azalea er en surjordsplante, Tar du hensyn til dette ved gjødsling og omplanting, er du langt på vei. Jeg setter dem lyst, og litt kjøligere frem til det er frostfritt ute. Da er det rett ut i hagen på et sted med halvskygge, hvor jeg husker å vanne. De stortrives ute! Sommeren bruker de på å setter de nye skudd, og forbereder knopper til neste blomstring. Enkelte ganger starter blomstringen faktisk på sensommer og høst.

Mormors gamle juleazalea blomstrer trofast for snart 10. året

Etter en lang og god sommer under åpen himmel, tar jeg dem inn rett før frosten kommer. Nå får de ca 10 grader i vinterhagen, og det kan gå ned til rundt 5 grader når det er kaldt ute. På denne temperaturen vanner jeg maks en gang i uka, og azaleaen får nødvendig hvile for å utvikle knoppene.

To alternativer for å styre blomstring:

1. Setter jeg planten varmere i november vil blomstringen igangsettes, og treffe rundt juletider.
2. Slik jeg vanligvis gjør; og lar den stå kjølig i vinterhagen frem til våren. Dette gir en flott blomstring på vår og forsommer

En naturlig vekst i hagen gir en mer spredt blomstring. Jeg liker faktisk dette enda bedre enn de nyinnkjøpte:-)

En azalea du har drevet frem selv vil sjelden være så tett av blomster som den du kjøper. En kjøpt plante har vært dyrket under optimale forhold i drivhus, og er derfor mer kompakt og blomsterrik.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Nyt juleblomstene året rundt:-)

Innlegget Slik holder jeg liv i azalea år etter år. dukket først opp på SkarpiHagen.

Klokkeranke eller Cobaea scandens er ettårig, så det er lurt å ta vare på frø for sikre neste års planter. For best mulig kvalitet er det viktig at frøene er modne, og ikke minst tørre, før de pakkes ned for vinteren. Med behandlingen jeg har gitt, er mine akkurat ferdige til jul.

Jeg plukker kun de frøkapslene som har utviklet seg mest. Her ligger gjengen til ettermodning og tørking. Med nok luft rundt hver enkelt frøkapsel unngår du mugg og råte.

For en stund siden skrev jeg om klokkeranke her. Som nevnt er det noen år siden sist jeg hadde disse klatreplantene i hagen, men ikke siste! Med den fantastiske veksten og blomstringen er dette noe jeg vil gjenta hvert eneste år fremover. Rankene strakk seg til nærmere 6 meter, og var oversådd av blå-lilla klokker som spratt ut helt til frosten kom:-)

Blomstene på klokkeranke er utrolig flotte, og de holder det gående til frosten kommer. Man må jo bare forelske seg i disse, ikke sant?

Hos meg holder hver blomst på klokkeranke ca en uke. Da ramler klokka av, og festet med fruktlegemet henger igjen på stilken. Er du heldig har blomsten blitt bestøvet, og frøkapselen begynner å vokse. I løpet av sensommeren hang frøkapslene som små ufoer over hele planta. Siden klokkeranke blomstrer seint, er det ikke alltid de rekker å utvikle spiredyktige frø.

Jeg synes også frøkapslene på klokkeranke er utrolig dekorative!

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Sanke og preparere frø av klokkeranke

Når frøkapslene er tørre blir de brune og sprekker opp. Dette er tegn på at frøene er klar.

Rett før frosten kom for fullt, ble planta ribbet for de største frøkapslene. Disse klipte jeg av, og la utover et stykke papir på benken i vanlig romtemperatur (som vist over).

frøkapselen åpner seg og frøene kommer til syne. De løsner lett når de er modne og klar.

De nærmeste ukene er det viktig med god lufting, litt mellomrom og et jevnt tilsyn for å unngå mugg og råte. Jeg snur litt på dem en gang i blant for en ekstra sjekk. I løpet av noen uker har de tørket fint, og når de er klar sprekker de lett opp. Under det sprukne skallet ligger frøene modne, og sirlig stablet! Naturen er jo fantastisk.

Frøene ligger pent og lagvis under skallet:-)

De løse frøene får ligge en liten stund på papiret, for en siste tørk. Deretter legger jeg dem i kaffefilter, setter navn på, før de plasseres mørkt, tørt og kjølig.

Klokkerankefrø til mange planter neste år

Det er jommen ikke lenge til de skal i jorda igjen. Jeg sådde årets klokkeranke tidlig i mars, og før vi vet ordet av det, er vi der igjen:-)

Frokostplassen har fått et frodig overheng, og med mengder av blomster. Dette er kun 3 planter (fra 3 frø:-))

Tid for å drømme store plantedrømmer:-)

Innlegget Massevis av frø til neste års klokkeranke. dukket først opp på SkarpiHagen.

Av alle kransene jeg har vist og lager, kom jeg på en variant jeg har glemt. For å lage en mer elegant krans til for eksempel dør eller vindu bruker jeg et annet underlag. En ståltråd som base, for å holde formen, gjør det enkelt å lage en smalere krans som kan synes fra alle sider.

Krans på ståltråd gir mulighet for stor fleksibilitet i størrelse og fylde. Jeg blander ulike strukturer for å få kontraster her bruker jeg Blåeiner, Buksbom og Mahonia.

Underlag

Ståltråd er utrolig enkelt og fleksibelt å bruke. Du kan lett lage en smalere elegant krans i akkurat den størrelsen du vil ha. En bunt på 50 meter ståltråd koster nesten ingenting, og vil kunne gi deg kranser i flere år! Ståltråd får du i de aller fleste jernvarebutikker eller hobbybutikker. Denne gangen valgte jeg en galvanisert ståltråd fra Biltema (Kr69 for 50m). Tykkelsen på rundt 1mm gir normalt en passe stiv ståltråd, og dermed nødvendig hold til en krans. For en stivere krans (eller en større med mye grønt) kan man legge 2 eller 3 ståltråder sammen.

Enkel ståltråd er gull verd. Jeg klipper av den størrelsen jeg ønsker meg på kransen pluss 10-15cm overlapp for et godt feste.

Ved flere anledninger har jeg vist hvordan å binde krans her. Som regel er dette på en halmkrans. Krans bundet på halmunderlag vil nødvendigvis bli en mer bastant eller fyldig krans, og til sitt bruk er det perfekt. Den er flott på døren eller på et bord og kan enkelt pyntes med ulike effekter. Ofte har en krans bundet på halm en front, og en bakside.

Etter at blomstertapen er festet på snurrer jeg de to endene rundt hverandre slik at de er godt festet, og ringen kan formes.

Ståltråd er løsningen hvis du vil ha en spinklere og mer elegant krans, som kan sees fra alle kanter. Med en ståltrådbase er det enklere å få det mer løse, og tilfeldige uttrykket med ulike lengder på det grønne. I tillegg er det enkelt å lage andre former som hjerte eller stjerne. Da er det bare å bøye til ståltråden slik du vil før du binder på grønt. Teknikken for å binde på materialer, er den samme som med halmunderlag. Legge små biter av grønt fortløpende, og feste med vikletråd. Husk å alltid følge samme retningen.

teknikken for å binde på er lik andre bundne kranser. Vikletråd som surres rundt ulike former av grønt hvor alt ligger i samme retning.

Tips for enklere kransebinding.

Ståltråden har en glatt overflate, og det kan noen ganger vær litt vrient å feste det grønne. Tipset da er: grønn blomstertape. Den brukes ofte i binderi, og spesielt når man lager en god gammeldags brudebukett «the old fashioned way» Blomstertape er å få kjøpt hos de fleste gode blomsterbutikker. Den er enkelt i bruk og bare strekkes ut, før den vikles fast rundt ståltråden. Snurr ståltråden mellom tommel og pekefinger mens du strekker og «ruller» på tapen. Ved strekking «åpnes» det for klebrig lim som gir feste i ståltråd og annen tape. Varmen i hendene sørger for at det hele blir sittende. Når hele ståltråden er dekket vil det være mye enklere å surre på grønt!

