Tid for å plante blomsterløk nå?? Det oppleves nærmest uvirkelig at sommeren allerede er over, og at vi går ubønnhørlig mot høsten. At sommeren har vært utrolig flott gjør det litt enklere å gyve løs på høstens oppgaver; plante blomsterløk av krokus, tulipaner og påskeliljer er kanskje den beste investeringen, og ikke minst troen på en ny vår som kommer før vi vet ordet av det:-)

Tulipanløk plantes nå for god blomstring til neste vår

Ofte glemmer jeg å plante blomsterløk i tide, og ender opp med å kjøpe de restene som blir liggende igjen ute i butikkene, hvilket ikke så lurt. Hos leverandørene oppbevares knoller og løker som regel med optimal temperatur og luftfuktighet. Når de ankommer butikkene er de oftest i god form, men blir de liggende ukesvis ute i butikkene vil det ofte være for varmt og tørt, dette går fort utover kvaliteten!

Black parrot er en tulipan jeg plantet for mange år siden. Gode løker som får bygge seg opp igjen etter blomstring gjør at den kommer trofast igjen år etter år.

Varm og tørr luft tærer fort på reservene, og gjør at en opprinnelig frisk blomsterløk skrumper inn. Naturlig nok gir dette er mye mindre krefter til vårens blomstring, som i enkelte tilfeller kan utebli helt. Får vi derimot satt i jorda nå, altså så tidlig som mulig vil de holde best mulig kvalitet. De vil rekke å sette røtter, samt forberede et skudd som er i gang med den første vårsola! Får løkene høsten på seg i bakken er de også bedre rustet til å klare vinteren.

Pinseliljer kommer litt senere, og har en fantastisk duft som fyller hagen på våren

Mitt råd er; ikke vent! Gå for best utvalg og kvalitet nå!

Når du skal plante blomsterløk er det noen ting å huske på som jeg skrev litt om her.

• Plant 3 ganger dybden av løken
• Plantes i godt drenert jord
• Sett løken riktig vei.

NB! Legges løken på siden eller plantes feil vei vil den som regel komme opp allikevel. Den kan bruke litt lenger tid på å finne veien, og dermed gi noe senere blomstring. Er du bevisst på dette kan blomstringen forlenges ved å plante løk litt forskjellig i en gruppe.

Det blir fort en fin gruppe med Vårpryd om de trives. Plant gjerne de små løkene i plen nå.

Hvor skal jeg plante vårblomstrende løk?

Når du kjenner hagen din godt er det noen steder som utmerker seg, og er bedre egnet enn andre. Et par tips jeg vil trekke frem er:

Det er mange spennende sorter tulipaner på markedet. disse får vi normalt ikke tak i på våren, og må handles nå. Her er nok en sort jeg har plantet og mistet navnet på…

1. Forsøk å husk hvor i hagen snøen blir borte først. Der bakken blir bar tidlig vil en gruppe løk være perfekt. Når sola får godt tak og telen er borte, blir jorda varm på et øyeblikk. Telefri og varm jord er startskuddet for de forventningsfulle skuddene på blomsterløk som ligger å venter.
2. Tenk at bladverket bør stå igjen etter blomstring for at løken skal få bygge opp reservene igjen. Dette kan bli stående utover sommeren, og er ikke pent. Plant derfor blomsterløk mellom stauder, og planter med store blader. På den måten skjules bladverket fra ulike vårblomstrende løkplanter, og de kan visne ned i fred og ro. Her viste jeg en litt alternativ måte å rydde i bladverket etter blomstring.

Den lille villtulipanen «Tarda» er hardfør og sprer seg lett i hagen.

Vårens blomsterglede planlegges nå:-)

Innlegget Husk å plante blomsterløk nå for neste års vårblomstring. dukket først opp på SkarpiHagen.

Med blomster i vase er det enkelt å flytte sensommerhagen inn i stua! Finn vaser og glass, og fyll opp med alle de gode metta fargene som finnes ute nå. Jeg tok en runde i hagen for å fylle 3 vaser som ble kjøpt på salg i for, men endte opp med et helt annet blomsterarrangement enn opprinnelig tenkt!

Utgangspunktet var at jeg ville finne noen enkle blomster til disse tre vasene

Jeg har nesten alltid en idé som utgangspunkt når jeg skal sette opp en bukett eller dekorasjon, men veldig ofte ender jeg opp med noe helt annet. De individuelle forskjellene på blomster og annet levende materialer tar deg raskt i den ene eller andre retningen. En blomst har personlighet, stilken kan ha en helt spesiell krumning og vinkelen på «nakken» er ulik fra blomst til blomst.

Her plundra jeg litt med en grein fra vrihassel. Istedenfor å tvinge den dit jeg ville, var det bare å finne på en annen vri:-)

Så lenge vi jobber med organisk materiale er det ingen fasit, og individuelle variabler utgjør halve moroa. Forsøk å se potensiale i blomstene, og la dem få spillerom innenfor de rammene du tillater. Denne gangen endte jeg opp med maksimalisme utover hele stuebordet!

Etter at de første blomstene er satt i vase var det tid for å finne flere, Cosmos, Kjempeverbena, Georginer og noen strå.

Arrangementet:

Etter å ha fått vrihasselgrenen på plass måtte jeg revurdere hele greia. Den ville nemlig ikke stå i den retningen jeg ønsket meg! Med en «vrang» grein dukket plutselig en annen mulighet opp i en form som kunne ligge utover bordet. For å få det til å henge sammen måtte jeg bruke noen bittesmå gamle medisinglass. Små glass og flasker er perfekt til mindre blomster i vase som kan settes utover.

Etter hvert som blomstene blir snittet og kommer i vasene tar det form. Jeg lar dem stå i ulike høyder og retninger, men beholder den skrå overlinja ned mot bordflaten

Det vi putter i vase har ofte ulik holdbarhet, men bruke du flere småvaser er det enkelt å bytte ut noen elementer uten å ødelegge resten av arrangementet!

Etter at alle blomstene er satt inn la jeg noen lange strå innimellom for å forsterke og stramme opp overlinja. Dette gir en litt strammere form selv om det er mange små elementer.

Blomster i vase behøver ikke være så komplisert. Det er ikke nødvendig tenke så mye på teknikken så lenge du finner, og setter sammen, akkurat det du liker! Plukker du fra sensommerhagen må det bare bli bra! Nå er det massevis av herlige farger i blomster og bladverk som gir spennende kombinasjoner:-) Det enkelte ting som er ufravikelig: Et godt snitt, ren vase med rent vann og ikke blader og rusk i vannet! Dette er for holdbarhetens skyld som jeg skrev om her .

Sett rett ovenfra er arrangementet ganske smalt og holder seg innenfor mine tenkte linjer. Jeg har også holdt meg nogenlunne til samme del av fargepaletten.

Raidet jeg hadde i hagen endte opp med denne listen av blomster jeg brukte i arrangementet:

• Vrihassel
• Pyntekorg
• Sjokoladekosmos
• Rose «Heritage»
• Dvergslirekne
• Georgine
• Kjempeverbena
• Pelargonium
• Kløver/Oxalis
• Kjempesøtgras (strå)

Noen kombinasjoner synes jeg er magiske. Her er Austinrosen «Heritage» og sjokoladekosmos.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Fyll det du har av vaser og ta alle fargene inn for maksimal fargeterapi!

Innlegget Flytt sensommerhagen inn med blomster i vase. dukket først opp på SkarpiHagen.

Stell av kaktus er ganske enkelt hvis vi tar hensyn til årstidenes temperatur, og tilgangen på vann. At kaktus trives under kummerlige forhold uten lys og vann er tullball. Vil du ha en kaktus til å trives er riktig mengde lys og vann like viktig som for alle andre planter. Nå er tiden inne for at mine kaktus skal forberedes på vinterdvalen, og skal få tørke opp.

Jeg bruker leirkrukker på mine kaktus. Det krever litt mer vanning siden jorden tørker ut fortere enn om vi bruker plastpotter. I disse dager er leirpotter en fordel.

Etter en stund med kjøligere vær og mye nedbør har kaktusen fått mer enn nok vann. Gjennom vekstsesongen vanner jeg godt, men med kjølig og fuktig forhold som høsten gir må det gid ly. Kjølig og fuktig er farlig kombinasjon for sukkulentene våre, og kan raskt gi råte. Rothalsen; det vil si overgangen mellom rot og resten av planten er etter min erfaring mest utsatt for angrep av råte.

Jorden må ha svært god drenering, eller vekstmediet bør være mineralsk for å unngå råte.

Med fallende temperaturer er det ekstra viktig å la jorda til kaktusen få tørke opp. Er jorda fuktig ved lave temperaturer vil det nesten garantert oppstå råte.

Mine kaktus er plassert under et takutspring på sydveggen, her er de beskyttet mot mesteparten av regnet. Men med siste tidens sidelengs regn hjelper det ikke stort med tak over. Mine forberedelser nå er å stoppe vanningen (både frivillig og ufrivillig vanning), og flytte dem ordentlig under tak. Stell av kaktus under vinterdvalen er enkel:

• Lyst som mulig
• Temperatur på ca 5 grader
• Ikke vann

Bladkaktus liker mye mer fuktighet og varme for å trives siden de kommer fra mer tropiske områder. Her er en av mine Epiphyllum fra i sommer. Disse får heller ikke så kjølig overvintring som de «vanlige» kaktusene

Les mer: Grep for å få kaktus i blomst

Vinterdvale

Om ikke lenge risikerer vi nattefrost her på Østlandet, og alle plantene som ikke tåler frost skal inn. Vinterdvalen er et uhyre viktig ledd i stell av kaktus, og årssyklusen. Under hvileperioden dannes nemlig anleggene for neste års blomstring.

