Lykkekløver er en av sommerens gjengangere her i hagen. Den krever nesten ingenting av stell, og er bare superflott hele sesongen i hagen, på terrassen eller balkongen. Fra oktober og frem til nå har jeg knapt kastet et blikk på dem, men snart er de i full vigør igjen.

Lykkekløver Oxalis tetraohylla «iron cross» har et fantastisk bladverkt som er dekorativt i seg selv. Trengs ikke noen blomster på denne planta!

Lykkekløver eller Oxalis tetraphylla er en utrolig dekorativ plante, både med og uten blomster. Det saftig grønne bladverket har en mørk midt som kontrast, og jeg antar de mørke tegningene har gitt sorten navnet «Iron cross». Opprinnelig kommer denne planten fra Mexico hvor den vokser vilt.

En stor krukke med lykkekløver er et blikkfang. Jeg liker større grupper og krukker med kun en sort. Det gir en helt egen effekt. Bladene på lykkekløver er også holdbare i små vaser til bordpynt.

Bladene er iøynefallende hele sommeren frem til frosten kommer. Drysset av små rosa blomster som kommer med jevne mellomrom utover sommeren, gjør at lykkekløver virkelig fortjener en plass på balkongen eller i hagen.

Blomstene på lykkekløver har nydelige detaljer, og siden det er mange knopper som springer ut fortløpende på hver stilk vil det oppleves som en lang blomstring.

Min erfaring

Jeg har hatt lykkekløver i snart 10 år og den blir bare tetter og større for hvert år. Det er faktisk små løker som både vokser og deler seg.  Hver 3.-4. År plukket jeg løkene opp, og skifter jord. De andre årene er det bare å gi en lett toppdressing (bytte det øverste jordlaget) og begynne å vanne. Simsalabim så kommer den igjen!

De små løkene vokser og deler seg fra år til år. Et par-tre løk vil gi en flott potteplante.

Vinterstell

Jeg slutter å vanne i oktober, og plasserer krukka tørt og kjølig. Gjennom vinteren står den uten stell på ca 10 grader. Eneste stellet jeg gir er å fjerne de tørre bladene når de har visnet, det er som regel etter en måneds tid etter at jeg har tatt dem inn. Når bladene har tørket  inn er de helt løse og bare å fjerne.

I mars – april våkner de små løkene til liv, og de første bladene titter frem. Nå er det tid for å begynne vanningen.

Stell

Lykkekløvet krever ikke stort. Jeg gir den vanlig hagejord med litt kukompost. Som de aller fleste plantene liker heller ikke lykkekløver å stå i vann. God drenering er viktig! Jeg plasserer krukka i halvskygge. Dette gir flott vekst og fantastisk farger med gode mørke tegninger på bladene. Jevn vanning og gjødsling funker bra. Jeg har innimellom glemt vanning slik at hele planta har flatet ut… En god gjennomvanning et par dager etter hverandre har gjort underverker, og lykkekløveren har blitt god som ny!

Navnet «iron cross» kommer antageligvis av det mørke feltet midt i bladet. En flott detalj!

Oxalis er en stor familie med enormt mange sorter fra de robuste og vinterherdige, til de mer sarte artene som ikke tåler frost. Lykkekløver og mange av de andre artene er spiselige. Man skal allikevel være forsiktig med inntak av for mye Oxalis siden de inneholder mye syre. Men både bladene og blomstene kan være flott pynt på mat og i salaten. Lykkekløver er også utrolig dekorativ utover bordet i små vaser.

Her har jeg brukt endel blader av lykkekløver som grønt i borddekorering

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Lykkekløver er dekorativ med og uten blomster.

Oxalis tetraphylla «iron cross» fortjener en plass i uterommet:-)

Innlegget Snart fylles pottene med lykkekløver for en ny sesong dukket først opp på SkarpiHagen.

Sommerfuglgaukesyre eller Oxalis triangularis tror jeg de fleste har sett eller kjenner til. Den populære lille potteplanten med burgunder blader ofte å se i blomsterbutikkene. I vinduskarmen fungerer den utmerket, men på terrassen kan den bli helt rå på sommeren! Mine har ligget å hvilt tørt og kjølig. Nå skal de snart vekkes for en ny sesong.

De mørke bladene er en fantastisk bakgrunn til de nydelige blekrosa blomstene på Oxalis triangularis. Jeg gir de nye småplantene en liten tur i drivhuset for å få fart på veksten.

Mørke blader eller blomster er dramatiske, og gir en fantastisk kontrast til andre farger, enten du beveger deg mot den gylne, eller rosa fargepaletten. De mørke bladene på sommerfuglgaukesyre er en rå bakgrunn for de blekrosa blomstene som kommer jevnlig utover sommeren. Her er en annen staude med nesten svarte blomster. Noen mørke elementer i hagen eller på balkongen fremhever mange andre farger.

Etter vinterdvalen vanner jeg ltt, og vips titter nye blader opp igjen av potta.

Opprinnelse og stell

Sommerfuglgaukesyre kommer opprinnelig fra Brasil, og er derfor ikke noe for Norske vintre. Men det er en perfekt plante utendørs på sommeren, og inne på vinteren. Har du den i vinduskarmen, og fortsetter å vanne, vil den holde seg ganske så bra. Som mange andre potteplanter blir den ofte tuslete utpå senvinteren. Som oftest er dette på grunn av for lite lys, men den lille Oxalisen vil komme seg raskt når dagene blir lengre igjen.

En ny plante med kun noen små biter av rota, og med nok lys blir de tette og fine. Undersiden av bladene er nesten selvlysende!

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Den kan også gå helt i dvale.

Jeg lar sommerfuglgaukesyre visne helt ned om høsten når jeg tar den inn. For kort tid siden skrev jeg om lykkekløver eller Oxalis tetraphylla her. Disse to sortene steller jeg helt likt. Begge to taes frem på våren, og etter et par vanninger tar det ikke lange tiden før de første bladene titter opp. Hvert år får de en toppdressing med næringsrik jord, og hvert 3.-4. år får de ny veldrenert plantejord. Halvskygge og jevnt med gjødsel gir god vekst, og flott farge i bladene. Med andre ord superenkle planter:-)

Jordstengelen på sommerfuglgaukesyre brekker lett opp, og kun en liten bit på en cm blir en flott ny plante. Slik ser de ut etter overvintring når jeg skal plante dem om.

Omplanting

Når det er tid for å plante om Oxalis triangularis er det litt av en jobb. De har en jordstengel som kalles rhizom som fyller potta helt etter et par år. Det er ikke store biten du trenger til en ny plante, og de kan med fordel brytes opp i smått. Vips har du nye planter, og ofte mer enn du kan rå med! Bare å fylle opp potter og kar:-)

Den skjellaktige jordstengelen har i tillegg noen store veskefylte røtter som sees her. Dette var en plante som ble tatt opp på høsten.

I to store potter ved siden av hverandre er disse en magisk kombinasjon. De saftig grønne bladene på lykkekløver med et mørkt kryss i midten,er en perfekt match til de mørke bladene på sommerfuglgaukesyre. Begge sortene gjør seg i tillegg godt i små vaser som dekor på bordet.

Lykkekløver og sommerfuglgaukesyre sammen er en rå kombinasjon synes jeg

Morsomt fenomen

Bladene på sommerfuglgaukesyre kan minne om sommerfugler, og de beveger seg avhengig av lyset. Når det er lyst på dagtid er bladene utspilt, og fanger opp mest mulig lys. Om kvelden faller de sammen, og lukker seg som er paraply. Mekanismen som får bladene til å bevege seg er endring på saftspenningen i cellene, og kalles turgortrykk som du kan lese mer om her.

En stor krukke fylt med sommerfuglgaukesyre er et blikkfang

I den store firkanta potta på bildet ovenfor blandet jeg bare inn noen røtter jeg hadde til overs i fjor, og på et par uker var det en diger tue med blader:-)

Man må jo bare elske disse!

Begge sortene blir ofte kalt lykkekløver, men kjært barn har jo mange navn!

Innlegget Sommerfuglgaukesyre trives ute, inne og nesten overalt:-) dukket først opp på SkarpiHagen.