Blomstertape er enkel å trekke ut og rulle på ståltråden. Den gjør at det er enklere å binde på det grønne uten at det sklir på en glatt ståltråd

Materialer

Jeg gikk en liten tur ut i hagen og fant litt vintergrønt. Det meste kan brukes, og jeg blander form og struktur for å få frem kontraster

Nå er det masse materialer å fråtse i. Eviggrønt som ikke drysser når det tørker kan være:

• Ulike former for Cypress
• Edelgran (Nobilis)
• Squarosa (myk einer)
• Blåeiner, Tuja
• Iblandet litt Eucalyptus og Buksbom gir en fin effekt.
• Mahonia

Små bunter av grønt bindes på kransen fortløpende. Bland gjerne ulike materialer

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Jeg elsker blåeiner i krans. Den brytes perfekt opp med Buksbom og Mahonia.

Med enkle midler og råvarer kan vi få en elegant krans i akkurat den størrelsen vi ønsker oss. Ved å bruke ståltråd som base vil den som regel være dekket av grønt slik at den kan sees fra alle sider og henge i et vindu.

Kransen kan både henge og ligge på et fat

Vips har du en elegant krans til advent og jul:-)

Innlegget Slik lager jeg en smalere og mer elegant krans. dukket først opp på SkarpiHagen.

Siste innspurten til jul er alltid travel. Med alt som skal ordnes og fikses, er det greit med en juledekorasjon som ikke krever allverden. Her er en variant jeg er veldig glad i, og som holder seg fin gjennom jula. Noen svibler, litt mose og gammel julepynt er alt som trengs.

Svibler i en skål med litt mose og julepynt blir raskt en juledekorasjon som holder gjennom høytiden

Jeg har en forkjærlighet for svibler før jul. De har grei holdbarhet, klarer seg sjøl, rimelige i innkjøp og kan plantes ut i hagen til våren. Og for ikke å glemme, de fyller huset med en herlig duft av jul. En annen fordel er at de er utrolig enkle å få tak i, selv i nærmeste matbutikk står de å venter på å få bli med hjem:-)  Jeg har vist noen alternativer med svibler pakket i mose her. Denne gangen vil jeg vise en enklere variant i skål.

Jeg fyller en kobberskål med svibler. Litt mose og jord holder dem på plass, og gi stabil fuktighet for røttene.

Skåla fylles med et ujevnt antall svibler. Oddetall gir som regel et rundere og jevnere uttrykk. Jord og mose mellom løkene gir dem den fuktigheten de trenger for en god blomstring.

Ingredienser til juledekorasjon:

• En skål
• Noen svibler
• Litt putemose
• Noe julepynt du liker
• Gren, kongler eller lignende
• En dæsj med jord

 

NB! Dette er kanskje eneste gangen jeg planter i en skål uten hull i bunnen, og med litt fuktighet i jorda trengs det ikke å vannes gjennom jula. Dette er nemlig en utrolig lettstelt juledekorasjon!

Putemose kommer i mindre stykker som kan settes sammen for å få en jevn overflate. Ofte er den litt tykk, og kan med fordel klippes litt fra undersiden.

Etter å ha fylt opp med så mange svibler jeg har tilgjengelig, eller som passer til skåla, trykker jeg jord mellom løkene for å holde dem stabile. Det er viktig at løkene står stabilt når blomsten begynner å strekke seg. På den måten ser det pent ut hele blomstringen.

Etter at putemosen er lagt på er det klart for pynting. Det kan også være fint å bare la den være slik

Mose

Putemose får du kjøpt i de fleste blomsterbutikker. Den gir en utrolig flott finish, og overflate på en juledekorasjon. Enten alene, eller som et underlag for pynt. Ofte er den ganske tykk, så jeg legger den i handa og klipper litt av undersiden før jeg legger den på dekorasjonen. Mosen er enkel å bryte opp og legges rund løkene som et lite puslespill.

Jeg brukte en rest av en fjellbjørkgrein med lav, og noen hvite stjerne jeg har brukt i mange år. Alle sviblene er hvite, så jeg holder det rent hvitt denne gangen,

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

I løpet av få dager begynner de å blomstre. Hvitt og natur blir en fin kombinasjon til jul. Jeg grupperer stjernene som er i ulike størrelser. Noen er transparente og noen tette, dette synes jeg gir en fin effekt.

Med alt som skal fikses og ordnes før jul kan det bli fryktelig stressende. Jula kommer uansett, så husk å senk skuldrene innimellom:-)

Innlegget Siste innspurt med juledekorasjon før høytiden dukket først opp på SkarpiHagen.

Mange har adventsstake i ukene før jul. Jeg husker fra barndommen at det var så hyggelig å tenne et lys hver søndag. Nedtellingen til jul er jo stas for både store og små:-) Dessverre kan en adventsstake være fryktelig brannfarlig med tørre kvister og julepynt. Her er en variant jeg bruker som ikke er fullt så brannfarlig. MEN: det selvsagt viktig å ALDRI gå fra levende lys!

Et gammelt kobberfat er underlaget for denne adventsstaken. Her kan det brukes hvilket som helst flatt underlag. Her har jeg søla med litt vann:-)

For kort tid siden viste jeg hvordan jeg lager en enkel krans, med ulikt grønt fra hagen. Fordelen med denne typen krans, er at den kan lages i eksakt den størrelsen du ønsker deg. Jeg lagde den i passende diameter slik at den ble perfekt for et flatt fat jeg har. På den måten fikk jeg en superenkelt base for en adventsstake. Nå er jeg ute i siste liten men bedre seint enn aldri.

Enkleste kransen danner en fin ramme for en adventsstake. Jeg har brukt grønt som ikke drysser når det tørker.

Jeg rasket sammen litt av det jeg hadde, og fire lysestaker i ulik høyde gjør at selve lyset kommer godt over alt som er brennbart. I trygg avstand fra det grønne kan jeg sette i vanlige kronelys. Lysestakene er i krystall, og blir heller ikke varme nedover. Siden jeg ikke har fått tent lys tidligere i advent er det hyggelig at det er ulike høyder, så ser det «riktig» ut.

Kransen på fatet, og lysestaker i midten. De er så høye at lyset vil aldri komme ned til brennbart materiale. Her bruker jeg noen lysestaker jeg fant på loppemarked. (Iittala av typen Festivo) 3 svibler pakket i mose får også være med:-)

Enkleste fremgangsmåte av verden:

• Krans legges på fatet.
• Lysestaker i ulike høyder settes i midten.
• Fyll på det det du har av pynt i mellom lysestakene.

Naturmaterialer er gjenganger hos meg, også i dekor og pynt til jul. Naturen har så mye flott å by på året rundt så det må jo benyttes. Tre svibler pakket i mose får være med. Ellers bruker jeg noen kuler og litt stjerner. Julepynten sparer jeg fra år til år, og har etterhvert fått en stor eske med det rare i. Etter jul er det super tid å handle julepynt på salg, og man vet aldri hva man kan få bruk for;-)

Lysestakene kommer godt over alt brennbart. Jeg bruker svibler og gammel julepynt. Kongler og litt kanel hører også julen til,

Jo nærmere jul vi kommer, synes jeg det er greit å hive på med glitter og stas. Gammel julepynt taes frem og settes sammen i nye sammensetninger, og på den måten får det et nytt liv. Jeg forsøker å gruppere når jeg dekorere. Spres alt jevnt utover, vil det lett kunne se noe rotete ut. Tydeligere gruppering av pynten gjør det hele litt renere i uttrykket.

Her samler jeg en gruppe med kuler i ulike størrelser slik at det er overvekt av runde former

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Snart er det jul og denne vil kunne vare hele jule igjennom

God innspurt til julen:-)

Innlegget Adventsstake med krans og gammel julepynt dukket først opp på SkarpiHagen.

Hageåret 2018 har vært litt annerledes enn mange andre. Her på Østlandet var det den varmeste sommeren på over 50 år, og heller ikke så mye nedbør å skryte av. En herlig høst gjorde susen for en del planter, og på mange måter ble det en perfekt sommer. Nå er det derimot nye hagedrømmer som skal drømmes, for en ny sesong er rett rundt hjørnet.