Her er frukt og en knoppanlegg som ikke sprang ut i sommer på en av mine Echinopsis

Mange av dere følger meg sikkert på instagram. Her har jeg delt og vist de aller fleste av kaktusen mine som har blomstret i sommer, samt litt kjappere enklere oppdateringer.  Med riktig stell av kaktus gjennom vinteren vil de nesten garantert gi en utrolig blomsterprakt neste sommer, så det er bare å glede seg:-)

Man må jo bare elske kaktus i blomst, Her er en variant av Parodia

Årets varme sommer her på Østlandet har vært perfekt for sukkulenter og kaktus. Med mye sol og lite nedbør har det vært enkelt å ha kontroll på vanningen. Når det er varmt og solrikt vanner jeg faktisk kaktusene mine nesten hver dag og gjødsler innimellom. NB! viktig at overskuddsvann har mulighet til å renne bort. De må ha en potte med hull i bunnen og ikke stå på en skål utendørs. En veldrenert jord eller et mineralsk vekstmedium er perfekt for kaktus.

Her er en Echinopsis subdenudata fra i sommer:

Myte om kaktus

Tåler kaktusen alt? Jeg får ofte spørsmål om planter som skal kunne klare seg under nesten umulige forhold. En plassering uten lys vil aldri fungere for en plante. Vi kan jo stille spørsmålet tilbake, er det nødvendig at vi puster? Tiden vi klarer å holde pusten er individuell, men en ting er sikkert: er vi uten luft lenge nok så dør vi. Kaktus, og for så vidt sukkulenter, er en plante som kan bruke lang tid på å dø. Derfor vil den ofte kunne stå relativt lenge under svært dårlige forhold før de kollapser. Får de gode forhold belønner de oss derimot med herlig blomstring og god vekst i mange år.

Blomstringen er spektakulær både i størrelse og form.

Planlegg for neste sommer:-)

Innlegget Litt stell av kaktus nå gir trygg overvintring. dukket først opp på SkarpiHagen.

Hva gjør du med vinterstell og overvintring av oliven? Det er et av spørsmålene jeg ofte får. Mange sliter med å få til overvintringen av disse middelhavsplantene uten at plantene dør, eller at bladene raser av. Jeg pleier å si at det er bare å etterligne en middelhavsvinter så godt vi kan!

Snødekt oliven er ikke noe problem på våren. Blir det frost over tid og mer enn 2-3 minus tar jeg dem inn igjen.

Oliven vokser blant annet rundt Middelhavet. For å etterligne en middelhavsvinter må vi sørge for en kjølig lys vokseplass med passe luftfuktighet, og lett fuktig jord. Ikke mange Norske hjem har denne kombinasjonen, men det er allikevel noen ting vi kan gjøre for å nærme oss. Jeg er heldig og har et rom som utelukkende brukes til overvintring av planter. Her holder jeg en temperaur på 5-10 grader. Det er store vinduer som gir lys, og en luftavfukter sørger for en luftfuktighet på 65-70 %. Eneste jeg må passe på er å vanne jevnlig. Blir jorda eller lufta for tørr, kastes bladene på oliven ganske raskt.

Min eldste oliven har jeg hatt bortimot 10 år og er blitt et solid lite tre. Her står den blant Kjempeverbena og Vierhortensia.

Mine oliven setter jeg ut i hagen ved påsketider som jeg skrev om her, og de tas inn rett før frosten kommer. De tåler fint 2-3 kuldegrader i korte perioder i forbindelse med en natt eller lignende. Jeg vet om en oliven som så vidt har klart seg ute en hel vinter i Oslo for noen år siden, men den ble aldri seg selv igjen. Oliven er den av mine eksotiske plantene i krukke som får lengst sesong ute.

I vekstsesongen kan oliven få grener på bortimot en halvmeter. Grenene er fine å bruke i dekor og buketter.

Overvintring av oliven inne

Mange jeg kjenner forsøker å overvintrer oliven ved å ta dem rett inn i stua. Denne overgangen blir et sjokk for plantene, og etter en stund vil de ofte kaste mesteparten av bladene. Da ligner de ikke stort på de frodige og tette buskene vi tok inn. Vårt inneklima er nemlig for varmt og tørt. Plusser vi på korte dager, og lite lys er vi dømt til å mislykkes.

Sist vinter fikk denne en tørke, og alle bladene ramlet av. Kraftig beskjæring stimulerer planten til å skyte nytt, Uten beskjæring vil det som regel kun bli litt grønt i tuppene på lange bare grener.

Mulig løsning

Har du et kjølig soverom, entré et trekkfullt vindu eller lignende, kan det være løsningen. Med en lavere temperatur er lysbehovet litt mindre, og det kan være nok med få timene dagslys vi har gjennom vinteren. Er temperaturen litt lavere vil luftfuktigheten normalt være høyere. Et alternativ er å dusje med jevne mellomrom. Setter du en dusjeflaske i nærheten er det enkelt å innarbeide en rutine med å gi den et par dusj når du går forbi. Høyere luftfuktighet er også bra for oss mennesker under overvintringen…

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Etter kort tid er det massevis av nye skudd. Tuppes disse et par ganger blir den nye kronen tett og fin

Balansen mellom lys, temperatur og fuktighet er nøkkelen for å lykkes med overvintring av oliven.

Huskeliste:

• Så kjølig som mulig, og i alle fall unngå å sette i nærheten av varmekilder
• Jevnt fuktig og dusj ofte
• Så lyst som mulig, bruk gjerne tilleggslys

Oliven

Oliven er en plante de aller fleste kjenner godt og har et forhold til. Hele vår og forsommer får vi kjøpt dem som både store og små. Ofte er de oppstammet med en tett fin krone. De mattgrønne bladene med grågrønn underside og lys bark er både dekorativ og lettstelt; så lenge den står ute på sommeren. Med en god overvintring av oliven vil de ofte sette små klaser av gulhvite blomster, i sjeldne tilfeller blir det oliven her hos oss. På min eldste oliven får jeg noen ganger kart, som alltid detter av utover sommeren.

Etter en god overvintring vil oliven belønne med masse hvite blomster om våren

Ikke gi opp selv om de kaster mye blader gjennom vinteren. Klippes oliven kraftig tilbake vil den som regel skyte massevis av nye skudd, hvis det er liv i rot og stamme. Beskjæringstidspunkt er tidlig vår. Du kan pirke forsiktig i barken for å se om det er grønt, og er det grønt er det håp:-)

De små hvite klasene kommer ut fra bladfestene. Plutselig er hele krona full av blomster

Hele sommeren trives oliven godt på en solrik plass med jevn fuktighet og litt gjødsel en gang i blant. Grenene kan vokse opp mot en halvmeter. (allefall hos meg) Har du lyst til å bruke olivengrener i buketter og dekorasjoner er det ikke noe problem å klippe av. De skyter bare nytt og tettere hvis du kniper toppene eller klipper av grener. Oliven kan med fordel beskjæres jevnlig for å holde fasongen.

Mitt minste olivetre på ca 20cm høyde

Fortsatt stund igjen til overvintring av oliven.

Innlegget Slik gir jeg det beste vinterstell og overvintring av oliven. dukket først opp på SkarpiHagen.

Gøyale vaser kan man sjelden få for mange av. Da jeg var på messe for litt siden kom jeg over en annerledes vase fra Bjørn Wiinblad Denmark. Selvsagt klør jo jeg i fingrene etter å få leke litt med en ny vase. Med et lekent og blomstrende uttrykk på vasen er det gøy å kunne dekorere, og se hvilke blomster som kan passe.

Blomsterhode vase fra Bjørn Wiinblad Denmark er dekorativ både med og uten blomster. Alle hullene gir støtte til ulike blomsterstilker

Min umiddelbart idé var å sette på en hatt, men det ble mer som en erstatning for håret. Jeg ser at det er uendelig mange muligheter til å arrangere blomster på dette lille hodet. Med ulike blomster og sesongsvingninger vil den kunne få mange ulike ansikter og uttrykk.

Jeg bruker tynne hengepilgrener og fletter en krans som skal holde blomstene på plass

Jeg lar noen av grenene gå inn i huller på siden for å låse hodekransen fast og stabilt

Plantelisten er enkel:

• Tynneste pilegrener
• Syrinhortensia
• Cosmos
• Parykkbusk blader
• En bit av Cobaea scandens

Når hodekransen er klar begynner vasen å endre uttrykk

Alle hullene i denne vasen gir massevis av muligheter for støtte til blomster i ulike vinkler og høyder. Dette blir lignende et arrangement som jeg skrev om her. Ren vase, snitting osv. kommer vi aldri utenom.

Det er ikke mange blomstene som trengs for å gjøre noe gøy her

De siste årene er det flere produsenter som har fokusert på litt annerledes vaser. Ulike former for støtte til blomstene gjør at vi kan sette dem sammen slik at hver blomst får større rolle i arrangementet. I tillegg har en av trendene vært buketter som er «tilfeldig» satt sammen. Dette er godt miksede buketter, og ofte med kun en blomst av hver art.

Ved å fylle på med syrinhortensia dekkes topplokket fort innenfor «pannebåndet»

Dette er en annerledes vase, med ganske typisk uttrykk for Bjørn Wiinblad, som faktisk ville faktisk vært 100 år i dag! Han ble født 20. september i 1918 og var en Dansk kunstner med maling, illustrasjon og keramikk som uttrykksformer. Hans helt egne frodige stil kjennes lett igjen med mye bruk av ansikter og blomstermotiver. Wiinblad har mange motiver til ulike skåler og flotte vaser. Perfekte til både potteplanter og avskårne.

Noen enkle Cosmos pynter opp og stikkes bare innimellom hortensiaen og med et par cotinus blader på snei dras fargene mot burgunder, Pass på at alle stilker rekker ned til vannet i vasen.

På Bjørn Wiinblad sin 100- års dag er det hyggelig å kunne vise frem en annerledes vase og en artig bruksmulighet For ordens skyld; dette innlegget er ikke sponset.

En liten gren med klokkeranke viklet rundt og vips! Ferdig og klar til fest:-)

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Gratulerer med dagen!

Innlegget En annerledes vase fra Bjørn Wiinblad Denmark med mange ansikter. dukket først opp på SkarpiHagen.