Vår i hagen er som magi hvert eneste år. De første fargeklattene med løkblomster og tidlige stauder, gjør allerede ettermiddagen til en liten oppdagelsesreise. Men med våren kommer også alle planene og ønskene for denne hagesesongen frem. Vårforberedelsene står i kø, men våren kommer heldigvis uansett hva man rekker eller ei.

Hepatica nobilis japonica «Hokikko» var et av kuppene jeg gjorde i fjor. Jeg måtte jo bare ha en fylt rosa blåveis i hagen…

Det er ikke alltid ting går helt som planlagt i dette livet vi lever, og noen ganger dukker disse berømte strekene i regninga opp. Og gjerne når vi minst venter det! Fokus og prioriteringene blir nødvendigvis flyttet i perioder. Men da er det ekstra hyggelig å se at våren tar tak i hagen, og naturen durer i vei uansett! Naturen går sin gang, og er ganske tilgivende. Selv uten stell av noe slag kommer de første vårblomstene å fargesetter hagen.

Jula varer helt til påske, og her henger julelysa fortsatt oppe… Samtidig er vindmøllepalmen kommet seg ut fra vinterhagen:-)

Med vår i hagen er det ekstra stas å se alt som titter opp mellom gammelt løv, rusk og rask. Jeg rydder nemlig ikke for mye på høsten, som jeg skrev om her. Alt som ligger igjen etter forrige sommer gir verdifulle gjemmesteder for insekter som skal overvintre. De visne bladene gir i tillegg god beskyttelse for staudene gjennom vinteren, og på våren hakker jeg mesteparten ned i jorda hvor det brytes ned. Alt dette rusket gir et enda rikere mikroliv i jorda, og mer næring til plantene.

Krokusen kommer trofast igjen år etter år, og krever ikke stort.

Ta en ting om gangen.

Alle planene og ideer som har vokst frem gjennom vinteren ligger fortsatt på blokka, og er absolutt ikke glemt selv om tiden ikke helt strekker til. Kanskje ikke alt skal gjennomføres i år allikevel? For min del er det ikke uvanlig at planene og ønskene større enn evne og kapasitet, men det er ikke noe stress. For i hagen er det ingen som dømmer, krever eller anklager. Hagen blir glad for det tilsynet den får, og det som ikke blir gjort nå, kan gjøres seinere. Her gror plantene som best de kan, og naturen fikser det meste. Dårlig samvittighet for alt man «burde» ha gjort er til ingen nytte, og kun bortkastet energi!

Når du ikke rekker stort så dytt ned noen vårblomster i potter rundt uteplassen, balkongen eller terrassen. Det er en rask og rimelig løsning som i tillegg ser fint ut når du kikker ut:-)

Prioriter ønsker og planer og start fra toppen. Gjør ferdig en ting av gangen. Ikke gap over for mye. da er det fort å miste motivasjonen.

En liten krokus som har stått i mange år. I fjor var det ingen av dem som kom men i år er de tilbake:-)

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Fristedet.

Hagen skal være fristedet! Hagen skal være et sted å senke skuldrene, samle energi og stikke fingrene i jorda. For min del er hagen det stedet jeg alltid kan trekke meg tilbake til for å finne ro. Uansett så hvor stor eller liten innsats du gir til hagen vil den nesten alltid gi respons og belønne. Noen ganger er det umiddelbart, som når en tørst plante trenger vann. Andre ganger er det mer langsiktig når du har ventet i flere år på at en plante skal blomstre. Jeg er veldig glad i sitatet til Audrey Hepburn der hun sa: «To plant a garden is to believe in tomorrow»

Når snøklokkene trives sprer de seg fint til store tuer. Husk å la frøene modnes før du klipper de ned.

Duften av våt jord

Herlig med vår i hagen og kjenne duften av våt jord. Med lysere kvelder er det enklere å ta en liten runde ute hver dag etter jobb. Om det ikke er mer enn en liten halvtime er det supert. Ruske litt her og plukke litt der. En hage med lave skuldre er også et sted for rekreasjon.

Helleborusen kommer hver vår med sine fantastiske blomster som er klar umiddelbare etter at snøen er gått.

Husk å ikke stress med hagen og nyt våren:-)

Innlegget Det blir vår i hagen selv om vi ikke rekker alt vi har planlagt. dukket først opp på SkarpiHagen.

En liten agurkplante blir fort veldig stor! Når de først kommer i gang, vokser de i et forrykende tempo. For at plantene skal bli store og sterke må de ha god jord, og nok plass til røttene. Hos meg skal de innom et par potter før de endelig plantes i bedet for sommeren.

Agurkene ble sådd i pottene fra julens svibler. Plastpotter skylles alltid og brukes igjen! Nederst på stilken er det massevis av anlegg for nye røtter som vil utvikle seg videre når jeg planter den dypere i ny og større potte (den sorte til høyre i bildet.

For en agurkplante er gode forhold til røttene alfa og omega. Det gjelder egentlig for alle planter. Hurtigvoksende planter som agurk, må stadig ha mer plass for å holde veksten i gang. I tillegg skal de selvsagt ha nok vann, næring og lys. Disse små plantene tipper jeg at skal være over 2m rundt midtsommer med godt stell.

Under godt plantelys blir plantene kompakte og fine. Nå er de klar for neste steg.

I år valgte jeg å så agurkene i små potter med ett frø i hver. Hver agurkplante fikk dermed få vokse i fred og ro uten å konkurrere med naboen. Med egen tilmålt plass vil de alle få like betingelser. Til nå har de stått under plantelys og blitt kjempefine!

Hadde det stått flere planter i hver potte ville det vært trangt om plassen. På denne måte får de bli sterke planter før de forstyrres.

Den andre årsaken til å så i enkeltpotter er for å minimere forstyrrelser for røttene. Prikling vil alltid være belastende for de sarte røttene. Her kan du lese mer om å prikle planter. Når jeg dyrker i enkeltpotter vil det være minimalt med uro for rotklumpen. Agurkplanten kan dermed fortsette veksten uten å måtte reparere skadde røtter.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Når er det tid å plante om en agurkplante?

Tiden er inne for større potte når røttene fyller helt ut og slik de gjør her. Det er ikke skadelig å løfte av potta en gang i blant for å sjekke status på røttene. Hold planten mellom lang- og ringfinger før den snus på hode. Klem forsiktig på sidene av potta så løsner den lett og kan løftes av.

Når røttene fyller ut potten vil jeg gi dem bedre plass. En ny potte er 2-3 cm større på alle kanter.

Når jeg planter i ny jord gir jeg ikke for mye næring. De små plantene har sarte røtter som lett kan bli svidd. Gjødsel og ekstra næring gir jeg senere når plantene er større og sterkere. En agurkplante liker godt med gjødsel og vann når de er i god vekst. Det er heller ikke lenge før de må ha støtte. I starten funker en blomsterpinne, men senere på det kraftigere støtte til.

Når jeg planter dem i større potte setter jeg dem litt dypere, og fyller jord på alle kanter før jorden trykkes lett rundt røttene.

Klar for neste steg på vei mot sommeren.

Etter omplanting setter jeg mine planter ut i drivhuset hvor det er massevis med lys og god temperatur. Hvis du vil ha agurkplante på friland går det helt fint å dyrke i en lun krok eller solveggen på terrassen. Velg en sort som ikke er så varmekrevende, og vent med å sette dem ut. Herding av plantene som meg skrev om her, kan i tillegg være lurt. Men vent med å sette dem ut permanent til nattetemperaturen ikke er for lav. En lav nattetemperatur vil ofte få plantene til å sture. Jeg venter til nattetemperaturen ikke går under 10 grader.

Liten plante kan bli stor… Slangeagurkene som henger i taket i fjor sommer er fra 2 stk. agurkplanter tilsvarende disse som blir plantet om nå:-)

Tror det blir mye tzatziki i år også:-)

Innlegget Neste steg i livet for en liten agurkplante. dukket først opp på SkarpiHagen.

Jula varer helt til påske heter det, og i påsken fikk jeg endelig plantet ut julens svibler i blomsterbedet. Nå skal løkene fortsette sin hvile gjennom sommeren, og batteriene skal lades for en ny blomstring neste år.