Vinteren er en perfekt tid til å drømme store og små hagedrømmer. Planlegge, få inspirasjon, og alle bøker børstes støv av, og nettsteder må frem:-)

Sommeren som gikk

Jeg har mange hagedrømmer fra sist sommer, og med lange late dager i shorts var det som den beste sydentur! Klippe litt her og plukke litt der, ikke noen store ting. Bare litt «puslevedlikehold».

Ikke den verste sommeren å ha ferietid i hagen

Koien fikk jevnlig og godt med mat, (de spiste opp nesten 20kg fôr, og vokste som rakkeren!:-)), noen av dem var faktisk skikkelig feite når jeg tok dem inn for vinteren. Det er positivt at de har litt å tære på gjennom vinteren.

Her er en sulten gjeng. Høy temperatur øker både aktivitet og apetitt, og med nok mat vokser de fort…

Siste sommer hadde vi heldigvis ikke så mange reiseplaner, og jeg fikk masse tid hjemme i hagen. Varmere enn i Afrika, og med restriksjoner på vanning gjorde at armene fikk treningen sin. Den tilmålte tiden med spreder annenhver kveld monnet ikke stort, men vanning med vannkanner er lov. Kannevanning på høyt nivå gjorde at jeg ble bedre kjent med hver og en plante enn noen gang!

Vannkanna står alltid klar for å redde tørste planter, og hagen har sjelden vært så frodig som sommeren 2018.

Varme og tørke

Ikke alle planter liker en så varm sommer, og her sturet flere av plantene frem til august kom med litt kjøligere vær. Georginene er en av dem! Til gjengjeld eksploderte flere av dem sent, og ga en høstblomstring av en annen verden!

Bugnende georginer på sensommeren med litt kjøligere vær.

Min største plantesorg sist sommer er at Anemonopsis macrophylla fikk det for varmt og tørt, så den døde. Dette er en plante jeg ville gitt mye for å få tilbake i hagen, og er det noen der ute som har en bit til salgs så send meg gjerne en melding. 

Porselensanemone er den som bukket under sist sommer. Den trives med jevn fukt, endel skygge og ikke for varmt. Om noen har, kjenner noen, eller vet om noen som har en bit til salgs, så tips meg gjerne.

Vinteren er tid for nye hagedrømmer

Min desembermåned har gått unna som en virvelvind, og mange med meg har garantert kjent på følelsen av å ikke rekke alt. Med alle planene, og ting som rekkes før året slutter, burde jeg skjønt at det var dømt til å mislykkes. Rett før jul strøk jeg «to do lista» som var for drøy, og kapitulerte. Januar er nemlig lang, og byr på nok av muligheter til nye hagedrømmer. Nå er det tid til å kikke i frøkataloger og få inspirasjon til både krukker og bed. Kanskje også planlegge noen nye bed?

Nå er det fin tid å drømme om nye planter i bed og krukker. Kanskje etablere noen nye blomsterbed, og hva skal de fylles med??

Vintersysler

Den mørkeste og kaldeste tiden er det stille i hagen, bortsett fra noen ting som er best å gjøre nå på vinteren. Nemlig; beskjæring av enkelte planter, deriblant drueranke som jeg skrev om her. Dette gjør jeg nå, slik at sårflatene rekker å lukke seg før sevja stiger til våren.

Drueranke bør beskjæres nå. Jeg klipper alle fjorårsskuddene tilbake til hovedranken

Vinteren benytter jeg også til å fjerne større busker, og trær som skal helt bort. Tas de nå slipper jeg håndtering av alt bladverket, og med en frossen bakke vil det ikke skade å slepe litt greiner rundt omkring. Her i hagen er det et gammelt kirsebærtre som skal til pers, og beskjæres kraftig. Dessverre har dette fått Grå monilia som gjør hele treet stygt med mange døde greiner. Med en kraftig beskjæring håper jeg at det bryter nye friske skudd fra stammen til våren:-)

Sommeren 2018 var ideell for druene. Mengder med store søte druer er litt av en belønning…

Tips: Har du lyst til å pode frukttrær, kan podekvister tas nå. Det kan du lese litt mer om her.

Nye frø i jorda.

Snart kan flere frø såes. Chilli og paprika trenger ofte litt tid

Mange er utålmodige etter å få frø i jorda, og enkelte sorter av sommerblomster kan med fordel såes allerede nå. Et eksempel er Blodbeger som trenger nok tid på å utvikle gode planter. Ellers venter jeg med det aller meste til dagene er litt lenger. De små frøplantene trenger lys nok, og tilleggsbelysning er viktig om vi sår tidlig. Husk at balansen mellom lysmengde og temperatur, er viktig for sterke planter og god utvikling. Mange sommerblomster som blir sådd for tidlig vil bli spinkle, og er for svake til å klare seg ute. Mange stauder derimot må ofte stratifiseres, og bør såes nå. Settes de ut under snøen får de en fin start.

Tristan gleder seg nok også til nye late dager i gresset:-)

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Tid for store og små hagedrømmer.

Innlegget Et hageår er gått, og nye hagedrømmer skal drømmes. dukket først opp på SkarpiHagen.

Før en avokadostein spirer vil den sprekke opp i to deler, for å gi plass til rot og skudd. Når dette skjer er det gøy for både store og små, for nå går utviklingen fort! Etter noen ukers venting på en helt stillestående affære, som jeg viste her, kan vi nå se vekst fra dag til dag.

Her sees tydelig at steinen sprekker opp i to deler for å gi plass til roten, og skuddet som kommer litt senere. Det brune skallet flaker opp og detter av. (de to brune stripene er kun merker etter kniven da avokadoen ble delt)

Etter at jeg viste tre ulike måter å sette igang en avokadostein på, har jeg ventet. Jeg endte opp med den tradisjonelle måten: 3 tannpirkere og en vannglass. Den ble satt i vinduskarmen helt i slutten av november. Her har den stått rolig, og jeg har kun byttet vann en gang i blant. Etter 4 uker sprakk steinen og rota begynte å titte frem.

Hva som styrer spiretiden er jeg usikker på, men en teori kan være modenheten på avokadoen.

Tannpirkerne er stukket noen mm inn fra tre sider, og holder steinen i riktig posisjon over vannet.

Tiden det tar.

Å vente på en avokadostein som skal spire, er noen ganger en tålmodighetsprøve. Jeg har opplevd å få dem i gang på et par uker, men det har også tatt mye lengre tid. En jeg kjenner ventet i over 2 måneder…:-)! Hva som styrer spiretiden er jeg usikker på, men en teori kan være modenheten på avokadoen. Som regel plukkes avokado som mer eller mindre kart, før de modner på veien til oss her i nord. Jeg vet at andre frø som blir plukket tidlig, ofte kan få dårligere spireevne. Temperatur et også et viktig element i spireprosessen, og det meste går fortere med en høyere temperatur.

Etter litt tid sprekker steinen i to for å gi plass til rota som strekker seg raskt mot bunnen av glasser. Ikke lenge etter vil det komme et skudd i toppen. Etter min erfaring kommer rota alltid først.

Spire avokado

Nå er min siste avokadostein i full gang, og det passer fint med dagene som begynner å bli lengre. Når skuddet og bladene begynner å vokse, trenger den lille planta får så mye lys som mulig. Det vil gi en mer kompakt vekst med sterkere stilk/stamme, og igjen bedre plante.

Når spiren begynner å vokse strekker den seg fort, før bladene titter frem. På dette stadiet er det lurt med maks lys for at bladene utvikler seg godt før stilken blir altfor lang (her er fjorårets avokadoprosjekt:-)

Har du lyst til å ha en ny avokadoplante til våren, vil jeg anbefale å sette et par steiner nå. Det er fortsatt god tid til spiring, og plantene rekker å kommer godt i gang til våren. Vips har du et aldri så lite tre å sette på balkongen eller terrassen til sommeren.

Min avokadoplante fra i fjor, kun 3 mnd etter at den begynte å spire.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Det er litt ventetid men du verden så gøy:-)

Innlegget En avokadostein i full sving til det nye året. dukket først opp på SkarpiHagen.

Svibler hører jula til, og er en av de mest populære juleblomstene våre. Men ved å bruke temperatur som virkemiddel kan vi styre blomstringen. og ikke minst holdbarhet, til langt utpå våren. Brettet med svibler jeg kjøpte i november porsjoneres ut, og vil gi blomstring lenge enda når jeg plasserer dem riktig.