Ficus carica eller ekte fiken er en populær plante som vi får kjøpt fra tidlig vår og utover sommeren. På en terrasse eller balkong vil den stortrives, og noen ganger gi kjempegode fikener. Det flotte og frodige bladverket holder seg helt frem til høsten, men normalt tåler den ikke en Norske vinter utendørs. Derfor er det snart tid for å overvintre fikentre inne.

Min store fiken står plantet i et bed i vinterhagen. Senhøsten kastes alle bladene før overvintring.

Begynner fikentreet å få gule blader som detter av nå, er det ingen krise. Det er bare et signal om at den forbereder seg på overvintringen. Fiken er ofte bladfellenende når det blir kjølig i lufta, og det gjør hele overvintringen enklere. Uten blader er det nemlig ikke like stort behov for lys siden veksten står stille. Ved hjelp av temperatur og vanning vil vi kunne holde den i sjakk frem til våren. Da er det knopper som brister og bladsprett som forteller at det skal vannes godt, og ha så mye lys som mulig.

Etter en god overvintring vil det ofte komme anlegg for frukt i bladfestene. Sees her som en liten knopp. Hos meg kommer det både på års- og fjorårsskudd.

Fikentre kommer fra middelhavsområdet akkurat som oliven jeg skrev om her, og vil du overvintre fikentre er det ganske like betingelser som gjelder.

• Kjølig 5-10 grader
• Lett fuktig jord uten å være våt
• Lys er ikke like viktig så lenge vi opprettholder lav temperatur, og den har mistet bladene. Husk å sett den så lyst som mulig når våren kommer, slik at de første bladene får en god utvikling

Etter ferien i sommer var dessverre noen av fikenene i overkant modne… De som blir tatt i tide er søte og gode.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Fikentre i interiør

Fikentre har vært utrolig populært de siste årene. Mange interiørkonsulenter og stylister bruker disse flotte plantene i ulike interiørsammenhenger. Foto av interiør for reklame, eller artikler til interiørmagasiner kan ofte ha et fikentre. Det er dekorativt og ser veldig flott ut, men det kan også være litt misvisende. Ofte er det vanskelig å få fiken til å trives inne i varm stue, spesielt på vinteren.

Fiken er delvis en klatrende plante, og her har jeg ledet et par grener langs en bærebjelke i vinterhagen. Dette gir et frodig uttrykk og naturlig skygge for varm sol

Å overvintre fikentre i stuetemperatur vil som regel resultere i lange strantete skudd, og spinkle blader. Erfaringsmessig får vi fort utøy som spinnmidd, trips og annen sykdom på planten under et vinterlig stueopphold.

De samme bladene som over, men fra innsiden. Ikke rart at disse plantene er blitt så populære med et så flott bladverk

Jeg har flere fikenplanter, og den største er en diger busk som er plantet i vinterhagen for en del år siden (sees over). Hver gren har tilvekst på godt over en meter i året så denne beskjærer jeg kraftig hver høst. I fri dressur vil det bli et virvar av grener så jeg ikke får lukka døra for vinteren. Den står plantet i dyp jord med god drenering og masse plass til røttene.

Fikentre begynner å miste blader når det blir kaldere i lufta. Etter overvintringen vil den skyte nye blader.

Fjorårets overraskelse

I fjor tok jeg noen stiklinger av min store fiken. Det ble flere små planter hvor jeg behold et par selv, men den ene planten glemte jeg faktisk i drivhuset forrige høst. Den var gravd ned i det ene bedet. Uten varme og etter en kald vinter med mange kuldegrader, oppdaget jeg i våres at det var liv i den lille tassen. Å kunne overvintre fikentre i et uoppvarmet drivhus hadde jeg aldri trodd at skulle gå, men det finnes tydeligvis unntak. Det viser også at noen av fikenplantene er veldig hardføre og kan tåle litt frost.

Nyt høsten!

Innlegget Snart tid for å overvintre fikentre. dukket først opp på SkarpiHagen.

Bladkaktus og arter av Epiphyllum har fasinert meg i mange år. Ofte er plantene rufsete og lite tiltalende med uregjerlige blader/grener i alle retninger, men når de blomster må vi virkelig stoppe opp. Størrelse, form og noen ganger duft på blomsten er den rake motsetningen av rufsete.

De fantastiske knoppene rett før de springer ut, Det er verd å sitte oppe for å se dem åpne seg. Foto: Anna Elisabeth Flinstad

Blomstene på Epiphyllum er ofte digre, og utrolig detaljerte med kronblader som ligger lag på lag. Noen av dem har i tillegg en herlig duft. I fjor var jeg så heldig å få stikling fra min kollega som har en Epiphyllum oxypetalum. Hun har også tatt bildene over da morplanten blomstret. Dette er en av kaktusene som ofte blir kalt for «nattens dronning». Navnet blir brukt siden hver enkelt blomst åpner seg på kvelden, og holder kun en natt. Før neste dag starter har de normalt klappet sammen.

Den originale «Nattens dronning» er Selenicereus grandiflorus.

Min lille stikling som akkurat hadde satt skudd og antydning til blader på sensommeren i fjor

Den lille stiklingen som besto av tre små «pinner» har virkelig brukt sommeren godt, og blitt en flott plante. Håpet mitt er at den neste år skal kunne gi meg blomster. Mesteparten av sommeren i fjor ble brukt på å utvikle røtter, og noen få blader. Etter en overvintring i en vinduskarm uten undervarme ble den satt ut i drivhuset i våres. Her har den hatt en formidabel vekst, og nå skal den inn for ny overvintring.

Det er ikke så mye som minner om de tre pinnene, på bildet over, som var stiklingen i fjor!

Vekstmedium

De fleste bladkaktus Epiphyllum er epifytter og vokser oppe i trærne.  For litt siden skrev jeg om en annen morsom epifytt her. I grenfestene på store trær samler det seg løv og annet rusk og rask som formuldes, og her kan de vokse. Som epifytt har de derfor noen krav til vekstmedium, det skal være lett og luftig med svært god drenering. Etter min erfaring er en blanding av mose, grov torv, litt bark, evt. kull og vissent løv en god miks for å holde planten på plass og røttene fuktige uten å være våte.

Blomstene er som lange trompeter som kommer fra areolene (der piggene sitter) på siden av bladet. Utrolige detaljer i blomsten, og med en mengde støvbærere. Foto: Anna Elisabeth Flinstad

Epiphyllum kommer fra tropiske områder i Mellom-Amerika, og liker derfor ikke kulda så godt. En Norsk sommer ute i halvskygge vil gjøre underverker for en Epiphyllum, men overvintringen fungerer best hos meg på rundt 12 grader. Jeg har forsøkt å overvintre for kjølig og mistet flere. En vinduskarm uten undervarme, eller et kjølig soverom fungerer godt. Jeg holder mine bladkaktus veldig lett fuktig med kun en anelse vann i hvileperioden så de ikke skrumper inn.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Min gamle bladkaktus står ute i halvskygge, og har mengder med blomster hver eneste sommer.

Jeg har en rød bladkaktus som jeg har hatt i bortimot 25 år. Den har ingen duft, men er til gjengjeld overlessa med skinnende røde blomster på ca 15cm i diameter hver sommer. Jeg fikk akkurat tips om at dette er en Disocactus ackermannii som også er en epifytt fra omtrent samme område. Voksemåte og betingelser er derfor ganske identiske. I motsetning til Epiphyllum oxypetalum vil hver blomst på denne stå 4-5 dager, og i sommer har den hatt bortimot 30 spektakulære stk!

Herlige kaktus:-)

Innlegget Stikling fra bladkaktus Epiphyllum oxypetalum skyter fart. dukket først opp på SkarpiHagen.

Høst og vinteroppbevaring av planter kom brått på når gradestokken krøp under nullpunktet flere ganger siste dagene. Kalenderen sier at det start er tid for å pakke ned hagen, men jeg vil liksom ikke akseptere det før kulda kommer snikende på natta. Plutselig ble det hastverk…

For 14 dager siden var vinterhagen åpen og ingen frost i sikte…

En strålende varm sol på dagtid og netter med frost er ikke noen godt kombo for våre sommerblomster som skal overvintres. Blir plantene utsatt for frost kan det gi en knekk så de ikke klarer overvintringen. Jeg har en hel del planter som trenger frostfri vinteroppbevaring, så det blir trangt om plassen.

Fuchsia er på vei inn, men det er trist å skulle klippe av alle blomstene når de står som flottest

Netter med klar himmel gir ofte rim og frost på bakken selv om gradestokken holder seg rett over null grader. Førstehjelpen kan være å legge over et tynt teppe over plantene, eller å få satt krukkene under tak. I tidlige morgentimer ser jeg at det er kun deler av hagen som har fått frost, men jeg tar ingen sjanser. Mesteparten sommerblomster i krukker blir nå båret innunder tak for beskyttelse, og klargjøres nå for vinteroppbevaring.

Her er plantene i kø for å komme inn i vinterhagen. Jeg klipper og renser bort alt som er av visne blader og blomster for at det ikke skal være grobunn for mugg og råte.

Tøffe prioriteringer

Høsten er samtidig tiden for tøffe prioriteringer.

• Er det alle planter som skal overvintres?
• Når jeg har flere av en sort, hvor mange skal overvintres?
• Om planten ikke har blitt fin, eller har vokst ugreit i sommer. Skal den få være med inn?

Alle disse vanskelige valgene…. jeg for min del sleper inn det aller meste som det er liv i og klarer ikke velge:-)

Første steg er å få alle plantene inn under tak. Deretter er det klipping og rensing før vinterdvalen. Pelargoniaplantene lar jeg få beholde blomstene, siden de holder seg godt på plantene. Blomstene klipper jeg av etter hvert og setter i vase inne.

Det er finnes unntak av planter som klarer en og annen frostnatt. Oliven som jeg skrev om her, får stå litt til. Det samme gjelder en vindmøllepalme (Trachycarpus fortunei) som jeg har hatt en del år. Disse tåler litt frost og får derfor en lenger sesong utendørs.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Siden det kommer frost i natt er det bare å klippe av alt som er av blomster og sett i vaser inne.

Georginer og andre knoller.