Julens og vinterens svibler har jeg fortløpende stablet i et blomsterbrett hvor de har fått en skvett vann i ny og ne. Disse har stått lyst og kjølig frem til påske, men er ikke akkurat pene:-)

Det er herlig med svibler i blomsterbedet på våren. De kommer gjerne opp mellom snøklokker, Scilla, perleblomster og tulipaner. Like duftende som til jul, men spinklere i blomsterklasene. Jeg synes nesten de er finere slik. Når de står ute, og med færre blomster klarer stilkene bedre å holde seg oppe. For meg virker det også litt mer naturlig når blomsterklasen ikke kollapser av vekten til alle blomstene

Løkene er faste og fine siden de har fått trekke til seg mye av næringen fra bladene etter blomstringen. Det er gode forutsetninger for ny blomstring neste år.

Jeg kjøpte et brett svibler i høst som har gitt masse glede til venner, familie og oss selv. Sviblene brukte jeg i ulike dekorasjoner og sammenplantinger. Bruk og stell av svibler kan du lese mer om her. Og ved å bruke temperaturen som virkemiddel hadde jeg svibler som overlappet hverandre i ukesvis med blomstring.

Med den lille spaden får jeg stukket løkene ned slik at de står ca 10cm dypt. Bladene blir mer eller mindre begravd.

Slik tar jeg vare på sviblene

Alle vinterens sviblene ble tatt vare på i et plantebrett. Her stablet jeg dem tett, og uten potter for at fuktighet enkelt skal fordele seg jevnt mellom plantene. På den måten kunne de utvikle bladene for å ha en mest mulig naturlig syklus. Plasseringen er lys og kjølig med ca 10 grader, og mens vi ventet på våren fikk de en skvett vann i ny og ne. I påska var det knallvær og våren eksploderte. Med god varme i jorda var det perfekt tidspunkt å plante svibler i blomsterbedet.

Etter planting vil bladene være delvis begravd. De blir fort borte, og dekket over, når jeg legger på et lag med kukompost i bedet. Rester av bladene er bare sunt og vil bare gi ekstra næring i bedet.

Planting

Med en liten hagespade er det fort gjort å stikke hull som gir plass til løkene. Jeg planter dem ca 10cm dypt. Blader og rusk får stå igjen på løken, og kan gjerne graves ned under jorda. Generelt rydder jeg ikke så mye i blomsterbedet. Gamle planterester gir supre forhold for mikroorganismer, og en god jord med masse liv!

Året etter kommer det tittende opp små rosetter med svibler både her og der. De blir ikke høye så de er fint å sette dem innimellom andre stauder hvor de blir gjemt når annet kommer opp.

Stort sett alle løkene vi kjøper kan plantes i bed etter blomstring. Har du ikke blomsterbed eller noe sted å sette dem, så gi gjerne gamle løk til venner eller familie som har en hage. Jeg synes det er utrolig trist med alle de fine løkene som antageligvis går i søpla, og videre til kompostering. Samtidig vet jeg at veldig mange nettopp planter dem ut også:-)

Husk å følge meg på Instagram for daglig blomsterinspirasjon.

Sviblene fra året før titter opp rundt omkring i hagen. Ikke alltid jeg husker hvor jeg dyttet dem ned i bakken, men fine er de

Nyt våren:-)

Innlegget Julens svibler i blomsterbedet til påske. dukket først opp på SkarpiHagen.

Hagearbeid er super trening! Har du hage er det lett å holde seg i aktivitet, men også veldig fort gjort å løfte galt. En liten sekketralle kan være til uvurderlig hjelp, men da må man huske å ta den frem:-)

De største krukkene er både tunge og uhåndterlige. Med enkle hjelpemiddel spares ryggen! Her skal det vippes og lirkes opp en krukke med Kjempeverbena som skal stå i trappa hele sommeren.

Det er ikke alltid de tyngste løftene som er verst. Ofte er det like gjerne uhåndterlig størrelse på ting, og uheldig løftestilling som får det til å gå galt. Med godt verktøy, og hjelpemiddel som for eksempel en liten sekketralle kan våronna gå litt lettere. Vår og høst er det som regel mange krukker med planter, og jordsekker som skal flyttes rundt i hagen. Ofte kan du komme langt med stahet og viljestyrke, men det er ikke alltid kroppen er enig i at det er en god idè;-)

En sammenleggbar sekketralle er kanskje mitt beste hjelpemiddel i hagen. I tillegg tar den ingen plass!

Løft riktig.

Det er noe jeg vil be alle om å ha i bakhodet!! Når jeg er i farta glemmer iallfall jeg fort hvor viktig det er å løfte riktig, og tror mange kjenner seg igjen. Bruk beina og hold ryggen rett. Holdes i tillegg det man løfter nær kroppen og i senter, vil balansen lettere være på plass, Med andre ord korrekt og forebyggende!

Den sammenleggbare tralla er raskt operativ. Trekk opp håndtaket og samtidig er det bare å vippe ned lemmen foran så spretter hjula ut av seg selv. Simsalabim!

Samsvar mellom tanke og handlig?

Stadig vekk oppdager jeg at alle gode forsetter og tanker er glemt…. Da står jeg med krum rygg og knapt en knekk i knærne med et godt tak i en tung krukke eller jordsekk som jeg haler og drar i… I høst fikk jeg en liten påminnelse om at kroppen blir eldre, og at det faktisk er lurt å tenke på løftestilling. Ikke minst bruke sekketrallen som står klar i redskapsboden å venter!

Hver høst fanger jeg samler jeg opp fiskene, og store baljer med vann skal løftes over kanten før de bæres ned i garasjen.

Med fisker og alt av krukker som skulle inn i høst var det mange kilo som skulle flyttes på, og selvfølgelig med veldig ukurant arbeidsstilling. Å henge balanserende over kanten på dammen og samtidig skulle løfte tunge baljer med vann og fisk var en dårlig løsning. I tillegg var ryggen bar med bare såvidt over 0 grader i lufta. Ryggen slo seg selvsagt vrang og trengte tid på å komme på plass igjen. Heldigvis var dette før vinteren så jeg fikk tid til å gi den ro og riktig trening. Nå er ryggen klar til ny sesong, men med en kraftig påminnelse!

Les mer: Innsamling av krukker og planter for overvintring.

10 tips for å unngå ødelagt rygg i hagen:

• Varm opp først, også når du skal ut å jobbe i hagen
• Start forsiktig med små ting, til muskulaturen er smidig
• Hold deg varm om det er kaldt i været
• Løft riktig, bruk bena og ikke ryggen. Vær sentrert
• Gå to eller flere ganger. Mange ting kan deles opp, eller bøtta behøver ikke fylles helt opp før den skal bæres
• Gjør forskjellige ting så arbeidet ikke blir for ensidig eller statisk. Ha gjerne et par tre prosjekter du kan veksle mellom
• Bruk hjelpemidler
• Ta pauser, alt må ikke gjøres i en operasjon
• Ring en venn. (Her er jeg utrolig dårlig, men det er lov å be om hjelp når det er tunge løft!)
• Strekk ut etterpå

En sammenleggbar sekketralle klarer ikke å løfte like mange kilo som en vanlig, men tar opp til 60 kg uten problem!

Jeg hadde en alminnelig sekketralle tidligere, men den fant seg aldri helt til rette i min lille redskapsbod. Den var alltid nok i veien til at den ble et irritasjonsmoment, så den åkte ut igjen. Jeg har sett flere sammenleggbare sekketraller på markedet og må si at en ny verden åpnet seg. Når den er sammenslått er den helt flat, og kan lett stues bort.

Husk å følge meg på Instagram for daglig blomsterinspirasjon.

Nå er det ikke lenge igjen til alt er åpent og krukkene nok en gang er på plass ute i hagen.

En standard sekketralle kan ta mange flere kilo i et løft, men til nå har jeg klart det aller meste av løft i hagen med min sammenleggbare medhjelper.

Nyt våren med glad rygg!

Innlegget Sekketralle er kanskje mitt viktigste hjelpemiddel i hagen. dukket først opp på SkarpiHagen.

Endelig er det tid for å plante tomater igjen! Det har vært en tøff vår for mange planter og blomster, så det har lønt seg å vente. Med varmen som kom nå er det full fart i å preppe jorda for å gi tomatplantene beste betingelser for en god avling.