Brettet med svibler fra november er fortsatt freshe når de står lyst og kjølig

I midten av november var det supertilbud på flotte svibler til kr 10 pr. stk. Som alltid er jeg er jo ikke vond å be når det er gode tilbud og flotte planter:-) For sikkerhets skyld kjøpte jeg meg et helt brett med noenogtyve svibler…!

Brettet jeg kjøpte i november ga svibeldekorasjon med mosekuler til jul. Flere uker etter at disse var ferdig avblomstret kan jeg ta inn nye friske svibler fra samme brettet.

Siden holdbarheten på løkplanter i stor grad styres av temperatur, har jeg fortsatt stor glede av disse sviblene. Etter innkjøp plasserte jeg nemlig brettet kjølig og lyst i vinterhagen, hvor det er ca 10 grader. På den måten stopper utviklingen nesten helt opp.

Etter at de forrige sviblene var avblomstret kunne jeg ta dem ut, og sette nye i skåla. Sviblene er jo egentlig en vårblomst så det er herlig å kunne ha dem fremover mot påske.

Vanning og stell

Siden løkplanter har det meste av næring i løken, er stellet enkelt! Kun noen dråper vann for å holde rotklumpen lett fuktig, men husk å la den tørke opp litt mellom hver vanning. Dette gir bedre forhold for røttene, og mindre grobunn for de små ufyselige blomsterfluene! Fluene kommer raskt om jorda alltid er fuktig. Når sviblene står kjølig fordamper det lite, og siden november har jeg vel vannet kun én gang!

Sviblene krever ikke stort. Når jeg setter dem i en tett skål som her, vil jeg vanne sparsomt for å unngår råte, De har alt de trenger selv.

I den kjølige vinterhagen er det langsom utvikling, og derfor har jeg kunnet plukke inn svibler fortløpende. Når de kommer inn i vanlig stuetemperatur skyter de fart, og er i blomstring etter ca 2 uker.

Støtte til blomstene

Når vi har svibler inne, gjør varmen at de ofte strekker seg. Med hurtig vekst vil blomsterstilken bli i svakeste laget for å bære den digre blomsterklasen. Sviblene blir ca 30cm høye når de er i full blomst innendørs, og derfor bør de ha noe hjelp i form av støtte. Jeg bruker ofte bjørkekvister, og liker det rustikke uttrykket naturmaterialer gir. Bjørkekvister er enkelt å finne, og fint å gjenbruke som kompost.

Sviblene strekker seg fort i varmen. To tips: Sørg for at løkene står stødig, og at blomsterstilkene får støtte. Jeg bruker ofte bjørkekvister.

Ikke kast løkene!

En av mine kjepphester er gjenbruk og å ta vare på det man har av planter. Alle løk er supert å plante ut i hagen, som jeg skrev om her. Kanskje ikke alle kommer, men det er alltid noen som overlever. Altså; forsøket verd! Med litt godt stell kan de som klarer seg fortsette å gi blomstring, og glede oss i mange år!

Når vi kjøper slike flotte løker er de verd å samle på etter at de har blomstret.

Etter blomstring

Når sviblene har stått inne og blomstret ferdig, tar jeg dem tilbake ut i vinterhagen. Her settes de i et tett plantebrett, og uten plastpotter. På den måten er det enkelt å gi en liten skvett vann, og være sikker på at alle får fuktighet. Vær bare sikker på ikke å overvanne når de står slik. Ingen planter liker å stå med beina i vann!

Etter blomstring samler jeg løkene i et plantebrett som settes lyst og kjølig. Her kan de få kose seg frem til våren, og utplanting.

I plantebrettet vil de stå å kose seg frem til våren, når de kan plantes ut. Bladene som utvikler seg er viktige, og samler næring til løken. En god og sterk løk er selve grunnlaget for neste års blomstring! Hvis en svibel ikke får lov til å få blader og vekst etter blomstring, vil løken kun tappes for næring og svekkes. Tappes den for mye vil den dø. Stell derfor sviblene pent etter blomstring. En lys kjølig plass med littegranne vann så blir de happy!

Sviblene fra året før titter opp rundt omkring i hagen. Ikke alltid jeg husker hvor jeg dyttet dem ned i bakken, men hyggelig er det!

Jula varer helt til påske:-)

Innlegget Svibler og jula som varer helt til påske:-) dukket først opp på SkarpiHagen.

Tulipanens dag med knasende friske, og fargerike tulipaner er lagt til den 3. fredagen i januar, altså i dag den 18. januar! Man må jo bare elske dette løftet om vår! Sesongen for tulipaner er nå på topp, og det er super kvalitet. Her er noen tips og fakta om de herlige vårblomstene:-)

Enkle, fylte og i nesten alle farger bortsett fra blått. Variasjonene på tulipaner er enormt stor og gøyal. Noen ser nesten ikke ut som tulipaner en gang:-)

Tulipanene du kjøper nå er mest sannsynlig produsert i Norge. De Norske produsentene leverer tulipaner av topp kvalitet, og i mengder det er vanskelig å forestille seg. Tulipansesongen varer fra november til april, og i løpet av den perioden produseres det rundt 80 millioner tulipaner!! Det vil si rundt 400 000 stk hver eneste dag… Tulipanens dag ferier vi nå når det er høysesong.

Kan man noen gang få for mange tulipaner? Jeg synes ikke det kan bli for mye, bare å lesse på!

Kortreist vårfølelse

En stor fordel ved å produsere tulipaner her i Norge er at veien fra produsent til forbruker blir kort. Fra de kuttes og høstes i drivhuset, til de er ute i butikk går det kort tid. Dette gjør at vi kan få ferskere tulipaner, som dermed har bedre holdbarhet hjemme i stua. Vesentlig kortere transportvei er også bra for miljøet!

Jo ferskere tulipaner vi får tak i, jo lengre holdbarhet har de i vase.

Historie

Tulipaner er utrolig populære og har vært det i hundrevis av år. De kom til Europa, og ble populære på 1500-tallet. Og de første tulipanene kom til Norge rett før 1600. Det vil si at det har dyrket tulipaner i Norge i mer enn 400 år:-) Helt klart at de har vært, og fortsatt er populære!

Min erfaring er at de store gule tulipanene er blant de sterkeste. Etter noen år er det bare de gule igjen av fargeblandingen.

Enormt dyre løk og finansboble.

I 1600-tallets Nederland ble tulipaner brukt som handelsvare, og det ble voldsomt jag etter de flotteste sortene. Prisene var oppkonstruert, og folk bød over hverandre for enkelte tulipanløk som kunne koste mange årslønner! I 1637 toppet dette seg, og hele tulipanboblen sprakk. Dette var starten på det første store krakket, og regnes som den første spekulative finansboblen. I årene etter 1637 kunne man få kjøpt tulipanløk i mengder for en slikk og ingenting. Tulipanmani er blitt et begrep på en stor finansboble helt opp til vår tid.

Tulipaner med et spesielt utseende var blant de aller dyreste under tulipanboblen

Opprinnelse.

Tulipaner kommer opprinnelig fra Tyrkia og Iran. Men etter at de kom til Europa på 1500-tallet har det vært gjort et stort foredlingsarbeid for å krysse frem nye sorter. I dag er Nederland kjent for alle tulipanene sine, og står for en stor del eksport. Det er stor forskjell på de opprinnelige tulipanene, og villarter som for eksempel den lille Tarda, til de mest spektakulære sortene vi kan finne i dag.

Den lille villtulipanen Tarda er villig og sprer seg greit i hagen.

Stell av tulipan

Tulipaner har jeg naturlig nok skrevet en del om tidligere. Her kan du finne litt om stell og preparering. Steller du dem godt vil de holde seg friske lengre, og i vase vil vi kunne regne med å ha dem ca en ukes tid i vanlig romtemperatur.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Når du får tulipanene hjem så husk:

• Rett snitt Ca 2cm, og behold plasten på 30 – 60 min
• Lite vann i vasen, og etterfyll litt hver dag
• Kald vann
• Sett gjerne kaldt om natta og når du ikke er hjemme
• Alltid ren vase

Hvis tulipanene trives kommer de igjen år etter år. Bladene må få stå etter blomstring, de samler næring til løken for god blomstringen året etter.