Så lenge det er sporadiske netter med frost lar jeg alle knoller stå ute. Under jorda er knollene godt beskyttet en stund til. Jeg lar georginer og begonia får stå ute til bladverket har blitt vissent, eller klappet litt sammen. Det skjer ganske umiddelbart etter at de har vært utsatt for frost.

Bonusen er en siste runde med georginer i vase. Herlig å kunne fråtse sånn på tampen av året.

Så lenge det er mulig, klipper jeg av blomster og tar inn i vaser. Det er ingen mening i å la dem stå ute å bli ødelagt av frosten.

Min mormors gamle georginer fikk jeg for snart 20 år siden. De belønner fortsatt med mengder av blomster hver eneste sommer

Jeg er heldig og har et planterom eller vinterhage som jeg bruker til vinteroppbevaring av planter. Dette er et av mine viktigste rom i huset som jeg ikke kunne unnvært! Her kan jeg holde en temperatur på 5-10 grader og overvintre det meste under lyse forhold. Et hvilket som helst rom som kan holdes kjølig vil fungere utmerket. Da jeg bodde i leilighet i gamlebyen i Oslo snakket jeg med naboene og fikk lov å fylle trappeoppgangen med planter. Det finnes ofte muligheter å tenke litt kreativt rundt vinteroppbevaring.

Kampen mot kuldegradene:-)

Innlegget Høst og vinteroppbevaring av planter, slik gjør jeg nå. dukket først opp på SkarpiHagen.

Vindmøllepalme er en av de mest hardføre palmene! Faktisk så hardfør at den vil kunne klare overvintring utendørs i de aller mildeste strøkene av Norge. Med klimasone 3-4 tar jeg ikke sjansen, og sleper den derfor inn når det blir for kaldt. Heldigvis er det noen uker før den skal på plass i vinterhagen.

En palme i hagen gir et eksotisk preg, i alle fall sammen med andre høstfargede blader.

Vindmøllepalme eller Trachycarpus fortunei er utrolig flott palme som umiddelbart gir et eksotisk preg på hagen. Med sine store vifteformede blader blir den raskt et blikkfang enten den får stå i en stor krukke, eller om vi planter den i et bed. I enkelte deler av landet kan den plantes og stå ute året rundt, så lenge det er milde vintre uten for mye frost. Her er litt mer om noen eksotiske planter som tåler litt kulde.

De store vifteformede bladene gir et flott blikkfang

Opprinnelse

Opprinnelig kommer vindmøllepalmen fra sentrale deler av Kina og nordlige deler av Burma og India. Her er det mye fuktighet, og det kan bli ganske kalde perioder. Selv om det blir kuldegrader blir det allikevel ikke like bånntæla som her i Norge. Vindmøllepalme kan i prinsippet tåle nærmere 20 minusgrader for korte perioder. De har nemlig tilpasset seg vokseplasser som strekker seg til fjellområder på godt over 2000 meters høyde med dertil tøft klima.

Min palme har stått i nærheten av en klatrehortensia som finner godt feste i fibrene på stammen. Invasjonen er i full gang

Herdighet og stell

Selv om det står på merkelappen at vindmøllepalmen skal kunne klare opp mot -20 grader, er det en del ting som må ligge til rette for at det skal funke. Jeg vil si at det er en sannhet med modifikasjoner. Makstemperaturen er kun for korte perioder. En yngre plante vil ta skade allerede ved -10 grader eller mindre. Samtidig vil fuktighet og is vil kunne skade planten uansett alder. Det er derfor veldig viktig at den er plantet et sted med god drenering for å kunne lykkes med en utendørstilværelse om vinteren. Isdannelse i vekstpunktet er nok en stor risiko så det er mye som skal klaffe. Det sikreste er å ta dem inn:-)

Vekstsonen på toppen kommer det kontinuerlig nye blader som starter helt sammenbrettet, før de folder seg ut til flotte vifter

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Jeg kjøpte min vindmøllepalme for noen år siden, og har stelt den etter beste evne. En stor potte med næringsrik og veldrenert jord som holdes jevnt fuktig, har fungert bra. Jeg gir enkel gjødsel som beskrevet her. Plassering i sol – halvskygge er fint. Med mindre sol vil bladene bli lengre, mens en solrik plassering gir en mer kompakt vekstform. Mye vind vil ofte gjøre at bladene blir stygge, sett derfor palmen i le. I vill tilstand kan de bli 15 meter høye.

Restene etter gamle blader og flak av fiber dekker stammen

Etter hvert som planten vokser vil det dannes ganske tette flak av fiber rundt stammen. Jeg synes det er en kul detalj som gir vindmøllepalmen et mer rustikt preg. Med alderen vil stammen komme tydeligere frem når gamle og stygge blader klippes av nederst, og nye titter frem i toppen:-)

Alle de nye bladene kommer fra toppen, og flakene med fiber sitter hele veien opp på stammen. Det gir et fint rustikt preg

Årssyklus og vinteroppbevaring

Jeg drar ut mitt eksemplar gjerne tidlig i mars når det begynner å bli plussgrader på dagen. Noen netter med litt frost og snø er ikke noe problem. Med så tidlig utplassering blir utesesongen god og lang frem til november. Når frosten begynner å få litt tak tar jeg den inn i vinterhagen hvor den får stå lyst og 5-10 grader. Vinterstid er jeg forsiktig med vanningen, og holder kun lett fuktig jord.

Bladene ser spinkle ut, men er robuste nok til å tåle både snø og litt frost

Om du vil plante den i et bed, men ikke har klima til å overvintre ute vil jeg anbefale å plante hele potta i bakken. På den måten skades ikke røttene hver høst når palmen skal inn. Det er bare å løfte opp, og tørke potta.

Når vindmøllepalmen får noen år på seg blir den ganske omfangsrik

Vindmøllepalme er å få kjøpt nesten hele sommeren, og kommer i ulike størrelser. Siden den vokser langsomt kan det være lurt å kjøpe en med litt størrelse. For dem med en god porsjon tålmodighet er det mulig å så frø. Palmer som er dyrket fra frø i egen hage vil som regel være bedre tilpasset lokale forhold, og dermed mer hardføre.

Eksotisk og gøy:-)

Innlegget Vindmøllepalme — et eksotisk innslag i høsthagen. dukket først opp på SkarpiHagen.

I år blomstret min mirakelblomst eller Mirabilis longiflora for første gang. Det har vært en lang og magisk blomstring, med hvite duftende trompeter som kom sprettende ut over flere uker. Etter den lange blomstringen hadde jeg glemt den litt bort, men mot slutten av sommeren oppdaget jeg massevis av frø!

De lange blomstene åpner seg i kveldssola, knoppene i ulike stadier av sørger for en kontinuerlig og lang blomstring.

Jeg hadde ikke trodd at mirakelblomst skulle sette frø her i landet. Hver enkelt blomst holder kun en natt, og de skal være tilpasset nattsvermere som pollinerer dem. Som mange andre blomster tilpasser de seg ofte til spesifikke innsekter som hjelper til med reproduksjon. Det gjelder pollinering, og ofte spredning av frø. Nå var det ekstra gøy at det dukker opp masse frø i hagen av en såpass uvanlig blomst.

De modne frøene ligger godt beskyttet mellom de seige bladene som beskyttet blomsterknoppen. Frøet er modent når de åpner seg.

I sommer skrev jeg en sak om Mirakelblomst her, og jeg må si at jeg ble ganske betatt. Etter å ha ventet i spenning, og dyrket den i flere år kom belønningen i form av en rik blomstring. Nå kom det jommen frø også.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Når frøene er brune som her, faller de lett av og er modne.

Siden blomstene kommer fortløpende er også modningen av frø på ulike stadier. Generelt har jeg sett mange som klipper av frøkapsler for tidlig. Er det fare for frost må man selvsagt gjøre det. Er det mulig å la frø modnes helt ferdig på planta vil det som regel lønne seg. På mirakelblomst er de modne frøene brune og ligger løst mellom de seige bladene. Etter å rufse litt og vippe den avblomstrede klasen på siden, triller de modne frøene lett ut og ned i hånda.

Kaffefilter er gull verd når vi skal oppbevare frø

Oppbevaring av frø

Kaffefilter er perfekt til oppbevaring av frø. Det porøse kaffefilteret vil sørge for at eventuell fuktighet vil fordampe, og frøene holder seg tørre. En kjølig og mørk oppbevaring med en ikke for høy luftfuktighet fungerer godt.

Kaffefilteret er enkelt å brette sammen til en tett pose

I januar/februar vil jeg forsøke å så nye planter. Jeg trenger ikke akkurat noen flere planter, men det er gøy å se om de er spiredyktige. I så fall er dette en gøyal plante å kunne dele ut. Den er flott å ha i blomsterbed, plantekasser eller i krukker på terrassen.

En ferdig pose frø til neste års såing

Herlig høst:-)

Innlegget Massevis av frø fra min første mirakelblomst dukket først opp på SkarpiHagen.

Luftplante eller Tillandsia Xerographica er en av mange spennende arter i ananasfamilien. Akkurat denne arten blir også kalt redetillandsia, som er ganske beskrivende på formen når planten blir større. Med alder og størrelse vil den ofte blomstre som det siste den gjør før den dør… Min er «dessverre» i full blomst nå.

En kraftig blomsterstilk kommer opp fra midten av rosetten

Redetillandsia skrev jeg om for en stund siden her. Da tok jeg for meg litt om stell, pleie og hvordan jeg har gått frem for å få tillandsia til å trives. Sist jeg skrev om den var jeg ikke klar over at blomsterknoppen var på vei. Mot slutten av sommeren har det nemlig vokst opp en flott blomsterstilk. Selvsagt er det gøy at den setter blomster, men gleden er todelt. Etter blomstring dør planta!

Tillandsia vokser fort og fint med nok lys og fukt. Jeg hadde håpet den skulle bli større før den satte blomst

Jeg synes plantene er som flottest uten blomst, En stor flott tillandsia med massevis av krokete sølvgrå blader er et blikkfang. Med jevnlig dusjing og nok lys vil den trives. Det er ganske utrolig, og fascinerende at en plante kan leve kun på luft, fukt og lys (og masse kjærlighet da:-)) Det blir ekstra tydelig når en kraftig stilk vokser opp midt i rosetten! Hvor får den kreftene til det?