Jeg planter mesteparten av mine tomater og agurker i bedd inne i drivhuset. Her får de stort jordvolum, mye næring og jevn fuktighet. Husk å ikke plante for tett, de blir fort store:-)

Skal vi plante tomater ut på friland er det alltid lurt å vente til etter 17. mai. Kjølige netter kan i verste fall knekke mange varmekjære planter. Om de ikke fryser ihjel kan de fort begynne å sture. Da tar det tid før de får summa seg, og får i gang veksten igjen.

Før jeg plantet i beddene fylte jeg på med «krutt» fra varmkomposten og et lag med kugjødsel. Begge deler ble vendt inn i den gamle jorden.

Her kan du lese mer om drivhuset som ble overgrodd når jeg planta for tett:-)

Gode betingelser for rota må til for å få gode planter.

Mange spør meg om jord og pottestørrelse. Når det er planter som skal bli store og/eller levere mye avling pleier jeg å si at man må være litt raus med plassen. Store plantekar gir mer plass til røttene, og ikke minst plass til næringsrik jord! Har vi små krukker vil plantene som regel bli svake, og uten krefter til å gi oss avling. I tillegg vil vi måtte vanne absolutt hele tiden. Skal vi plante tomater som har stor bladmasse, trekker de mye vann, og vil raskt tørke ut en liten krukke. Har du plass og mulighet så velg en stor potte. Plantene er akkurat som alle andre levende vesener uten nok mat blir vi spinkle og svake. 

Tomatene setter utrolig lett røtter, og ved å sette planten dypt vil det settes nye røtter ut fra stilken. Når denne ble plantet på nytt gikk jorden opp til første blad. (Dette var kun en enkel stikling som ble satt rett i jorda)

Plant tomatplanten dypt.

Når vi skal plante tomat og agurk i større kar er det lurt å plante dypt. Når vi kjøper plantene, eller om vi dyrker dem selv vil det som regel være en del stilk før det første bladparet. Er plantene litt spinkle vil bonusen være at de står stødigere når de plantes dypt. Jeg planter faktisk alltid mine tomatplanter så dypt at de nederste bladene kommer rett over jorda. Dette gjør jeg konsekvent på tomat- og agurkplanter. Noe av magien med tomat og agurk er at de setter røtter så lett. Fra stilken som havner under jorda vil det tyte ut røtter i alle retninger, og gi et mye større rotnett med kraft til planten. En stor god rot vil gi en sterk plante med krefter til å bære god avling!

Etter sesongen ryddes bedet for planter. Røttene er store og kraftige på plantene jeg trekker opp, og med røtter fra stilken (pga. dyp planting) blir rotmassen raskt stor. Den gamle stilken kan skimtes mellom røttene.

Varme dager og shorts vær i april fikk fart på det meste av grønt før nattefrosten kom med en uppercut og ramponerte sarte knopper og blader. Jeg er like utålmodig som alle andre og setter ofte ut plantene litt i tidligste laget. heldigvis fikk jeg røsket det meste inn under tak igjen før kulda kom. Varmeovnen i sto stilt inn på 10 grader i drivhuset, og selv der ble det litt kaldt for tomater og agurker som jeg hadde satt ut. Nå er det bare å krysse fingrene for at de ikke står stille fremover.

Her er det lett å se røttene som har kommet ut fra den opprinnelige stilken oppover. Med en større flate til røtter vil rota raskt bli stor.

God jord og god rot.

Rot og topp henger nesten alltid sammen, og gode betingelser for røttene vil som regel gi en sterk plante. Jeg bruker mest mulig kompostmateriale (gjerne på litt ulike stadier) og naturgjødsel. Bruker vi for mye kunstig gjødsel vil jorda som regel bli utarmet og vi får «broilere» av noen planter som lett kollapser. Naturlig næring gir etter min erfaring bedre og mer langvarig næringstilgang, og bedre mikroliv. Brenneslevann som jeg skrev om her, er for eksempel supert! Det er lett å lage, gratis og supermat til plantene:-)

Med varmen vokser tomatene fort og det er ikke lenge før de ser slik ut.

NB! Ikke kjør på med alt av gjødsel og næring før plantene er i god vekst. Små planter er som regel litt sarte og kan gjerne få en myk start på sesongen.

Husk å følge meg på Instagram for daglig blomsterinspirasjon.

Gode betingelser for røttene gir god avling.

Nyt våren!

Innlegget Plante tomater — slik gjør jeg for å få sterkere planter. dukket først opp på SkarpiHagen.

Som regel er jeg for seint ute med å støtte peoner, og ofte blir det nødhjelp når de fantastiske blomstene fylles med regnvann. I noen travle uker på våren når alt skal fikses og ordnes i hagen, er det fort gjort å glemme skuddene på peonene som fyker i været! Har du husket å støtte dine peoner i år?

Det er ikke rart de store blomstene på peonen blir tunge når de fylles med vann. Her er det mange hulrom som kan fylles med regn.

Peoner er blant mine favoritter på forsommeren, men de trenger støtte. Den store hvite og velduftende Paeonia lactiflora «Festiva maxima» har en blomst som blir tung når den fylles med regnvann, og det blir altfor mye vekt å bære for en tynn stilk. Samme gjelder også de andre silkepeonene.

Støtten jeg fant i fjor på hagemessa består av 4 lange bein som stikkes i bakken som er festet til en sirkel med gitter. Denne gir en super spredning på skuddene fra peonen. Her passer jeg på å lede skuddene opp i de ulike åpningene slik at de fordeles jevnt. De strekker seg flere cm om dagen så det er en sjekk morgen og kveld!

Støtte til peoner

Jeg har skrevet litt om å støtte peoner tidligere her. Da brukte jeg de tradisjonelle grønne støttene med halvbue som enkelt kan settes inn fra sidene. I fjor vår kom jeg over en annen støtte som jeg testet ut forrige sommer. Hele greia er i rustet jern, og blir nærmest blir borte mellom bladverket. Det er en ytre sirkel med ruter av armeringsjern inni. De ulike rutene gjør at vi kan få fordelt peonskuddene slik at de får en god spredning, og hele planta ser flottere ut. Med de tradisjonelle støttene vil skuddene fort samle seg i klumper eller bunter ut mot kantene.

De enkle støttene fås kjøpt i mange ulike lengder, og funker helt greit.

Med varmere dager strekker skuddene på peonene seg med flere cm om dagen! Og skal du støtte peoner er det lurt å gjøre det fortløpende når skuddene er smidige og enklere å lede i retningen du vil ha dem. Når blomstene har sprunget ut er det mer vrient å få det til å se pent og naturlig ut med støtte. Endel peoner er allerede i full gang med blomstringen, og bondepeonen er til og med snart ferdig!

Her kommer skuddene jevnt fordelt opp gjennom rutenettet, men de trenger hjelp til å fordele seg. På den måten vil de få en jevn støtte.

Silkepeonenen trenger definitivt støtte og de fleste stedene i landet tror jeg disse fortsatt står i knopp. Får de hjelp underveis, og iallefall mens de er i knopp er det så mye enklere å støtte opp peoner. Har du husket dine?

Når du hjelper skuddene opp gjennom rutenettet så husk også å få med bladene. Om bladet blir hengende igjen under kanten vil skuddet vokse skjevt videre.

Den hvite silkepeonen har jeg arvet

Denne peonen fikk jeg fra min Mormor for ca 10 år siden. Den hadde hun igjen fått av min oldemor, og om jeg skal gjette har den vært i familien i over 100 år! Jeg synes det er noe helt spesielt med gamle planter, og ikke minst planter som man er så heldig å få arve med en historie.

Den gamle peonen fra oldemors hage er i full vigør etter 100 år.

Denne planten har antageligvis vært igjennom to verdenskriger og trofast gitt masse blomsterglede hver eneste sommer. Alle de bukettene den har vært en del av for å enten pynte på bordet, eller for å gis bort når man skulle på besøk. Da jeg var liten husker jeg at Mormor plukket buketter med blant annet peoner når vi skulle bort på besøk.

Når knoppene kommer er det som regel masse sukkermaur som kravler omkring. De gjør nytte for seg og fjerne klebrig sukkerstoff på knoppene som dermed åpner seg lettere.

Husk å følge meg på Instagram for daglig blomsterinspirasjon.