Nyt helga og tulipanens dag!

Kilde: tulipantips.no

Innlegget Tulipanens dag — en fest i farger, og løfte om vår dukket først opp på SkarpiHagen.

Vintegrønt i form av hekk eller solitærbusker pynter hagen året rundt. Dessverre fungere en tett vintergrønn plante også som den «beste» snøfanger. Noen ganger trengs det litt hjelp, og løsningene er den enkleste i verden: Husk å riste av snøen som legger seg, før den blir for tung:-)

Snø, snø og tiddelibom… Hvitt og fint blir det når snøen legger seg som et beskyttende teppe og isolerer i hagen. For stauder, og alle planter som blir dekket, er dette en perfekt beskyttelse mot den verste frosten. Under snøen er det lunt og fint, men samler den seg på grener av for eksempel vintergrønt kan fort bli tungt.

Lavt og krypende eviggrønt, som blåeineren her, har ingen problem med å bli dekket. Her vil snøen beskytte, og hengende former blir sjelden skadet av tung snø.

Større busker og vintergrønt.

For større busker kan det være en utfordring med snøen som tynger ned greiner. Vekten av snø og is kan gi de merkeligste formene, og i noen tilfeller kan dette bli permanent deformasjon om de blir stående for lenge. Dessverre er det ikke alle som får tilbake sin naturlige fasong når våren kommer, og snøen er borte. For å sikre seg mot dette er det bare å huske å riste litt, og dunke av snøen etterhvert som den legger seg.

Lengre greiner på tujahekken kan bli stående rett ut, og i noen tilfeller knekke, Dunk litt borti etterhvert som det snør, så retter den seg raskt opp igjen. Jeg tar det samtidig med måking

Greiner som brekker.

Kalde vinterdager gjør ofte at veden i greiner blir sprø, og brekker lett. De vintergrønne plantene er som regel smidigere, og slipper gjerne litt letter unna når snøen laver ned. Brekkasje kan enkelt unngåes ved å surre litt hamptau eller lignende, forsiktig rundt busken, for å samle greinene oppover. På den måten er det ikke enkeltgrener som er utsatt, og hele busker står sterkere mot tung snø. Ytterligere beskyttelse kan være noen flak med strie på utsiden, som i tillegg skjermer mot vårsola som kommer om noen uker.

Det er utrolig flott når snøen ligger, og ute i naturen går det jo sin gang. I hagen har vi litt mer kontroll på mindre busker og små trær. Dette var på vei hjem til mine foreldre før jul.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Senvinteren

De store snømengdene, og den tyngste snøen kommer gjerne i februar og mars. I disse månedene er det ofte vekslende temperaturer som gjør at snøen ofte fryser fast i grenene. På den måten samles det fort mer og mer, som til slutt blir kilovis!

De vakre blomstene på syrinhortensiaen klipper jag av på senhøsten. Visne blomsterklaser fylt med snø og is, kan bli i meste laget for de spinkle grenene som brekker lett.

Hver senhøst klipper jeg syrinhortensia her i hagen. De store avblomstrede blomsterklasene er lett bytte for snø og is. Blir de hengende som snøfangere, er faren for at de spinkle grenene knekker. Det kan du lese mer om her.

En vintergrønn hekk samler fort snø. som kan bli tung

Dette er ikke noe hokuspokus, bare å huske på en gang i blant.

Nyt vinteren og rist litt i plantene:-)

Innlegget Slik hjelper jeg vintergrønt mot tung snø. dukket først opp på SkarpiHagen.

Juvelorkidé er en av de mer lettstelte og enkle orkidéer. Den har i tillegg et utrolig flott bladverk som gjør planten dekorativ utenom blomstringen. Vi må jo bare elske vakre planter som er enkle å få til å trives! Slik funker den hos meg:-)

Juvelorkidè har ca 20 cm lange stilker med hvite blomster

Ludisia discolor eller Juvelorkidé er en jordorkide som stammer fra Kina, og Sørøst-Asia. Her vokser den på fuktig skogbunn med en krypende vekstform. Planten blir rundt 15 cm høy med kjøttfulle tykke stilker (ikke iberegnet blomsterstilken). På vokseplassen er det lite lys så de vil fint klare seg i et Norsk stuevindu om vi passer på fuktigheten.

Ludisia har fløyelslignende vakre blader som blir finest med en lys vokseplass uten direkte sol.

Dyrking av Ludisia her hjemme

Vekstsesongen til Juvelorkidè er hele året, men de er som regel å få kjøpt på senhøsten rett før blomstring. Ludisia selges normalt når de står med knopper, og blomstringstiden er fra nov/des – febr/mars. Som på mange andre orkideer er det lang blomstring, og hos meg blomstrer den 6-8 uker i vanlig romtemperatur!

Blomsterstilkene kommer fra senter av bladrosettene. De små knoppenen ligger beskyttet , og vil snart åpne seg til kritthvite blomster.

Plasser den lille orkidèen så lyst som mulig uten sterk sol. Vintersola er ikke noe problem, men husk å flytte planten enten inn i rommet, eller til et annet vindu når vårsola blir sterkere. Bortsett fra sola bør Ludisia skjermes mot varmeovner. Tørr varm luft og sterk sol er de to tingene som ofte ødelegger bladene.

Jordorkidè er robust og lettstelt om ikke får for tørr luft og sterk sol

Stell og jord

Juvelorkidè kan klare korte perioder ned til 10 grader, men trives absolutt best fra 15 grader og oppover til normal stuetemperatur. Jordblandingen bør være humusrik, og porøs med god drenering. Jeg tenker alltid på hvor plantene opprinnelig kommer fra: En jordorkidé som vokser på skogbunn er tilpasset en jord med mye halvkomposterte materialer. Dette gir samtidig god drenering slik at vannet ikke står stille rundt røttene. Jorda bør være jevnt fuktig, men den skal aldri stå med bena i vann. Fyller vi litt leca eller småstein i bunnen på potta gir det bedre drenering. Orkidègjødsel annenhver uke gir god vekst.

De tykke stilkene vokser oppover, og legger seg til siden etterhvert. Fra de liggende stilkene kommer det ofte nye skudd (kan sees i midten på bildet), og bladrosetter. Ludisia er også fin å dyrke i ampel.

Stiklinger

Ludisia er en av de enkleste orkidèene. Dette gjelder også muligheten til å ta stikling! Etterhvert som stilkene vokser vil de nederste bladene visne og falle av. Dette er helt naturlig for planta. Personlig liker jeg grove stilker, og bare partier. Jeg synes det blir mer rustikt og viser alder på en plante. Men kutter du av en stilk, blir det hurtig en ny plante. Noen har god erfaring med å sette i vann for roting, men det kan også settes rett i fuktig jord.

Et toppskudd av Juvelorkidè er bare å stikke i jevnt fuktig jord. Etter kort tid er det nye røtter og ny plante!

Etter blomstring kan blomsterstilkene knipes et par cm over bladene siden det ikke kommer flere blomster på denne. Deretter er det bare å fortsette med godt stell, og tilføre næring. En kraftig plante med nye bladrosetter vil gi god blomstring neste vinter!

De delikate små blomstene i hvitt har en gul midt

Orkidèen Cybidium som jeg skrev om her. tåler lavere temperatur og egner seg fint i hagen om sommeren.

De skinnende hvite blomstene med gul midt er en flott kontrast til de mørke bladene

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Mens vi venter på våren:-)

Innlegget Juvelorkidé — en lettstelt liten perle i plantesamlingen. dukket først opp på SkarpiHagen.

Svigermors tunge er en robust og villig plante, som lett kan bli flere. Med bladstikling, og minimalt stell, har jeg en ny plante i samlinga. Alt som skulle til var et brukket blad, som ellers kanskje hadde gått i komposten. Nå er det en ny fin plante i heimen!