I en bolle står den stødig, og blomsterstilken kommer opp fra midten av rosetten. Det er et ganske sikkert kjennetegn på alle bromelia

Redetillandsia vokser som en rosett og vil kunne bli godt over en halvmeter i diameter når den trives, og bare den ikke setter blomst først. Jeg vet ikke hva som trigger knoppsetting og evt. om det kan unngås. Om noen vet så tips meg gjerne:-)

Tillandsia gjør en siste innsats med blomstringen før planten dør

Ananasfamilien

Tillandsia er i ananasfamilien og består av rundt 400 arter, store og små morsomme typer. Dette er en plante jeg har hatt flere ganger, men først siste par årene hvor jeg har gjort en liten innsats for å få dem til å trives. I vanlig stue er lufta ofte litt i tørreste laget, spesielt på vinteren. Siden kravet til luftfuktigheten er høyt, bør vi huske litt ekstra på disse gøyale plantene. Ta den med deg i dusjen et par ganger i uka, det vil gjøre underverker.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Bromelia

På vei hjem fra jobb i dag så jeg disse bromeliaene som er nært i slekt med tillandsia som vist over

Som tidligere nevnt er tillandsia en epifytt som lever oppe i trærne i sør- og Mellom-Amerika. De ar røtter for å holde seg fast, og det gjør de uten å skade planten/treet de bor på. Tillandsia er også i kategorien Bromelia som finnes i et utall av farger og variasjoner. Alle har en karakteristisk rosett med en fargesterk blomst som kommer opp i midten.

Midten av rosetten på bromelia samler litt vann, Her skal det også stå vann når vi har den som potteplante

Midtene på rosetten har som regel en liten oppsamling av vann. I naturlige habitat er denne rosetten ofte hjemmet til en liten frosk! De fleste bromeliaene vil også dø etter blomstring (som kan ta et år!) De er plantet i en lett porøs jord og vil ofte sette små sideskudd som danner nye planter.

Siste innspurten for en tillandsia xerographica er ganske dekorativ:-)

Innlegget Tillandsia — luftplante som dør etter blomstring. dukket først opp på SkarpiHagen.

Nå er det tid for høstkrans! Med alt som finnes av materialer i hagen, og naturen generelt, er det bare å fråtse. Litt teknikk og inspirasjon er kjekt å ha med på veien, men ellers er det bare fantasien som setter grenser. Her er tips om hvordan jeg lagde kransen av fjellbjørk.

Fjellbjørka vokser langsomt og får utrolig flott krokete form.

Det er noen ulike teknikker vi kan bruke for å lage høstkrans. Hvilken teknikk vi bruker avhenger av materialene vi har tilgjengelig, og ikke minst hvilket uttrykk du ønsker at den ferdige kransen skal ha. Fletteteknikken jeg vil bruke her, viste jeg med grener av sibirkornell i dette innlegget.

Noen greiner av fjellbjørk kan bli en flott krans på et øyeblikk

Da vi var på fjellet nylig ble jeg inspirert til å prøve meg på en høstkrans av fjellbjørk. Fjellbjørka har noen fantastiske grener som har brukt lang tid på å vokse til krokete og spennende former. Bonusen er at de nesten er dekket med mose og lav så de får et trolsk uttrykk som passer perfekt til allehelgen.

De krokete grenene med mose og lav gir et kult uttrykk i kransen

Jeg visste at det ville bli litt plunder siden greinene er stive og krokete. Samtidig er det akkurat dette som ville kunne gi en god effekt, og ikke minst det transparente uttrykket jeg var på jakt etter. Krans av drueranker som jeg viste her hadde noe av det samme rustikke preget.

De første og tykkeste grenene ener vikles sammen. Alle de tynnere delene stikkes innimellom til slutt. Enn så lenge er det et virvar…

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Begynnelsen på kransen

Den tykkeste delen av grenen stikkes inn i kransen, deretter vikles de tynnere delene innimellom

Ved å starte med en lengst mulig grein som hadde en naturlig bue ble det enklere å lage en krans. Jeg viklet den første greina til en ring som jeg kunne jobbe videre med. Neste steg var å stikke den tykkeste delen av neste grein inn i den begynnende kransen for å vikle, og flette videre. Deretter fortsetter jeg med å bygge på med nye greiner til jeg har ønsket størrelse og tykkelse på kransen. Det er fort gjort å bli revet med, slik at den blir litt større enn planlagt; det er i alle fall min erfaring:-)

Simsalabim og ferdig. Etter å ha samlet de mindre grenene har kransen fått sin form og et rustikt uttrykk

Noe som forenkler

Varme! Varme gjør greiner mer smidige og enklere å jobbe med. At bjørkegrenene fikk ligge litt ute i sola gjorde susen. Med solvarmen ble de mykere og mer føyelig til fletting, i tillegg ble det klissete belegget på knoppene mykt. Det kvaelignende og klebrige belegget fra knoppene gjør at grenene ikke sklir så lett fra hverandre etter fletting. og gjør det hele enklere.

De små grenene med klebrige knopper er enkle å flette innimellom og låser formen slik at den holder seg

NB! Husk å spør grunneier om lov til å plukke, og ikke klipp av mer enn det du trenger. Dette er grener som vokser sakte så ta hensyn til naturen

Neste steg er å pønske ut noe pynt, eller la den være som den er naturell.

Nyt høsten:-)

Innlegget Slik lager jeg enkel høstkrans av fjellbjørk dukket først opp på SkarpiHagen.

I sommer har min nattens dronning fått gjøre akkurat som den vil, og i fri dressur blir dronninga fort en uhåndterlig og smertefullt piggete affære å rydde opp i. Nattens dronning eller kaktusen Selenicereus grandiflorus er nemlig en klatrende / slyngene plante som trenger støtte. Slik får jeg samlet sammen og strammet opp.

Etter en sommer i drivhuset har nattens dronning vokst mye i alle retninger. Her har jeg satt ned et par bambuspinner i potta som skal bli espalier og feste for de egenrådige greinene.

En espalier er god hjelp for en klatrende og vilter nattens dronning. Selvsagt er det lurest å lede den opp og rundt etter hvert som den vokser, men det er aldri for sent om det har gått litt over styr… (som hos meg:-)) Typen av espalier jeg bruker viste jeg hvordan å lage her. Når den første har blitt ugrei i veksten må vi begynne fra kant. Et par gode hansker er lurt for å unngå de skarpe tornene. Jeg bruker noen bambuspinner, et par elektrikerstrips og vanlig brun hyssing.

Jeg fester en bit bambus på tvers i topp med elektrikerstrips som er enkle å stramme til. Biten med bambus som stikker utenfor gir ekstra god støtte i neste steg.

Jeg binder opp de midterste greinene først. En om gangen og jobber meg utover til alle er festet godt i espalieren

Jeg bruker god gammeldags hyssing som jeg legger dobbelt for å være skånsom mot grenene. God plass mellom grein og pinne i tilfelle grenene vil vokse seg tykkere.

Til slutt er alle de løse grenene samlet sammen og planten er mye enklere å håndtere. Ikke minst å få plassert i en vinduskarm:-)

Flere kaktuser blir feilaktig blir kalt nattens dronning.

Det henger sikkert sammen med at disse også har blomster som kun varer en natt. Blomsten åpner seg på kvelden og klapper sammen mot slutten av natta eller tidlig på formiddagen. Her er to som ofte blir feilaktig nevnt:

• Echinopsis er en som ofte blir kalt nattens dronning, men den har kuleformet vekst. Med store hvite blomster som holder kun en natt.

  Echinopsis kalles ofte nattes dronning. De flotte blomstene har akkurat åpnet seg og er klar for natten

• Epiphyllum blir også ofte kalt nattens dronning, og har en vekst med flate eller trekantede blader som ofte henger. Digre blomster og hver enkelt holder kun en natt, Epiphyllum oxypetalum som jeg skrev om her, er nok den med likest nattens dronning i blomsten; store, hvite og velduftende.

  Blomstene på Epiphyllum er som lange trompeter fra areolene areolene (der piggene sitter) på siden av bladet. Foto: Anna Elisabeth Flinstad

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Selenicereus grandiflorus

Har klatrende greiner og fester seg med røtter til underlaget. Dette kan være på stein, fjell eller på stammen til et tre. Et av de enkleste kjennetegnene på en «ordentlig» «Nattens dronning» er de firkantede stenglene hvor areolene (piggene) sitter ytterst i hvert hjørne.

De firkantede grenen med pigger i alle ytterhjørnene er et godt kjennetegn på en Selenicereus grandiflorus. Røttene settes for å feste seg til underlaget for å klatre, samt hente opp næring. Om de ikke får feste tørker de normalt inn. Skjærer du av en gren med røtter vil det raskt kunne bli en ny plante.

Nå skal min dronning få vinterhvile på ca 12 grader. Med en god vinterhvile krysser jeg fingrene for en blomst eller flere til neste sommer:-)

Innlegget Nattens dronning — en kaktus i fri dressur:-) dukket først opp på SkarpiHagen.

Blåsalvie er et av de siste tilskuddene i hagen, og har vist en utrolig blomstring i år. Med aromatisk velduftende bladverk, kontinuerlig blomstring, og den mest intense kongeblå fargen har Salvia patens «Blue angel» blitt en favoritt. Nå er den på min liste over sommerblomster jeg bare må ha, og tar vare på for neste år.

Blåsalvie er en av de mest intense blå blomstene vi finner. Blomstene er i tillegg spiselige små kunstverk.

For et par år siden ble jeg oppmerksom på blåsalvie, da så jeg den i sammenplantinger gjort av parketaten til Oslo kommune. Den lyste opp, og var en skikkelig fargeklatt i bedene rundt spikersuppa og nedover mot rådhusplassen. I år måtte jeg forsøke den selv, og startet med en frøpakke… Jeg angret ikke.