Støtte med ekstrabonus

Den nye støtten fungerte også som støtte under vinteren. Når bladene kollapset etter frosten kom la de seg over som et telt. Dette gir en super beskyttelse for knoppene som ligger klar rett under jordoverflaten og venter på en ny vår.

I våres var det bare å klippe reint for gamle blader. Fjorårets blader har hengt over planten og beskyttet i vinter.

Men nå skal vi nyte forsommeren:-)

Innlegget Har du husket å støtte peoner i år? dukket først opp på SkarpiHagen.

Når du skal beplante, er gruppering et godt virkemiddel for både hage og balkong. Grupperinger vil ofte skape ro, og virke mer samlende enn om alt er spredt utover. Jeg bruker det bevisst i beplantningen av krukker og bed. Denne gangen er det egenprodusert Oxalis triangularis som skal samles i et stort fat.

Et par potter med Oxalis triangularis fra i fjor, ble raskt til over 20 nye planter! Rimeligere sommerblomster får du ikke. Foto: Frode Riseggen

Gruppering med like planter eller planter som gir et likt uttrykk, virker ofte samlende, og oppleves mer rolig for øyet. Jeg har jo en hage hvor alt vokser i en salig røre… He he…, men dog ikke helt uten plan, mål og mening. Det er et system i all galskapen. Jeg vil ha en lett og ledig stil, med løse former. For å oppnå det, uten at det bare blir rot, må jeg også ha noen samlende elementer og virkemidler. Da bruker jeg blant annet grupperinger, og planter med store blader.

En gruppering Hosta med store blader synes jeg gir en god effekt. Hosta er super til så mye og her er sorten Hosta sieboldiana «Frances Williams» som i tillegg er diger:-)

Grupperinger og større områder

Jeg ønsker meg mange ganger en hage som er fire ganger så stor, og hvor jeg kan leke med større grupperinger med sammenplantinger og linjer. I en mindre hage kan man fint bruke samme virkemidlene, men i et helt annet format. Store krukker er et godt alternativ for å bryte igjennom, og lage kontraster!

Sommerfuglgaukesyre er en av favorittene mine. Spiselig, fantastisk farge hele sommeren, sneglene er ikke så glad i den og hurtigvoksende. Kan jo nesten ikke ønske seg mer:-) Foto: Frode Riseggen

Grupperinger i krukke kan enkelt gjøres ved å bruke store krukker eller fat med kun én type plante. Jeg synes det gir en fin effekt med Oxalis triangularis som jeg skrev om her tidligere. Dette gir et enhetlig uttrykk og ikke minst en fin kontrastfarge til alt det grønne rundt. Det kan fort bli kostbart med grupperinger fordi det trengs en del planter. Men i dette tilfellet er det kun to kløverplanter overvintret fra i fjor, som var grunnlaget for å produsere nok planter til et digert fat og mere til. (tror faktisk jeg fikk noen å tjue planter!) Mange planter kan deles opp til en hel haug med nye planter ved hjelp av stiklinger eller rotdeling!

En større krukke eller fat er et supert element i hagen eller på terrassen. Foto: Frode Riseggen

Oxalis triangularis gir en super effekt med alle de dyp burgunder bladene, når de blekrosa blomstene kommer er den et syn. Det er viktig å tenke blader. Blomster kommer som regel for en periode, men bladene holder gjerne mye lenger!

Ferdig plantet! Om kun få dager er plantene akklimatisert og vil dekke hele krukka på kort tid. Foto: Frode Riseggen

Husk å følge meg på Instagram for daglig doser med blomsterinspirasjon.

Det er lite som slå en dag med sol, jord på fingrene og kunne plante egendyrkede planter! Foto: Frode Riseggen

Oxalis triangularis er en super plante i hagen eller på terrassen, og gir en herlig kontrast til det grønne.

Nyt forsommeren!

Innlegget Slik gjør jeg med beplantning og gruppering i krukker. dukket først opp på SkarpiHagen.

Skal du ta stikling er det mange måter å gjøre det på. Naturen er jo bare fantastisk! Et blad, et toppskudd og i enkelte tilfeller kun noen celler er alt som skal til for å lage nye planter. Her er metoden jeg brukte for første gang for ca 35 år siden, og resultater lever fortsatt i beste velgående som du ser over.

En god neve jord, litt plast, og lag noen sår i barken. Dette er en metode for å ta stiklinger på flere busker og treaktige planter.

Med en liten bit plast, voksduk eller vokspapir kan du lage en liten pakke med jord på stilken for å ta stikling. Poenget er å holde på fuktigheten i jordklumpen du fester. Første gang jeg gjorde dette var på mine foreldres ene Rhododendron på midten av 80-tallet. Mange år etter er den blitt en stor busk med rik blomstring.

Jorda pakkes godt og knyttes først nede og deretter oppe (som er enkleste rekkefølgen). Husk å holde jordklumpen fuktig. Når røttene er godt utviklet kan grenen klippes av morplanten og avleggeren kan plantes for seg selv.

Treaktige busker bruker ofte litt lenger tid på å sette røtter. Ved å ta stikling av ferske skudd som jeg viste her med druer, går det ofte fortere. Toppskudd roter seg som regel enklere når det er ferskt, og ikke har fått ordentlig bark. På eldre greiner med bark vil et lite snitt, før den kommer i kontakt med jorda, stimulere til rotdannelse. Hvis mulig er den aller enkleste metoden å legge en grein ned til bakken med en liten stein oppå for å få god jordkontakt.

Når jeg legger ned en gren med stein beholder jeg bladmassen. Avleggeren vil få alt den trenger fra morplanten mens den setter røtter.

NB! Denne gangen tok jeg stikling av min Sibirkornell for å teste, og illustrasjon. Dette er en Cornus alba «sibirica Variegata» den vokser ikke like kraftig som vanlig sibirkornell som er på listen over fremmede arter, men C. alba er også under oppsyn, og må brukes med varsomhet. Det må søkes om å få bruke den til beplanting. Akkurat denne kornellen setter røtter bare den ser ny jord i nærheten så det er ikke vanskelig å få til. Kommer en av de nederste grenene ned til bakker et det nye røtter på et øyeblikk:-)

Neste steg for den nye planten

Nye røtter har utviklet seg fint i den lille jordpakken. Nå kan den klippes av og plantes for seg selv.

Om du bruker metoden med å pakke inn jord på stilken, eller legge ned grein til bakken er neste steg likt; nemlig løsrivelsen… Nå er det tid for å stå på egne bein eller rettere sagt egen rot. Har det utviklet seg godt med røtter kan grenen nå klippes av. I akkurat dette tilfelle lot jeg jorden henge på over vinteren slik at den nye planten ble plantet tidlig på våren.

Den nye planten har godt med røtter, og er klar til planting.

Jeg bruker alminnelig hagejord når jeg planter stikling og småplanter. På dette stadiet er det viktig at det ikke er for kraftig og næringsrik jord. Nye røtter er som regel sartere og trenger litt tid for å bli mer robuste. Neste gang den plantes om er det bare å kjøre på med kukompost og ekstra næring.

Jeg klipper den nye planten godt tilbake. Den nye, og fortsatt lille rota klarer ikke å opprettholde stor bladmasse med mange skudd. Rot og topp henger alltid sammen!

Etter en god beskjæring er det bare å vanne, og holde den jevnt fuktig for å få den i god vekst på egenhånd. Klar-ferdig-gå:-)

Husk å følge meg på Instagram for daglig doser med blomsterinspirasjon.:-)

Dette var den første stiklingen jeg tok ved å bruke denne metoden som står hjemme hos mine foreldre, det er noen år siden da:-) Gøy med planter som blir gamle og har en historie. Foto. Lisbeth Skarphagen

Nyt sommeren!

Innlegget Vil du ta stikling av treaktig busker? dukket først opp på SkarpiHagen.

Mørk og mystisk sjokoladekosmos med masse blomster er en del av sommerdrømmen min. Oppskriften for god blomstring på sjokoladekosmos er akkurat den samme som for mange andre sommerblomster. Nemlig; kjærlighet, litt sol, vann og næring, samt klippe, klippe, klippe bort alle visne blomster:-)

Cosmos atrosanguineus eller sjokoladekosmos er en fantastisk kontrast til de fleste andre sommerblomster i hagen, på terrassen eller i buketten.