Det tar tid med bladstikling på denne, men du verden så gøy når det lille skuddet titter frem. Her begynner også nyte røtter å synes. Snart på tide å sette den i potte

Å ta stiklinger er en gøyal måte å få flere planter på, og i tillegg er det gratis! Hvor gøy er det ikke å ta en liten plantedel å dyrke opp til en ny plante, helt fra bunnen av!?! Stiklingsformering (for private) var nok mer brukt i gamle dager, hvor tilgangen på planter ikke var så stor om i dag. I dag får vi kjøpt fiks ferdige planter, til en rimelig penge, nesten hvor som helst. Her skrev jeg litt mer dyptgående om stiklinger.

Det lille skuddet på bladstiklingen har vokst seg større. Nå er det på høy tid at denne kommer i potte

Denne fremgangsmåten (med vann) er ikke optimalt for en sukkulent, men det har fungert for meg noen ganger:-) En mer korrekt måte å ta bladstikling av sukkulent på, er å la bladet tørke noen dager for at snittflaten skal korke seg noe. Deretter stikkes bladet i en godt drenert kaktusjord, og vannes forsiktig.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

My way:-)

Når jeg tok denne bladstiklingen av svigermors tunge, var det mer tilfeldig enn noe annet. Morplanten som jeg skrev om her, hadde brukket et blad som jeg klippet av, og stakk i en vase med litt vann. vannet rakk 1-2 cm opp på bladet, og lite vann er nok nøkkelen. Bladet var dekorativt, og jeg bare lot det stå. I flere måneder sto det, før jeg mistenkte jeg at det var noe på gang. Når jeg løftet det opp var det jommen meg kommet et skudd, og en ny plante var på vei!

Her er det et godt skudd og flotte røtter. Her setter jeg den i veldrenert jord som jeg vanner forsiktig.

Det lille skuddet fikk utvikle seg godt før jeg plantet den nye planten i en potte med jord. Svigermors tunge liker en veldrenert kaktusjord, og gjerne med litt ekstra kalk. Drenering er superviktig for sukkulentene slik at vann ikke blir stående for lenge rundt røttene.

To måter å ta bladstikling av Svigermors tunge.

(Å sette i vanne er som sagt ikke optimalt.)

1. En bladstikling kan settes direkte i jord, og vannes forsiktig. Bladstikling av Svigermors tunge er en tålmodighetsprøve. Iallefall når jeg forsøker. Ofte tar det månedsvis før det kommer noe nytt skudd!
2. En rosett eller sideskudd er en mye raskere måte. På større planter ligger ofte sideskuddene helt oppe i overflaten på potta. Da er det lett å skjære løs en rosett, og lirke opp noe røtter. Denne rosetten plantes direkte, og begynner å vokse i løpet av kort tid!

Ulikt utseende med rosett- og bladstikling

Det er noe som er litt merkelig rundt stiklinger av Svigermors tunge. En stikling er alltid en genetisk kopi av morplanten. Dermed skal det også bli en identisk plante, ikke sant?

Et år etter er det blitt en fin plante, men med bladstikling vil ikke de nye bladene få gule striper… Det originale bladet er støttet med en pinne for at røttene skulle få feste. (sees bakerst med gule striper) Alle nye blader er helt grønne.

Når du tar en rosett, og dyrker videre på den, vil det alltid bli en ny plante med de karakteristiske gule kantene. Alle bladene vil normalt bli like i årene som kommer. Når vi derimot tar en bladstikling vil den nye rosetten, og nye bladene bli helt grønne og marmorerte. Uten gule kanter!! Merkelig?

Her er bladstiklingen med gult og nytt blad som er helt grønt. Dette skjer på alle de bladstiklingene jeg har sett av Svigermors tunge.

Det skal være identisk genmateriale, men plantene blir ganske ulike!

Blomster på Svigermors tunge

Svigermorstunge kalles ofte Bajonettplante. De lange spisse bladene kan lett sammenlignes med bajonetter og svigermors skarpe tunge:-) På latin heter den Sansevieria trifasciata. Utrolig robust plante. og en gang i blant blomstrer den som du ser under. Disse dufter fantastisk om kvelden!

Jeg synes blomstene til Svigermors tunge er fine, men duften er fantastisk!

Gøy å lage nye planter fra bunnen:-)

Innlegget Bladstikling — kun et brukket blad kan blir en ny plante. dukket først opp på SkarpiHagen.

Måke drivhustak er en rimelig forsikring, og noe jeg gjør jevnlig når snøen laver ned. Det blir fort tungt, og tyngre blir det om snøen får ligge. I tillegg vil snø som fokker seg i hauger, gi en svært skjev vektfordeling som kan skade konstruksjonen.

Taket på drivhuset tåler ikke allverden av snø og tyngde, og det blir fort noen kilo ekstra med all snøen

Siste tiden har det lavet ned med snø mange steder. Her hjemme har det i tillegg blåst endel, som igjen gjør at snøen fokker seg til skavler og fonner. For mange tak er kan det være skadelig med så mye ekstra vekt. Det er derfor lurt å svinge snøskuffa andre steder enn innkjørselen:-)

Forsiktig med snøskuffa så ramler snøen lett av. Det kan være store forskjeller i mengden med snø fra den ene til den andre siden

Mange drivhus er utsatt mot være og vind. Selv om det går bra en stund, vil det på et eller annet tidspunkt bli kritisk med all vekten. Starten på vinteren var veldig av og på, med frost og mildvær. Resultatet var at den første snøen frøs godt fast i takplatene på drivhuset. Med et «godt» feste og ru overflate legger all snø seg oppå dette uten å skli av, derfor må vi ut å hjelpe til med å måke drivhustak.

Ujevn vektfordeling

Når snøen laver ned og vinden blåser vil det fort bli store forskjeller på drivhustaket. På mitt drivhus er den ene siden en oppsamling i form av en snøskavl, mens det på andre siden kun er noen cm. I helgen var det altså en variasjon på noen få cm på ene siden til over en halvmeter dyp snø andre siden. Med så store forskjeller i vekt vil det kunne skape vridninger i drivhusprofilene.

Profilene på drivhuset her er solide, men det er grenser for hvor mye ekstra vekt de tåler.

Da jeg kjøpte drivhuset mitt vektla jeg sterke profiler, og ekstra solid konstruksjon. Drivhuset mitt skal derfor tåle bortimot orkan og stor belastning. Når det kommer til snø og tyngde tar jeg allikevel ikke noen sjanser. Husker vi på å måke drivhustak er det fort gjort. Alternativet med en kollaps ville vært fryktelig trist.

Etter måking er det lett og fint, det er i tillegg fint å få gjort en sjekk innvendig om at alt er i orden

Unngå at snøen legger seg

Mine foreldre har varme på hele vinteren. De bruker drivhuset til overvintring av sommerblomster. Med en grunnvarme på bare noen få grader vil all snø smelte, og renne av. For meg som lar hele drivhuset fryse er situasjonen litt annerledes:-)

Mengder med snø kan skape ugreie så det er lurt å fjerne noe før det blir for tungt

For litt siden skrev jeg litt om å huske å riste av busker og hekker som blir tynget ned av snøen her. Dette er for å unngå deformerte grener, og grener som brekker. Mange grener kan få en merkelig form om de holdes nede av snøen og det er ikke alltid de går tilbake til «normalen» når våren kommer.

Om ikke mange ukene er vi i gang igjen her, og da må drivhuset hode seg helt og fint gjennom vinteren:-)

Mengder med snø vil i seg selv gi mye ekstra tyngde, men verre blir det til våren når det kommer mer våt snø eller regn. Snøen vil samle opp vann som en svamp og blir blytung! Derfor er det viktig å fjerne snøen underveis når vi kan. Riste av busker og måke drivhustak.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Nyt den fine lyse vinteren:-)

Innlegget På tide å måke drivhustak for å spare konstruksjon og plater dukket først opp på SkarpiHagen.

Vinteren er fin tid for beskjæring, og sist helg fikk kirsebærtreet en runde med motorsaga!  Ikke ofte man går så grundig til verks, men nå var det nødvendig å fjerne noen større grener. I tillegg er det er flere fordeler med å beskjære midtvinters.