Sensommeren har vært knallblå… makan til blomstring helt frem til frosten kom

Opprinnelig kommer blåsalvie fra Mexico, men ble «oppdaget» og tatt med til Europa på 1800-tallet. Dermed har den vært dyrket som hageplante i bortimot 200 år! Et par årsaker til at den har vært så høyt verdsatt i hagen er den blå fargen og utrolig lang blomstring. Det finnes noen ulike varianter av blåtoner, men jeg falt for «Blue angel» som er knallblå:-) Det er nesten ikke noen andre blomster med så intens blåfarge, bortsett fra noen sorter av gentiana.

Frøene i jorda

Tidlig i våres kjøpte jeg frø som ble sådd i mars. Etter såing satte jeg pottene i et minidrivhus for å holde jevn fuktighet. Temperatur for spiring må være over 15 grader, og ideelt bør den ligge på 18-24 grader. Hos meg ble det en noe treg start siden jeg dekket til frøene med jord. En del frø trenger lys for å spire, og legges derfor oppå jorda. Når sola ble sterkere ble det mere fart i dem, og jeg fikk 6 flotte planter som jeg kunne prikle om i egne potter.

Etter at frøene hadde spiret og kommet i gang, prikles de små plantene over i egne potter. Når de blir litt høyere knopes toppskuddet for mer buskete planter.

Blåsalvie blir ca 5o cm høy i løpet av sommeren, og kniper du toppskuddet på frøplantene (når de er ca 15 cm) blir det fine buskete planter med masse sideskudd. De fleste  sideskuddene vil ende opp i blomsterstilker med fantastiske blå blomstene som springer ut oppover stilken. Om du ikke vil samle frø kan blomsterstilken klippes av etter blomstring. Dette vil stimulere nye skudd og videre blomstring.

Hvis blomsterstanden får stå vil det ofte dannes frø. 1-2 frø ligger gjemt i blomsterfestet som sees her.

Stell i sommer

I sommer fikk min blåsalvie god næringsrik jord og jevnt med vann. Gjødsel annenhver uke ga god vekst, og en plassering i full sol ga maks uttelling med blomster. For best mulig blomstring og en kompakt vekst, bør blåsalvie få nok sol.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Overvintring

I høst var blåsalvie en av de siste plantene som ble tatt inn. De tåler en og annen frostnatt, og skal kunne klare ned til minus 4 grader. Blomstringen har vært i full gang helt til jeg tok in plantene, og den står faktisk fortsatt full av blomster i vinterhagen. I år har jeg hatt blåsalvie stående i en krukke, og derfor var det enkelt å bære inn hele krukka.

Jeg fant, jeg fant! Flotte knoller av blåsalvie som skal overvintres

I en annen krukke satte jeg ned et par av blåsalviene. Disse grov jeg opp, og gjett hva jeg fant? Superflotte knoller, disse skal jeg forsøke å overvintre sammen med georgineknollene som jeg gjorde her. En mørk og kjølig overvintring skal fungere fint.

Lar vi blomsterstanden stå igjen etter at blomstene har falt av vil det ofte dannes 1-2 frø i hvert blomsterfeste

I tillegg til overvintring av knollene har jeg samlet noen frø som ligger trygt frem til våren. Det skal også gå an å ta stiklinger av salvia patens. Til våren skal jeg forsøke alle tre variantene; knoll stikling og frø på nytt.

Man må jo bare elske disse blå fargeklattene

Nyt høsten:-)

Innlegget Blåsalvie — den blåeste av de blåe blomstene i bedet. dukket først opp på SkarpiHagen.

Calocephalus eller sølvtråd er en høstplante som lyser opp i krukker på trappa nå. Det er mørkt når vi går på jobb, og når vi kommer hjem er det like mørkt. Derfor er det ekstra hyggelig med litt farger som fresher opp. Her er et par veldig vanlige sorter jeg gjerne investerer i nå for høstpynt og trivsel.

Calocephalus brownii eller Sølvtråd holder både form og farge til langt utover vinteren. Og er derfor perfekt til å pynte opp på trappa

Det kan fortsatt gå en god stund før snøen legger seg permanent, og gjør det litt lysere her på Østlandet. I mellomtiden vil disse plantene sørge for mye glede. Å fylle et par krukker behøver ikke koste all verden siden dette er rimelige planter, og bonusen er holdbarheten. Både sølvtråd og calluna (lyng) er supre planter som holder seg fint til snøen kommer og vel så det. Jeg har vært litt seint ute i år, men tanken min er; at det er bedre seint enn aldri:-)

En krukke på trappa kan lett bli hyggelig og innbydende med litt planter som varer lenge

I krukker på trappa vil hverken calluna eller sølvtråd overleve vinteren. Jeg har flere steder lest av sølvtråd klarer seg fint gjennom vinteren. Dette er feil! Calocephalus brownii tåler ikke minusgrader og planten dør når den blir utsatt for frost. Sølvtråd er endemisk til Australia, det betyr at det er opprinnelig voksested og hvor den er vokser vilt. Her danner den små busker som får gule blomster. Men med litt godt stell, og frostfri overvintring vil du kunne ha den i flere år her i Norge. Hele sommersesongen kan den være utrolig kul som plante i krukker på trappa, på terrassen eller andre steder i hagen. De sølvgrå hårete grenene gir en fin kontrast til mange andre planter og bladverk.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Stell av sølvtråd

Sølvtråd er nøysom og krever ikke stort. Litt sandholdig jord med god drenering funker bra. Kan gjerne få en lett tørk mellom hver vanning, men det viktigste er nok at den har god drenering. Den liker absolutt ikke å stå med beina i vann! Plasseres den lys – sol vil den få en tett og fin vekst. Bruker  vi den på høsten som jeg gjør nå, kreves det ikke noe stell.

Sølvtråd er utrolig fin alene, og gir et veldig sobert og rent inntrykk synes jeg. Her har jeg brukt 8 planter som er godt rufset opp.

Holder seg fin hele vinteren

Som nevnt tåler sølvtråd ikke frost, og dør ganske tidlig på vinteren. Det samme gjelder for calluna (lyng), som finnes i ulike sjatteringer fra hvit, og over i mørk rosa/rød. Etter min erfaring drysser calluna vesentlig mindre enn den gode gamle erika lyngen. I tillegg er calluna mer sirlig og elegant i veksten. (synes jeg)

Jeg liker calluna fordi den er mer elegant i veksten og ikke drysser så mye.

Både sølvtråd og calluna er supre planter fordi de holder form og farge etter at de dør. Selv etter noen lette snøfall i begynnelsen av vinteren vil de se ganske uberørte ut.

Etter en uke frost, og snøen som kom for et par dager siden, er sølvtråden like fin etterpå.

Begge sortene, men spesielt sølvtråd er også veldig fin å tørke til bruk i dekorasjoner, og perfekt til kranser som jeg viste litt av her. Om litt vil jeg komme tilbake til en alternativ dekorasjon i den store krukka på trappa. I fjor gjorde jeg en variant som er vist under her, og i år må det prøves noe nytt. jeg har en idé som er i ferd med å ta form;-)

Fjorårets kreasjon foran inngangsdøra

Mye kan live opp selv i november:-)

Innlegget Calocephalus lyser opp i krukker på trappa nå dukket først opp på SkarpiHagen.

Cybidium er en enkel orkidé om den får noen grunnleggende behov dekket. Med en plass ute i hagen eller på balkongen i sommermånedene er det stor sannsynlighet for blomstring i løpet av vinteren. De fantastiske blomstene på enkelte av artene har herlig duft, og ikke minst en lang holdbarhet.

Blomstene på cymbidium erythraeum sitter litt mer spredt enn på mane andre arter. Jeg liker at det er litt luft mellom hver

Det finner litt over 50 ulike varianter av Cymbidium, som opprinnelig kommer fra tropiske og subtropiske deler av Asia. Enkelte vokser i fjellområder på både 1000 0g 2000meters høyde, det er derfor ikke så overraskende at de trives med lave temperaturer. En Norsk sommer gir etter min erfaring helt perfekte forhold! Plantene blir normalt opp til ca 60 cm høye og ganske vide med alderen. De store artene kan bli ganske plasskrevende med blader i alle retninger. Størrelsen var mye av grunnen til at jeg heiv ut mine gamle cymbidiumer. Nå har jeg funnet en mindre variant som er lettere å håndtere.

Høst og vinter er det sesong for cymbidium. De finnes i mange varianter og farger med blomster som sitter tett.

Blomstene kan variere mye i både størrelse og farger, men felles er at de sitter på en stilk som i enkelte tilfeller kan bli opp mot en meter! Noen stilker er opprettvoksende og noen er hengende. En blomsterpinne som støtte kan være nyttig. De spektakulære blomstene kan holde i opp mot 3 måneder. Høy temperatur kan forkorte blomstringen noe. Fargene finnes i nesten alle sjatteringer bortsett fra blått, og ofte med både prikker og striper

Her er en annen varant med prikkete blomster og mer gul bunnfarge

Cymbidium er en flott plante både med og uten blomster. Lange smale og litt hengende blader gir et elegant uttrykk. Bladene kommer fra en pseudobulb som kan minne litt om en løk i basen på planta. Når planten vokser, gjør den dette sideveis. Nye pseudobulber dannes ved siden av den gamle og fyller etter hvert hele potta. Rett før vekstsesongen (på våren) kan vi enkelt dele eldre planter, og plante i ny orkidejord. Ved deling må man være litt røff, og det tåler plantene greit.

Min nye planter har tre pseudobulber som sitter tett. Hver av dem kan sette nytt skudd som skal vokse til en ny pseudobulb. det lille skuddet sees godt her

Min nye juvel!