Vil du ha en rik blomstring på sjokoladekosmos, er det lurt å klippe av de visne blomstene fortløpende. Dette gjelder mange av sommerblomstene våre. Fjerner du restene etter blomstringen vil planten raskt stimuleres til å sette nye knopper, og plukker du inn for å ha blomstene i vase gjør det samme nytta. NB! Sjokoladekosmos står kjempefint, og har god holdbarhet i vase! Belønningen om du er flink til å klippe, er bare enda mer blomster på planten… og fylte vaser inne. Her skrev jeg om hvorfor det er lurt å snaue ned mange av blomstene før du drar på ferie.

Noen kombinasjoner synes jeg er magiske, her er austinrosen «Heritage» og sjokoladekosmos. Den mørke fargene er en super kontrast til nesten alle sjatteringer av rosa.

Oppgaven til en blomst.

Blomstens hovedoppgave er å sørge for reproduksjon ved å sette frø. Når frøene er satt, og modne, vil mange planter anse jobben som gjort, og slutte å produsere nye blomster. Det er ingen mening for i å fortsette blomstringen om det ikke er nødvendig. Blomstring er en kraftanstrengelse for en liten plante, og de siste kreftene er viktige for å fullføre produksjon av frøene. Mange sommerblomster dør etter blomstring, men på naturlig vokseplass vil noen arter samle krefter til ny runde året etter. Det finnes selvsagt unntak som bare blomstrer i vei uten at vi behøver å ofre en tanke på klipping og rensing.

Etter blomstring er det bare å klippe av. Klipp stilkene helt nede ved et bladpar så ser planten fin ut langt utover sommeren.

Hold blomstring og vekst i gang med ekstra næring.

Mange sommerblomster begynner ofte å dabbe av utover sommeren, og som nevnt er det en kraftanstrengelse for dem å blomstre i et banka kjør! Husk derfor å gi plantene jevnlig påfyll med ekstra næring, siden alle som skal prestere må ha nok energi. Jeg anbefaler å gjødsle hele veien, selv når plantene er struttende og fine. Ikke vent til de begynner å skrante. Den feilen har jeg gjort mange ganger, og er planten først utslitt tar det tid å få dem tilbake i toppform. Sommerblomster som ikke skal overvintres kan gjødsles helt frem til siste slutt.

OBS! De nye blomstene kan henge med hodet og se litt frynsete ut før kronbladene folder seg ut. Se nøye før du klipper:-) Veldig leit å klippe av knopper.

Mine sommerblomster settes alltid i en større krukke med jord som er blandet ut med kukompost, for langvarig grunnnæring. En større krukke gir i tillegg et større jordvolum som ikke tørker like fort ut som småpotter. Utover sommeren gir jeg enten flytende gjødsel i vannet, eller så legger på noen korn med gjødsel oppå jorda. Disse løses opp litt og litt ved hver vanning. Nok næring vil være med å gi en kontinuerlig blomsterglede.

Når kronladene utvikler seg fra knoppen kan den nesten se avblomstret ut. Slik som dette er helt normalt

Fokuser kreftene.

Med ekstra påfyll av næring, jevn vanning og klippe bort visne blomster vil alle krefter kunne gå til en maksimal blomstring på sjokoladekosmos. Når vi fjerner muligheten for å sette frø vil plantene som regel fortsette å produsere blomster

Etter det jeg har hørt, og erfart, vil sjokoladekosmos ikke utvikle frø her hos oss i Norge. Restene etter blomstringen egner seg derimot godt i komposten.

Husk å følge meg på Instagram for daglig doser med blomsterinspirasjon.:-)

Duft av sjokolade

Jeg har hatt sjokoladekosmos i mange år og duften er ikke overveldende. Mange ser kanskje for seg at det skal ligge en tung eim av sjokolade rundt planten, og plassen den står, men neida. Jeg opplever at duften på sjokoladekosmos definitivt er der, men du må gjerne tett på når blomstene er solvarme av formiddagssola:-)

Man må jo bare elske disse….

Nyt sommeren!

Innlegget Slik får jeg lang og rik blomstring på sjokoladekosmos. dukket først opp på SkarpiHagen.

Da vi nylig kom hjem fra ferie var det akutt behov for støtte til syrinhortensia. Det er et trist syn når man blir møtt med knekte greiner og hengende blomsterklaser. Vanningen hadde vært grundig, med styrtregn i tide og utide, så flere planter i hagen lå paddeflate! Syrinhortensia og planter med tunge store blomster trenger ofte ekstra støtte, og noen må ha kraftigere enn andre. Denne gangen var et par kosteskaft redningen!

Syrinhortensia knekker lett når blomsterklasene blir fylt med regnvann… halvparten av blomstene i toppen på denne planta knakk under styrtregnet.

Planter med store blomster eller klaser samler fort mye vann, og blir tunge. Støtte til syrinhortensia er ekstra viktig siden de store blomsterklasene holder på vannet som svamper. I tillegg har flere av hortensia artene en tynn sprø stilk som lett knekker av den ekstra vekten vannet gir. På enkeltgreiner, og små planter, kan en tynn bambuspinne være godt nok. Større og eldre busker trenger som regel litt kraftigere skyts, og her fikk jeg syrinhortensiaen opp og stå igjen med et par kosteskaft!

Et par kosteskaft og elektrikerstrips eller eventuelt ståltråd er alt som trengs:-)

Støtte til syrinhortensia.

Med en hortensia i yogastilling føyk jeg avgårde og fikk kjøpt meg et par kosteskaft for å støtte opp. De er solide nok til å holde endel vekt, rimelige, og vil kunne vare i flere år. Normalt ville jeg beiset i en brun/grå farge som er lite synlig, men for illustrasjonens skyld er det enkelt å se med den trehvite fargen. Kosteskaftene stripser jeg sammen med elektrikerstrips, så utstyrslisten er enkel. Selv om stripsen er av plast synes jeg det er et supert hjelpemiddel for å holde ting sammen, og de vil kunne vare i flere år. Deler som klippes av, eller når de skal kastes, går de selvsagt i plastinnsamlingen. Alternativt kan det vikles en bit ståltråd rundt kosteskaftene.

Jeg stropper sammen kosteskaftene i den høyden støtten trengs. Deretter er det bare å dra dem litt fra hverandre for den siste justeringen.

Etter at stripsen er strammet i riktig høyde er det bare å kile støtten opp under en passende grein for å avlaste vekten fra blomstene.

Min syrinhortensia begynner å få litt alder, og har fått en flott krone med enorm blomstring de siste årene! Hovedgrenene begynner å bli kraftige, men klarer allikevel ikke helt å bære alle blomstene når de fylles med vann. Normalt regn går som regel bra, siden vannet rekker å renne ut igjen før det blir for tungt. Styrtregnet som har kommet i flere runder denne sommeren er derimot brutalt, og mye brekker på grunn av tyngden som kommer for brått. De brukne blomstene er allikevel en god unnskyldning for å fylle flere vaser inne

Når jeg skal sette opp støtten, begynner jeg med å legge en hovedgren i vinkelen mellom de to kosteskaftene før jeg skyver dem forsiktig langs bakken til de står noenlunde loddrett. Vips er den oppe å står. NB. settes denne type støtte på tvers av planten, vil den som regel stå stødig uten ytterligere bardunering. 

Murphys lov.

Det er litt merkelig at de verste regnskyllene ofte kommer når blomstene er som flottest. På forsommeren ventet jeg på at peonene skulle springe ut, og når alle sto ferdig utsprungne hølja regnet ned så de sto i spagaten! Her skrev jeg litt om hjelp til peonene:-) Nå er det bare å finne frem støtte til syrinhortensia før de lider samme skjebne.

De to kosteskaftene gir uvurderlig støtte til halve planta som hang, og nesten subbet plen da vi kom hjem fra ferie.