Kirsebærtreet henger litt over sittegruppen på sommeren, så nå fjerner jeg et par større greiner. Min nye motorsag som jeg nå ELSKER! i forgrunnen:-)

Jeg elsker nytt utstyr! Og sist helg fikk min relativt nye motorsag lufta seg. Denne fikk jeg av mine foreldre i fjor, og er til super hjelp for å fjerne litt større greiner oppe i trær samtidig som beina er godt planta på bakken. Balansering på toppen av en gardintrapp eller stige kan noen ganger være en risikosport. Den lille motorsaga er batteridrevet, har forlenget skaft, og med god kraft til å komme igjennom grener på bortimot 10cm i diameter! Da blir jo jobben både enkel og gøyal:-)

Den lille motorsaga er en herlig liten kraftpakke som eter seg igjennom tykke grener. Smågrenene tas med saksa og massevis nok til vaser inne

Kirsebær er etter min erfaring veldig greie å beskjære. Det bryter raskt nye knopper fra gammel ved, og i løpet av et par sesonger er det nye greiner på plass.

Kirsebærtreet står her med noen flotte grener som henger over sittegruppen. MEN ideen om å sitte med herlig bladverk over hodet fungerte ikke like godt i praksis… Rusk, rask, kirsebærblomster som visner, fugler som sitter å skiter, og sist men ikke minst alle de modne kirsebærene som klasker i bakken så safta spruter på sensommeren gjorde at det nå måtte beskjæres!

Den største grenen på kirsebærtreet gir et overheng for sittegruppen. Jeg elsket ideen men det ble i meste laget med rusk, rask, fuglemøkk og modne kirsebær:-)

5 fordeler + 1 bonus med vinterbeskjæring:

1. Sårflatene blør ikke, og de rekker å lukke seg ganske godt før sevja stiger. Om det er større greiner som kuttes kan det være lurt å smøre sårflaten med podevoks. Den forsegler såret, og hindrer sopp og råteangrep
2. Når våren kommer og sevja stiger blir greinene saftspent, og seigere å håndtere. Vinterstid er de tørrere, sprøere og dermed enklere å beskjære.
3. Mindre avfall! De bare kvistene uten løv er enklere å håndtere. Lett å klippe opp og kjøre i kompostkverna. De større grenene er fine i peisen etter å ha tørket litt.
4.  Mindre skader på omgivelsene. Når vi skal romstere med store greiner i hagen er det fort gjort å rive opp andre stauder og busker. Uansett hvor forsiktig vi er kan det være vanskelig å unngå. Om vinteren er det aller meste dekket av et beskyttende lag med snø. Andre busker er som regel bladløse, og da skal mye til for å ødelegge noe.
5. På vinteren er det lite annet å gjøre i hagen;-)Dermed får vi frigjort mer tid til våren.
6. Bonusen: Klipp av grener og fyll i vaser innendørs! En forsmak på våren i løpet av 1-2 uker i vase:-)

Tips:

Uansett årstid for beskjæring er det lurt å ikke la sårflatene være horisontale. Lar vi dem være skråstilt vil vannet renne av. Vann, snø og is som blir liggende på sårflater kan forårsake sopp og råte, som igjen kan skade treet.

Noen av de større grenene er nå fjernet, og det er finstussen som gjenstår. På vinteren er det enklere å beregne hva som skal bort side det ikke er blader som dekker

Grå monilia er en av årsakene til at dette, og mange kirsebærtrær blir stygge. Det er en soppsykdom som dessverre er vanskelig å bekjempe med midlene vi har tilgjengelig. grå monilia går på ulike steinfrukter, og forårsaker mengder med døde grener innimellom de friske. Alt av grener etter beskjæring bør behandles slik at de ikke komme i kontakt med andre steinfrukter. Dette er en sykdom som lett sprer seg. Har du andre steinfrukter i nærheten ville jeg brent opp alt av grener, og vasket saks og verktøy.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Etter beskjæring blir det mindre bøss på sitteplassen og mer luft inn i krona på treet.

Gøy i hagen året rundt:-)

Innlegget Tid for beskjæring — effektivt med motorsag:-) dukket først opp på SkarpiHagen.

Anthurium clarinervium med blader med perfekt hjerteform må vel være midt i blinken til Valentinsdagen? Den 14. februar har blitt en stor greie, også her i Norge. Produsentene og butikkene øser ut røde roser vi gir for å glede nære og kjære. En hardfør plante kan være et godt alternativ til en rød rose, og denne planta kan gi glede i flere år:-)

De perfekte hjerteformede bladene er utrolig dekorative. Blomstene derimot er mer morsomme enn pene

Anthurium clarinervium er en variant av flamingoblomsten som mange kanskje kjenner fra før. Flamingoblomst ser eksotisk ut med sine blomster, som nesten ligner plastikk. De skinnende blomstene er ofte å finne i litt skarpe farger som røde, grønne, hvite, rosa osv. Blomsten kan ofte skifte farge etter å ha stått en stund. Som snitt er det flamingoblomsten Anthurium andraeanum, som er mest vanlig.

Blomstringen er usedvanlig lang hos Anthurium, ofte står de i flere uker. Med ørlite stell vil de blomstre nesten kontinuerlig

Opprinnelse og stell

Anthurium er holdbare og robuste planter så lenge de ikke blir utsatt for kald trekk, eller lave temperaturer (under 15 grader). Siden den kommer fra Sør- og Mellom-Amerika er den vant med en jevn fuktighet i både luft og jord, men jeg har erfart at en lett tørk mellom hver vanning funker bra.  Min plante står i en veldrenert kompostjord med litt løv og torv.

Hos meg blir de dekorative bladene rundt 20cm fra topp til bunnen av «hjerte»

For å få fineste tegninger på bladene bør den ha en lys vokseplass uten sterk sol. Undervarme fra en panelovn, spesielt vinterstid, vil gi tørr luft som kan gi stygge brune flekker på bladene. Når jeg unngår tørr undervarme trengs det ikke noe mer luftfukting for å få denne planta til å fungere. Et par ganger i året får den seg en runde i dusjen under lunkent vann. Gjennom vekstsesongen gjødsler jeg med flytende blomstergjødsel en gang i uka. Vinterstid reduserer jeg dette til ca hver 3 uke.

Bladene kommer fra toppen av planta. Før de har oppnådd full størrelse ser de nesten kunstige ut. Når de er helt utvokst får de den fløyelsaktige overflaten

Slekta til Anthurium er kjempestor, med ca 700 arter, som hører hjemme i tropiske Sør- og Mellom Amerika.

Min erfaring

Jeg har hatt min Anthurium clarinervium i snart 4 år, og den klarer seg uten stort stell. Den koser seg i et østvindu, og får tidlig morgensol. Ingen undervarme! Den feilen har jeg gjort en gang, og flere blader ble ødelagt. Selvsagt kommer det nye blader, men det tar litt tid. Jeg tipper at det kommer 4-6 nye blader i løpet av året. Disse kommer fra toppen av planta, og etterhvert dannes det en liten stamme hvor luftrøtter kan titte frem. Hos meg kommer blomster og blader annen hver gang på A. clarinervium.

Blomstene på clarinervium er mer morsomme enn pene:-) Hver av de små samlingene av prikker er en blomst!

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Blomsten holder i noen uker før den er avblomstret og visner

Etterhvert som planten vokser og blir eldre, er det naturlig at de nederste bladene visner. Med stadig nye blader i toppen kan det hele bli litt topptungt, og jeg anbefaler derfor å støtte litt opp underveis. Et par blomsterpinner gjør alltid susen og gir en fin opprett form.

Anthurium klarer seg med ganske lite lys, men vil også redusere bladmassen om det blir for lite, de nederste bladene går ofte først.

Jeg synes det er kult når bladene på en plante har den største prydverdien. En plante kan blomstre i perioder, men bladene er som regel alltid der! På akkurat denne flamingoblomsten har bladene også en utrolig lang holdbarhet i vase. Det er litt råflott å klippe av, men til helt spesielle anledninger så kanskje….:-) Innimellom kan bladene fra Anthurium clarinervium fåes kjøpt i blomsterbutikker på lik linje med avskårne blomster.

Gøyal plante og blomst som er verd å prøve

Tips:  Her kan du lese litt mer om grønne luftrensere.

Happy Valentine og
Alle hjerter gleder seg!