Nå har jeg fått kloa i (og falt pladask for) en Cymbidium erythraeum. Den blir også kalt for en Indisk cymbidium og er fra østlige deler av India, Nepal og Bhutan. Denne tassen er litt mindre og nettere i veksten, derfor kategorisert den noen ganger som en dvergcymbidium. De flotte blomstene er mindre og sitter litt mer spredt enn på mange andre varianter. At hver blomst får skinne synes jeg er flott, og gir en mer elegant følelse. Blomstene dufter i tillegg helt fantastisk av sitrus blandet med krydder…

Blomstene på cymbidium erythraeum er et syn, og har en herlig duft

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Stell av cymbidium

Har du en plass utendørs om sommeren blir alt så mye enklere. Etter min erfaring vil en sommerferie ute i halvskygge gjøre underverker. Cymbidium trives ekstra god med svingningene mellom dag- og nattetemperatur. En orkidegjødsel, (eller gjødsel med ekstra nitrogen) gir god vekst. Sommeren er vekstperioden hvor nye pseudobulber dannes, som igjen er grunnlaget for neste blomstring. En godt utviklet bulb vil ha anlegg og kraft, til blomsterstilken som skal komme sent på høsten eller utpå vinteren.

Når blomsterknoppene titter frem er det viktig at planten ikke tørker og at luftfuktigheten er god. Nok lys er alltid en forutsetning

Etter en god sommer ute med vann og næring, må de inn før frosten kommer. Sett nå cymbidiumen lyst ved 5-10 grader for å gi en hvileperiode. Jeg har brukt et kaldt soveromsvindu tidligere, det funket bra. En kjølig hvileperiode stimulerer til knoppdannelse, og i løpet av høst/vinter kommer det ofte tittende opp en stilk ved siden av den nye pseudobulben. Dusj ofte med dusjeflaske for å holde luftfuktigheten høy. I hvileperioden skal planten kun ha en liten skvett vann for å ikke tørke helt ut. La planten stå lyst og kjølig til knoppene bli store. Når de begynner å åpne seg kan den flyttes til et sted du kan nyte synet, for eksempel i stua. Samtidig kan vannmengden økes til en god gjennomvanning i uka.

Man må jo bare elske disse edderkopplignende blomstene:-)

NB! Hvis planten står for varmt hele tiden vil blomstringen utebli, eller blomsterstilken vokser så fort opp at knoppene ikke rekker å utvikles seg før de tørker inn og faller av. Temperatur er etter min erfaring viktigste nøkkelen for å lykkes med cymbidium. 

Innlegget Cymbidium — en enkel orkidé ute og inne dukket først opp på SkarpiHagen.

I år synes jeg har høsten gått i en virvlende fart, og vips var vi her igjen. Med alt som skal ordnes, klippes og rakes strekker ikke alltid tiden til. Prioriteringen min var å få alle planter som kunne fryse under tak, og  dermed er alt blitt stabla tett i vinterhagen. Dette inkluderte georginene med jord og rusk. Overvintringen av georginer startet med oppgraving og litt tørking, før preparering nå.

Rett før frosten kom var det bare å klippe ned, og fylle vasene.

Bladverket på georginene ble tatt av frosten for et par-tre uker siden, da det var en liten kuldeperiode. Hvert år er det signalet om at tiden er inne for å grave dem opp. Georginer tåler ikke frost, men så lenge selve knollen ligger frostfritt nede i bakken er de trygge. I motsetning til mange knoll- og løkdannende planter skal ikke næringen trekkes tilbake til knollen. Bladverket skal klippes av, og det er kun selve knollene vi tar vare på fra år til år.

Her ser du en liten video med de siste knollene jeg tok opp:

Vinterhagen er roterommet mitt neste 6mnd!

Rimelig stappa i vinterhagen siden jeg ikke rakk annet enn å få tingene satt frostfritt

Georginene ble gravd opp og stablet løst i vinterhagen for å tørke litt. Overvintring av georginer lykkes best om de får en lett tørk før prepping. Dette minsker faren for råte og andre uhumskheter. Prepareringen jeg gjør etterpå er superenkel:

Her ligger de løst og tørker noen dager før jeg renser knoller, og klipper ned stilkene. Allerede her er merkelappene godt festet!

• Stilkene klippes av så det står igjen ca 5 cm
• Sjekker nøye at knollene er saftspente og hele
• Klipper av alt som er skadet eller råttent
• Løs jord fjernes
• Klipper også av tynne smårøtter slik at det er rene knoller, bestående av de tykkeste røttene
• Pakker løst i avispapir og legger i luftige kurver.
• Oppbevares på 5-10 grader

Etter preparering pakker jeg dem lett i et tynt lag avispapir. Luft og sirkulasjon er viktig for å unngå råte. De grønne kassene er enkle å stable!

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Ikke lett å spå været…

I år vare det kun noen få frostnetter før det ble mildt igjen. Hadde jeg visst det kunne de stått igjen ute en stund til, og ikke stressa med å få dem opp. Samtidig er det umulig å si sikkert med dette været. Jo lenger de står ute desto kortere tid skal de ligge å vente på våren, derfor venter jeg så lenge som mulig. Overvintring av georginer gir alltid en liten risiko for både tørke og råte.

Man må jo bare elske disse rause blomstene.

For noen år siden kom frosten kjapt og vedvarte. Jeg hadde ikke sjekket langtidsvarselet den gangen, og ble skikkelig tatt på senga! Dermed bar det ut på jakt med hodelykt etter jobb for å hakke meg gjennom 2-3 cm med frossen jord. Frosten hadde ikke nådd ned til knollene som fortsatt lå frostfritt, og ingen tok skade:-)

Husk merking!

Før overvintring av georginer i fjor fikk jeg ikke merket ordentlig. Jeg var overbevist om at jeg skulle huske hvem som lå sammen, og hvilke sorter/farger som lå hvor. Når jeg skulle plante dem i våres kan du jo gjette hvem som husket?…  Neida, det var ikke meg! I sommer var det derfor litt spennende å se hva som dukket opp. Stort sett ble det bra, men enkelte farger passet overhode ikke der de havnet.

Siste tilskuddet i år var Georginen «Cafe au Lait» med store blomster

Årets varme og tørre sommer var ikke den beste for mine georginer. Noen av dem ble det ikke stort greie på. Andre fikk en voldsom vekst og blomstring når det først ble litt kjøligere vær fra august. Heldigvis har alle utviklet seg fint under bakken. Dette borger godt for en god overvintring av georginer og mange fine planter neste år:-)

Snart er det vår igjen!

Innlegget Preparering og overvintring av georginer igjen:-) dukket først opp på SkarpiHagen.

Råte på kaktus er ingen spøk! Det er fort gjort, og kan lett oppstå under vinterdvalen med lav temperatur. Er det i tillegg for fuktig vil det fort være drepen for en sovende kaktus. Hos meg var det frukten etter blomstringen som satte i gang råten som raskt spredde seg.

Man må jo bare elske kaktus i blomst. Her er en type Parodia som hadde mengder med blomster, og som satte frukter.

I hele sommer har mine kaktus stått ute å kost seg i solveggen. Den varme og solrike sommeren har gitt superforhold, og god vekst. For ikke å snakke om blomstring på nesten alle kaktusene! Med god varme og sol får mine kaktus vann hver annen dag, og gjødsel hver annen uke. Substrat som inneholder mye stein er veldrenert, og sørger for at vann og fuktighet raskt renner unna. På den måten blir det ikke blir for fuktig rundt røttene, og dermed unngår vi råte på kaktus.

Echinopsis som har fantastiske blomster kun for en natt.

Blir det stående vann på skåla, eller om jorda blir for vannmettet, vil det nesten garantert gi råte på kaktus. Røtter og rothals blir først angrepet, og er ikke så lett å oppdage før det er for seint.

Rothalsen er overgangen mellom røtter resten av planta

Frukten på Echinopsis som var årsaken til at kaktusen råtnet. (Samme kaktus som i det øverste bilde.)

Når høsten nærmet seg tok jeg mine kaktus inn under tak, som jeg skrev litt om her. Dette var for at jorden skulle tørke opp, og kaktusene skulle få forberede seg på vinterdvalen. Den ideelle vintertemperaturen for svært mange kaktus er 5-10 grader. Med så lav temperatur er det viktig at det er tørt i jorda, og at de ikke få en dråpe vann.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Årsaken til råten

I helga hadde jeg storopprydding i vinterhagen hvor også mine kaktus står for å ha sin vinterdvale. Det var da jeg oppdaget råte på et par av dem! Det er trist når dette skjer, men fint når jeg finner ut av årsaken. Jeg hadde gjort alt «etter boka» bortsett fra en ting. Fruktene etter blomstringen var ikke fjernet. Ofte tørker disse fruktlegemene bare inn og detter av, derfor tenkte jeg ikke på å fjerne dem…

Her får jeg godt tak i den råtne delen, og vrir den forsiktig av. Håpet mitt er at såret tørker opp, og råten stopper.

Jeg har sjelden hatt så mye blomster på kaktusene som i sommer. På endel av dem er det blitt frukter som er saftige, og fylt med frø. Når disse er modne vil de enten tørke opp eller råtne. Fruktkjøttet inneholder ganske mye veske, og kan lett forårsake råte.

Min Parodia (med de gule blomstene ovenfor) er i ferd med å råtne. Øverst sees rester etter frukt og frø. Nedenfor sees råten som har startet i festet på areolen (der piggene er festet, og frukten hang på)

I begge tilfellene var det fruktene som var årsaken til råte på kaktus. Råte er ofte forårsakes av sopp som smitter. Til sammenligning vil råten på et eple spre seg til dem som ligger rundt. Akkurat slik skjedde det hos meg med kaktusene. Råten smittet fra frukten til selve kaktusen. Innvendig er kaktusen full av veske, og så fort et angrep trenger igjennom overflaten vil de ødelegge planta.

Gymnocalycium hadde også noen fantastiske blomster i sommer

Nå var det viktig å fjerne de råtnende delene slik at det ikke sprer seg videre. På den ene var det enkelt å få tak, og vri av den råtne delen. På den andre avventer jeg litt og må nok ta frem kniven.

Gymnocalycium har ikke så saftige frukter, og her fikk jeg fjernet dem nå, før de var modne og kan skape noe ugang.

Hold et øye med de som er i vinterdvale:-)

Innlegget Råte på kaktus kan ødelegge vinterdvalen. dukket først opp på SkarpiHagen.