I fjor var tørken den store utfordringen, men i år har det vært helt motsatt. Regnet plasker ned, og ikke med måte!!! Det har vært noen runder med styrtregn som slår i stykker mye av blomster og planter her i hagen. Større blader blir hullete og frynsete, mens større blomster blir fylt med vann og knekker. Her må vi ta alle forhåndsregler, men det er også en bonus! Med alt vannet så gror det som rakkern, og det har nesten aldri vært så grønt og frodig:-)

Med en liten justering av greiner og blomster er det bare såvidt støtten synes mellom alt det grønne og hvite. Litt senere vil blomstene få et nydelig rosa skjær. Hydrangea paniculata

Husk å følge meg på Instagram for daglig doser med blomsterinspirasjon.:-)

NB! Denne type støtte fungerer fint til det aller meste som har litt tyngde, som blant annet greiner på frukttrær.

Nyt sensommeren:-)

Innlegget Støtte til syrinhortensia og andre med tunge hoder. dukket først opp på SkarpiHagen.

JA, det er noen spiser tomatplantene mine! De gumler i seg blader, kart og ferdige tomater. Hele blader går ned på høykant når de kamuflerte larvene til tomatfly har fest. De virker umettelige der de gnager i seg igjennom tomatavlingen min, og lager store hull i tomatene. De grådige skadedyrene er vanskelige å oppdage selv når jeg vet hvordan de ser ut, hvor de bor og hva de heter.

Hvem spiser tomatplantene?

Skadedyrene som spiser tomatplantene mine, er larvene til en nattaktiv sommerfugl som heter tomatfly eller hagefly. Sommerfuglen er brun og ganske uanselig. Larvene er godt kamuflert og ser ganske så harmløse ut ved første øyekast, men fyttirakkern for en appetitt de har. Tennene er kvesset og de gnager seg faktisk igjennom tomatskallet som enkelte kniver i kjøkkenskuffen sliter med å kutte! Tomatplantene går ned på høykant og kampen er i gang…

Det er noen glupske gjester på besøk når bladene ser slik ut etterpå!

Det tok lang tid før jeg skjønte hva, eller rettere sagt hvem, som spiser tomatplantene mine. Skadene blir veldig tydelige først utpå sommeren og sensommeren når larvene har holdt på en stund, og de er blitt større. En stund skyldte jeg faktisk på sneglene som jeg også har en evig kamp mot! Et kjennetegn på tomatfly larver er små mørke klumper med avføring som bli liggende igjen på bladene til tomatplanten.

Etterhvert som larvene til tomatfly vokser spiser de mer, og skadene blir mer synlige. Før jeg visste bedre skyldte jeg på sneglene:-)

Bladene på tomatplantene er i utgangspunktet ganske ujevne i formen, og derfor er det ikke alltid så lett å se når noen biter mangler. Men når bladene blir hullete eller kun nervene henger igjen (som over) er det lett å se. Da har larvene fra tomatfly allerede fått god tid til å vokse seg store og feite (og med en enda større apetitt!!) Med større kjever gyver de nå også løs på både kart og modne tomater.

Tomater, blader og kart går ned på høykant. Slike skader kan fort oppstå når larvene til tomatfly får boltre seg og herje fritt.

Vanskelig å se dem.

Nåla i høystakken! Det er ikke lett å se larvene til tomatfly, og her har den faktisk begynt å få litt størrelse. Når den sitter langs stilken på bladet er det nesten umulig å se den.

De små larvene til tomatfly er vanskelige å oppdage. Med sin kamuflasjefarge, og evne til å gjemme seg mellom blader, langs stilker og i kroker er de vanskelige å få øye på. Fargen kan variere fra lyse grønn og over til nesten brun, og de har en tynn gulaktig stripe på siden. I bildet øverst i saken ser du en relativt brun, og rett over her, ser du to grønne. Ser du begge over?

Her er en liten larve fra tomatfly. Ganske grønn og typisk sammenrullet, som de gjør når de blir forstyrret eller skremt.

Larveutviklingen tar ca en måned i drivhuset, på friland kan det ta litt lengre tid siden det ofte er lavere temperatur. I løpet av den tiden kan de gjøre ganske mye skade. Iallefall når det blir mange av dem. Jeg har sikkert plukket 100-200 larver i sommer, men det er ikke allverden når jeg vet at kun èn hunn kan produsere opp til 1000 egg!

Når de nærmer seg puppestadiet er de enklere å se, men har da allerede gjort mye skade.

Livssyklus for tomatfly.

På friland er det som regel en generasjon som rekker å utvikle seg i løpet av sommeren, men i drivhus er vi «heldige» å kan få to runder!

• Overvintrinen skjer på larvestadiet, og de klekker når temperaturen stiger til over 12 grader. På våren vil vi da kunne få en runde med sommerfugler som er klare til å legge egg 2-5 dager etter at de har klekket!
• Eggene klekkes etter 4-8 dager ved 21-24 grader
• Larveutviklingen tar 27-35 dager ved 21-26 grader
• Voksne larver slipper seg til bakker for å forpuppe seg
• Puppestadiet varer fra 30 dager til flere måneder. Men må ha over 12 grader for å klekke

Med egg som bli lagt over en periode vil vi kunne ha larver på ulike stadier i lang tid i drivhuset.

Husk å følge meg på Instagram for daglig doser med blomsterinspirasjon.:-)

Her er synderen, en rakker som har sluppet unna og inspiserer antageligvis nye muligheter for å legge egg…

Her kan du lese mer om Hagefly hos NIBIO

Bekjempelse

Dessverre er det ingen enkel måte å bekjempe tomatfly på. Insektsnett rundt plantene kan være en løsning, men det synes jeg blir veldig kronglete. Det er heller ingen nyttedyr som er vil være effektive så der utelukkes biologisk bekjempelse. Sprøytemidler er heller ikke å få til bekjempelse av sommerfugler. Jeg ville heller ikke hatt noe sprøytemidler på det jeg skal spise fra hagen.

Det er ganske fortærende å kjempe mot disse krypene som bare ødelegger, men det er bare å ikke gi opp. Fortsette å plukke og følge med.

Bekjempelsen går derfor ut på å følge nøye med på planter og blader. Har du drivhus kan døren lukkes om natta slik at sommerfuglene ikke får så god tilgang. Er det allerede et angrep så må du bare være tålmodig å plukke larver. Bruk litt tid, og la øynene venne seg til hva du leter etter. Når du har kikket en stund dukker de plutselig opp. Du kan også riste litt på plantene. Mange av larvene vil rulle seg sammen og ramle ned på bakken, slik at du kan plukke dem derfra. Når de er samlet er det å kaste dem så langt vekk så de ikke spiser tomatplantene. Dette må gjentas over en periode.

Heldigvis er det mange tomater som larvene aldri får tak i, og det blir alltid masse til oss som er urørt av tomatfly:-)

Nyt sensommeren!                                                                                      

Kilde: NIBIO

Innlegget Hvem er synderen som spiser tomatplantene mine? dukket først opp på SkarpiHagen.

Engletrompet eller Brugmansia er en av de virkelig spektakulære plantene på sensommeren. Digre hengende blomsterklokker gir enhver terrasse eller balkong et eksotisk preg, og med et par grep er dyrkingen enkel. Bonusen er en himmelsk duft som fyller hele uterommet hver kveld.

Blomstene på engletrompeten «Salmon perfection» er som et perfekt kunstverk.

Det er ca 20 år siden jeg ble kjent med engletrompet for første gang, og jeg har ikke helt klart å slippe dem siden. Jeg har redusert antallet betydelig pga. størrelsen på plantene. De kan nemlig bli ganske ruvende, og man skal ha plass til å overvintre dem frostfritt. Nå har jeg igjen «bare» 5 stk:-) Engletrompeten kan klippes en god del ned før overvintring, men det skjærer i hjertet å skulle gjøre det når de står fulle av blomster og knopper.

Knoppene kommer tett utpå sensommeren, og det er bare å håpe at de rekker å utvikle seg før frosten kommer.

Skal jeg ha noen så plasskrevende må det være helt spesielt, og det skal være verd å skulle gi så mye plass til kun en plante. Min Brugmansia «Salmon perfection» oppfyller definitivt alle krav. Den har eventyrlige blomster, og ikke minst duft. Blomstringen starter rundt midtsommer, men topper seg på sensommeren. Da bugner det av lakserosa fylte trompeter som er ca 20cm lange!! Mot slutten av sesongen er noen av plantene mine godt over 2 meter høye.

Blomstene kommer på løpende bånd, og er helt lyse i starten, før de blir mer rosa og dypere laksefarget.