Innlegget Anthurium clarinervium til alle hjerters dag dukket først opp på SkarpiHagen.

Hungeren etter vår er større enn på lenge, og jeg er iallfall klar for en forsmak! Noe av det enkleste er å plukke et knippe kvister fra kirsebærtreet å sette i vase. Etter bare noen dager titter det frem kirsebærblomster fra grenene, og vips er stua full av vårfølelse.

I vanlig romtemperatur titter blomsterknoppene normalt frem i løpet av halvannen uke

For et par uker siden skrev jeg om beskjæring av kirsebærtreet i hagen. Etter en slik beskjæring er det massevis av kvister som er proppfulle av knopper, og venter på våren. Det ville jo være fælt å ikke benytte seg av en slik skatt med vårfølelse:-)

I hver knopp er det 3-4 blomsterknopper. Det blir derfor fort en flott bukett

Etter at januar er over, kan mange ulike kvister tas inn til driving. Etter hva jeg har hørt, og erfart, vil kvister skyte best om de ikke blir klippet før vi kommer såpass utpå vinteren som februar. Her skrev jeg litt om forsythia i vase, og hvordan jeg gjorde det. Prosessen med kirsebærkvistene nå er akkurat likedan. Da tar det ikke allverden av tid for å få kirsebærblomster til å springe ut inne.

Jeg gir alle grener som tas inn en god varm dusj for å få knoppene til å åpne seg raskere.

Som regel funker det fint å bare klippe dem og sette dem innendørs, men jeg har et par tips som kanskje kan forkorte spiretiden og bedre utviklingen.

Treaktige blomster og kvister trekker vann best om de får et langt skråsnitt, før de settes raskt i lunkent vann og ren vase

To tips for raskere utvikling av kirsebærblomster

• Dusj med varmt vann. Da er det ikke kokende, men så varmt du selv ville orket å dusje i. En god varm dusj vil få litt fart på kvistene ved at det klebrige belegget som dekker knoppene løsnes. På den måten vil også være enklere for knoppene å åpne seg.
• Godt langt snitt. Her kreves det en god og skarp kniv, og stødig håndlag. Alle treaktige grener og blomster bør snittes slik at de vår størst mulig overflate som kan sørge for vannopptak. (Tryggeste måte er å spikke fra deg og ikke mot deg:-))

Det er noe helt eget med å fylle vasene, og stua med kirsebærblomster. Med temperaturen her hjemme tar det ca 2 uker før blomstene åpner seg

NB! Når du har blomster / kvister som står lenge i vase. Eks. kirsebærblomster som skal springe ut, bør kvistene snittes på nytt etter noen dager. Jeg ville anbefalt å bytte vann i vasen, og gi nytt snitt hver 5. dag. Årsaken er at det dannes bakterier i vannet, og på snittflaten til stilkene. Bakterieveksten vil igjen gjøre at de små tynne rørene som trekker opp vann i stilken blir tette. Gir du et friskt nytt snitt, ca 2cm ovenfor, vil de små rørene være åpne igjen og kunne trekke opp vann til blomstene. Dette gir lengre levetid, og bedre utvikling av blomstene.

Selv en liten kvist får plass. En eller flere små vaser sammen er flott.

Andre greiner som er fine å ta inn nå:

• Forsythia
• Spirea i ulike varianter
• Magnolia
• Kastanje
• Bjørk
• Lønn
• Frukttrær som plomme, eple og pære
• Selje med gåsunger er jo alltid fint:-)
• Blodrips
• Syrin

Med litt fruktblomster i vaser, vårsola som begynner å varme og lengre dager er vi på god vei til ny vekstsesong. Nå skal frøene og alle knollene preppes, klargjøres og snart i jorda.

De hvite kirsebærblomstene lyser opp i vårsola

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Nyt seinvintern!

Innlegget Kortreiste kirsebærblomster i vase = vårfølelse! dukket først opp på SkarpiHagen.

Grønnrenner fra oldemors, bestemors og mors vindu lever i beste velgående. Som en av de aller mest hardføre og enkle plantene er den fortsatt populær. Min grønnrenner er fra mamma, som alltid har hatt minst en plante hengende. Den er hyggelig å dele med andre, og nye planter lager du på et blunk!

Blomsterprakten er ikke årsaken til å dyrke grønnrenner, men de små hvite blomstene er søte når de titter frem. Noen ganger dukker det opp frø i etterkant som kan såes.

Clorophytum comosum er det latinske navnet på denne robuste planta som er i Aspargesfamilien. Grønnrenner er faktisk på NASA sin liste over planter med gode luftrensende egenskaper, og egner seg svært godt som stueplante. Denne rakkern er det nesten umulig å ta livet av, og har vært brukt som potteplante i generasjoner. Siden den er så enkel å formere, har den ofte holdt seg i familier gjennom alle år. Etter hva jeg har funnet ut så ble den første gang beskrevet på slutten av 1700-tallet.

I fjor hadde jeg en grønnrenner i drivhuset der den nærmest eksploderte. Nok fuktighet, varme og litt gjødsel gjør underverker, og de gule blomsterstilkene skyter i alle retninger.

Opprinnelse og vekstform

Opprinnelig kommer grønnrenner fra sørlige deler av Afrika hvor den lever i tropiske områder. Vekstformen er i frodige rosetter, med spisse blader som buer seg elegant i alle retninger. Grønnrenner skal kunne bli ca 60cm høy, men i potte har jeg sjelden sett den noe særlig høyere enn 20-25 cm. De lange gulaktige blomsterstilkene skyter også ut i alle retninger, og kan bli rundt 70 cm lange. Her kommer det små kritthvite blomster. I nesten alle endene dannes det små planter som etterhvert kan klippes løs, og plantes for seg selv.

På enden av blomsterstilkene dukker det som regel opp små planter. Når de er store nok, og røttene titter frem, kan de klippes av og plantes i egne potter.

I naturen vil de lange skuddene strekke seg ut fra morplanta. Når de nye småplantene utvikler seg, og blir tyngre, vil de lande på jorda hvor de setter røtter. På denne måten vil det etterhvert etablere seg områder som tettvokste med grønnrenner. Røttene på grønnrenner er kraftig fortykkede, og inneholder mye veske. Den bør få tørke litt opp mellom hver vanning. Svakheten er om de blir stående i vann, da råtner røttene raskt. 

De nye småplantene kan klippes av og blir raskt nye grønnrenner. For å få dem raskt i gang setter jeg dem en uke eller to i et glass vann for å aktivisere røttene.

Stell og lys

Grønnrenner er superenkel å stelle! Den har ikke store krav (om den ikke blir overvannet), og vil kunne klare seg med lite tilsyn. Når det er sagt, vil en plante alltid sette pris på som får litt stell og kjærlighet for å bli fin.

• Plassering i vanlig romtemperatur er supert
• Det sies at de kan klare seg med like mye dagslys som vi trenger for å lese, så den kan godt plasseres litt inne i rommet. Unngå sterk sol
• Lett tørk mellom hver vanning
• Flytende gjødsel, spesielt i vekstperioden
• Flotte på en skyggefull plass ute om sommeren

De nye plantene utvikler raskt nye røtter før jeg planter dem i egne potter med veldrenert jord. Jeg lar vannet såvidt dekke røttene og ikke oppover plantene.

Formering kan skje med frø eller stikling

På de lange blomstersilkene sitter det spredte blomster som enkelte ganger setter frø. På endene av de samme stilkene dukker det opp nye små planter, som kan klippes av når røttene begynner å utvikle seg. Da er det bare å plante rett i en potte med fuktig veldrenert jord. Etter min erfaring går hele rotingen raskere, om de får noen dager i et glass med vann før planting.

De nye plantene har utviklet flotte røtter og er klar til å plantes

Ulike varianter

I dag finnes det flere varianter på markedet. Enkelte har mer kompakt vekstform med vridde blader. Grønnrenner finnes også i helt ensfarget grønn, men den mest vanlige er kanskje den variegerte (grønt og hvitt bladverk). Alle er lettstelte og enkle å ha med å gjøre.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

En herlig lettstelt plante med mange uttrykk

I vente på våren…

Innlegget Husker du den gode gamle grønnrenner? dukket først opp på SkarpiHagen.