Jeg elsker å grave opp knoller og røtter på høsten! Det er rene skattejakten, og jeg blir som et barn på julaften! Når det gjelder planter er jeg utrolig lett å glede, og spenningen etter å se hva som er skjedd i løpet av sommeren er uutholdelig. I år fikk jeg meg et par overraskelser:-)

Her er klarsignalet om at jeg kan begynne å grave opp knollen til Amorphophallus konjac. Bladet vissent og løsner lett fra knollen

Ofte kan veksten over bakken gjenspeile hva som skjer under bakken, men ikke alltid. Enkelte ganger kan det stå ganske stille med bladverket, mens magien skjer der ned i jorda. I alle årene jeg har holdt på, klarer jeg ikke å dy meg når en stikling forsøker å sette røtter, eller et frø skal spire. Jeg er raskt ute med å pirke og rote i jorda for å kikke. Dessverre har jeg i min utålmodighet klart å ødelegge enkelte også…

Amorphophallus konjac har levert i år. Jeg har aldri hatt så stor knoll til overvintring:-)

Jeg har noen Amorphophallus som jeg har dyrket på i flere år for å få opp størrelsen på knollen. Enkelte år synes jeg nesten ikke noe har skjedd, men i høst fikk jeg en stooor overraskelse! Bladene kom opp, og ble stående stille som en liten palme i drivhuset hele sommeren. Her fikk den automatisk vanning, og jevnlig tilførsel av gjødsel. Selv om bladverket sto mistenkelig stille over jorda, har det skjedd masse under jorda. Nå har jeg den største knollen av Amorphophallus jeg noen gang har hatt pluss et mylder av små sideknoller:-)

En super vekst på knollen, og neste år må den helt klart ha større potte! Kanskje det også blir en blomst til våren?

Myrkonglefamilien

Amorphophallus er en av de mere sære plantene mine, men har et fantastisk bladverk som er lett å like. Sammen med Sauronatum og Arisaema hører de til i Myrkonglefamilien.

Enkelte arter av Arisaema klarer vinteren ute her i hagen. Her er en A. amurense

En velkjent blomst i samme familie er Calla, som ofte kalles Callalilje. Mange blomster i Myrkonglefamilien har veldig spesielle blomster som dufter av råttent kjøtt. Her skrev jeg en sak om blomstringen på Sauromatum. De stinkende blomstene tiltrekker seg fluer for bestøvingen.

Sauromatum venosum

Flotte detaljer i blomstene på Sauromatum venosum, men duften er ikke særlig god..

Etter blomstringen til Sauromatum blir knollene plantet, og vips kommer det mest utrolige bladverket

Knoller og røtter er enkle å overvintre og tar liten plass. Det er nok litt av årsaken til at jeg digger noen av plantene. De gjør mye ut av seg på sommeren og vinterstid kan de stables bort i kasser for å hvile.

Årets flotte knoller på Gloriosa superba. (bilde av blomsten øverst i saken) Disse skal få en litt annen overvintring enn i fjor, hvor flere råtnet.

I fjor hadde jeg litt uflaks med blant annet Gloriosa som skulle overvintre. De lange knollene la jeg sammen og rullet inn i avispapir. Dessverre lå de for tett og fuktig. Når en rot begynner å mugne/råtne sprer det seg fort til de andre. Når jeg pakket dem opp i våres var det kun 3 knoller igjen som var i  orden av de 10 som jeg pakket ned høsten før. Dette har jeg tatt læring av, og i år ligger de i lett torv med god plass imellom hverandre.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Nå ligger alle mine knoller og røtter samlet, og preparert, på 5-10 grader. Her skal de hvile til uti februar. Da tar jeg opp de første for å sette dem i gang. I mellomtiden kikker jeg til dem en gang i blant, for å se at det ikke oppstår råte, mugg eller at de tørker og skrumper inn.

Etter en kort tørk pakker jeg knollene lett i avispapir, før de legges i luftig kurv. Her er en Typhonium venosum «Indian giant»

Min hageglede blir trigget av å mestre, og ikke minst av  å dyrke ulike planter så de trives. Mange sorter med knoller og røtter har jeg lykkes godt med fordi de er enkle, og de belønner ofte stort, kun med liten innsats:-)

Innlegget Barnslig lykke med knoller og røtter dukket først opp på SkarpiHagen.

De flotteste plantene, er noen ganger planter du lager selv. Det behøver ikke å koste skjorta eller være vanskelig å få det grønt og frodig inne. Å dyrke avokado er superenkelt, og med litt tålmodighet, vips har du en fin plante! Jeg bruker 3 enkle metoder å få satt i gang veksten.

Min avokadoplante 3 mnd etter at den begynte å spire. Nyplantet i større potte.

Avokado er tilgjengelig i nesten alle butikker året rundt. Kjempesunt og godt, men ofte litt frustrerende.. Jeg bommer innimellom på modningsgraden, og får avokado som er blitt stygge i kjøttet. Om de er modne eller overmodne kan vi uansett bruke steinen til å lage en ny avokadoplante! Lettvint og enkelt med et minimum av hjelpemidler. Jeg har 3 måter å sette i gang en avokadostein på. To av dem er mer dekorative, men siste er etter min erfaring den kjappeste måten å dyrke avokado:-)

Pass på at bunnen på steinen kommer ned. Bunnen er merkbart flatere, og litt annerledes i fargene på skallet. Her er det også noen merker i skallet etter kniven.

Forberedelse

Skal du dyrke avokado er forberedelsene er enkle. Del avokadoen forsiktig i to slik at kniven kutter minst mulig i steinen, små rifter skader ikke. Når du har fått vippet ut steinen, for eksempel med en skje bør den skylles godt. Rester av fruktkjøtt på steinen vil kunne forårsake råte og mugg. Da er det klart

Uansett hvilken metode du bruker er det verd å merke seg hva som er opp og ned på en avokadostein. Den er litt spissere i toppen. Bunnen er flatere, samt ulike sjatteringer i skallet. Husk å få satt den riktig vei for best resultat.

Den enkleste måten:

Enkleste er å sette steinen oppi et lite svibelglass eller passende vase. Har du ulike vaser kan det være veldig dekorativt i f. eks. kjøkkenvinduet

Har du et lite svibelglass eller en vase med god innsving i toppen kan avokadosteinen settes rett oppi. Fylle vann slik at bunnen på steinen står i vann, husk å etterfylle det som fordamper. Vannet kan med fordel byttes en gang i uka, og samtidig skylle vasen godt.

I svibelvasen er det lett å se når steinen sprekker opp, og magien begynner å skje.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Kanskje den vanligste måten:

Den vanligste måten å sette i gang en avokadostein på er å bruke 3 tannpirkere

Metoden vi oftest ser i magasiner og andre steder, er ved hjelp av tre tannpirkere som stikkes inn i sidene. De kan gjerne vinkles noen grader oppover. På de måten behøver ikke glasset være så fullt for at steinen skal få god kontakt med vannet. Et kjøkkenglass er perfekt. Her kan steinen henge slik at vannet kommer en god cm opp på steinen. Husk å etterfylle vann ettersom det fordamper, og bytt det gjerne en gang i uka.

Tannpirkerne er stukket noen mm inn fra tre sider, og holder steinen i posisjon over vannet. Dette ser også ganske kult ut i vinduskarmen.

Kanskje den raskeste måten:

En potte med plast ser ikke så kult ut, men funker veldig bra:-)

Etter min erfaring gir undervarme og jevn fuktighet, rask spiring for de aller fleste frø. Jeg bruker derfor en veldrenert fuktig jord i en potte, også for å dyrke avokado. Steinen halvveis ned i jorda, godt med vann, og trekker en brødpose over for å holde fuktigheten jevn. Ved å sette denne på baderomsgulvet får den jevn undervarme. Siden den står i tett pose trengs det ikke stort ekstra vann.

Når steinen sprekker, og spiren titter opp, skal den få så mye lys som mulig.

Jeg kikker jevnlig etter for å se når steinen sprekker opp, og spiren titter frem. Så fort den titter opp setter jeg potta så lyst som mulig i vinduskarmen.

Når spiren begynner å vokse strekker den seg fort før bladene titter frem. På dette stadiet er det lurt med maks lys for at bladene utvikler seg før stilken blir altfor lang

Magien:

Å sette i gang en stein for å dyrke avokado tar fra et par uker og oppover. Det er flere faktorer som styrer dette. De første tegnene til spiring er at steinen sprekker opp. Når den gjør det er det ikke lenge til det titter en liten spire opp. Ut fra bunnen vil det samtidig titte frem en rot som trekker vann. Når den har kommet godt i gang bør den plantes i en potte med god blomsterjord. (Om du ikke har benyttet den siste metoden over) Å sette steinen rett i en potte med jord vil være mest skånsomt (og naturlig) for røttene. Plantes avokado ved årsskiftet vil planta normalt komme godt i gang til våren med masse lys og vekstsesong.

Etter en stund er det god vekst og kraftig rot. Tusen takk til min kollega som lot meg låne bilde av sin flotte avokadoplante. Foto: Johanne Koivunen Hoff.

Avokado

Avokado eller Persea Americana hører til i avokadoslekten med ca 150 ulike arter. Den er faktisk i Laubærfamilien hvor vi blant annet finner kjente krydder som kanel og laubær (mer åpenbart:-)) Det blir et stort tre som ikke setter frukt før det er rundt 10 år gammelt, men det skjer nok ikke her til lands. Jeg har fått noen spørsmål om det blir noen frukter i stua, men neppe, stua klarer ikke å gi gode nok forhold. Avokadoen vi spiser vokser i tropiske og subtropiske områder, og er i stor grad fra Sør-Amerika. Her i Norge fungerer den supert som en grønn inneplante, og ut på sommerferie. Utendørs bør den stå lunt på en terrasse, balkong eller i hagen.

Deilig avokado kan bli en flott plante i stua. Denne steinen er nå blitt en plante på godt over halvannen meter

Funfact: Avokado blir klassifisert som en steinfrukt og ikke som grønnsak:-)

Innlegget 3 enkle metoder for å dyrke avokado selv! dukket først opp på SkarpiHagen.