Stell og betingelser

Næring, lys og fuktighet er viktig for at en engletrompet skal bli stor og flott. Når jeg planter dem om i store krukker eller baljer får de alltid en skikkelig blanding med god hagejord, minimum 1/3 kukompost og et par never hønsegjødsel. Dette skjer gjerne i februar/mars. Ved omplanting fjerner jeg samtidig en del av røttene, og klipper planten tilbake til rett over Y-en på hovedstammen. Utover sommeren legger jeg på fullgjødsel og hønsegjødsel oppå jorda slik at de får næring ved hver vanning som jeg viste her. Dette har fungert hos meg, og i mange år har englene stortrivdes.

Med en god start med nok næring og vann, vil engletrompeten vokse hurtig. Ved den såkalte Y-en vil som regel første blomsterknopp komme. Her ser du såvidt restene etter en blomst, og hovedstammen deler seg i to.

Etter omplanting plasserer jeg englene så lyst som mulig, og med en temperatur på rundt 15-20 grader. Jorden holdes lett fuktig til veksten er kommet i gang, og røttene er godt etablert på nytt. Så fort temperaturen er god, og all fare for frost er over, setter jeg dem ut på en solrik og lun plass. Husk å herde plantene når de skal ut! På grunn av stor bladmasse vil det fordampe mye fra planten, og de trenger derfor jevn vanning. Jeg inkluderer mine engletrompeter på dryppvanningen så de er sikret en god vanning hver dag.

Det er ekstra gøy når blomsten begynner å titte frem fra knoppen.

Stiklinger

For å få nye planter av engletrompetene er stiklinger på våren en enkel og grei måte. Slik jeg gjorde med kjempeverbena her, funger også bra på engletrompeter. En bit av en grein eller et toppskudd kan plantes rett i jorda, og holdes fuktig. I løpet av kort tid er røttene satt og veksten er i gang. Ved å ta stikling får du en genetisk kopi og er dermed sikret en identisk blomst og plante. Jeg satte noen stiklinger av denne i våres, og nå er flere med knopper og til og med i blomst.

Det kan også fungere å sette i vann først; her er en Brugmansia som har stått i vann for å danne røtter. Sårflaten heles og de latente cellene aktiveres slik at røtter dannes.

Husk å følge meg på Instagram for daglig doser med blomsterinspirasjon.:-)

Man må jo bare elske disse vakre blomstene…

7 arter

Engletrompet er en stor busk eller et lite tre, som i enkelte tilfeller kan bli 10-14m høyt. Slekten består av med 7 arter, og med massevis av krysninger. De er ganske like og jeg er ikke helt sikker på hvordan kategoriseringen er, og hva som egentlig kjennetegner de ulike syv. Jeg plukker de jeg synes er fine, og som lukter godt. Veldig mange av engletrompetene du får i vanlig handel er det som kalles No-ID. Dette er som regel krysninger uten navn. For de mest ivrige kan man krysse ulike planter (gjerne navngitte) under kontrollerte former, og få nye spennende sorter!

Her en hvit enkel engel som er blomsterrik og herlig duft, men har ikke noe navn. No-ID kan være like fine som mye annet:-)

Engletrompeten tilhører søtvierfamilien (Solanaceae) som består av rundt 2000 arter. Mange av dem er giftige, eller delvis giftige. Nytteplanter som potet, tomat, chilli og auberginer er faktisk i samme familien.

Variasjoner og farger

Engletrompeten finnes i et utall av variasjoner og sjatteringer fra hvitt, gyllent, gult, rosa og mot rødt. Jeg har aldri sett dem mot blått/lilla. Det finnes en nær slektning av Brugmansia som heter datura eller piggeple (på Norsk) som finnes i lillatoner fra helt lyst til nesten mørke blomster. Datura er en ettårig plante som også er svært giftig.

Etter at hovedstammen har delt seg i den såkalte Y-en vil knoppene som regel komme tett i nesten alle bladfestene oppover. Dette gir en lang og flott blomstring.

Giftig

Alle plantedelene på engletrompet er svært giftig. Her i hagen er det flere planter som er giftig, men jeg vil fortsatt jo gjerne ha dem allikevel. Sørg bare for at små barn og dyr (spesielt valper som tygger på alt:-)) ikke har tilgang til dem.

Brugmansia har en fast plass i hagen min:-)

Nyt høsten:-)

Innlegget Engletrompet som gir den eksotiske wow effekten i hagen. dukket først opp på SkarpiHagen.

Hodet er fortsatt fullt av gode minner fra et hageår som suste avsted i en forrykende fart! Det oppleves som et øyeblikk siden plantene ble tatt inn, og hagen ble pakket sammen for vinteren. Vips var fjoråret ferdig, og vi er i gang med et nytt! Etter en liten hagevandring tidlig i januar, ser jeg at det nye hageåret allerede er i full gang!

Startskuddet er gått.

Det er herlig å se alle skuddene som står i startgropa, og såvidt har tittet opp av jorda allerede. Gamle etablerte løkblomster, og nyplantede løk i høst er i full gang. Helleborusen står med store forventningsfulle knopper, og flere er faktisk sprunget ut. Den uvanlig milde vinteren mange steder, har gitt oss en herlig forsmak på vårfølelsen.

Selv om det kribler i de grønne fingrene er det ganske sikkert at vi har mer snø, is og kulde i vente. Tiden er derfor ikke inne for våronn riktig enda. Derimot er det perfekt tid for FRØ! Påminnelsen om at det skjer noe ute ga meg inspirasjon til å dytte de første frøene i jorda. Skal du så stauder er det en fin tid å få dem i jorda nå. Det er også god tid til å fortsette saumfaring av frøkataloger på nett. Må jo se etter nye gøyale planter å ha i hagen, og “the game is on” som en venninne av meg sier

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Tusen takk for nok et hageår.

Aller først må jeg si tusen hjertelig takk! Jeg er så takknemlig for all den responsen jeg har fått gjennom siden min her på web, Facebook og Instagram. Det varmer et blomsterhjerte å få all responsen i form av kommentarer, delinger og ikke minst så mange gode spørsmål og innspill. Da jeg opprettet siden min, og begynte å skrive, var det nettopp for å kunne dele erfaringer jeg har hatt selv, eller som jeg har fått kjennskap til gjennom venner, familie og bekjente. At jeg skulle få så mange nye hyggelige bekjentskap hadde jeg ikke drømt om. Gjennom foredrag og treff i hagelag og ulike foreninger, har jeg truffet så mange spennende og kunnskapsrike mennesker som også brenner for alt det grønne.

Hageåret 2019

Dessverre har 2019 vært litt “humpete” for meg, og derfor har jeg ikke fått vært like mye tilstede her på nettsiden min som jeg skulle ønske meg. Nå håper jeg det værste er unnagjort, og kan se frem til en nytt hageår, og et år, med mye mer tilstedeværelse. Jeg har en laaaaang liste med saker jeg har lyst til å skrive, bildene er tatt og skal bare sorteres før de brukes. Jeg kan love at det blir ganske variert, og tror det kan være både nyttig og inspirerende. Har du i tillegg innspill til saker eller temaer du vil ha mer om så si endelig ifra, bare send meg en mail, melding eller legg en kommentar under i saken her så noterer jeg på listen min:-)

Et humpete 2019.

Som de aller fleste sikkert har erfart, tar livet noen uventede krumspring innimellom. Sykdom i nær familie og blant venner setter litt ting i perspektiv, men det gjør også at man blir ekstra takknemlig for alt det som faktisk funker. Vi har hatt endel “krumspring” i vårt liv siste året som har tatt mye av fokuset. I tillegg har 2019 vært dedikert rehabilitering av lille Tristan (hunden vår) etter en alvorlig skade i fjor vår, som nå går veldig bra! Tristan er i full gang igjen:-)

Hagen som batterilader.

Uansett hva som skjer i livet er hagen er alltid det stedet jeg kan komme tilbake til for å få ro, samle tankene, og nullstille meg. Som jeg har nevnt før, er naturen ganske tilgivende! Om man ikke rekker alle gjøremål som luking, eller at gressplenen er perfekt vil det meste klare seg i ganske lang tid. Så lenge vi gir det mest elementære som vann, litt næring og plass til å utfolde seg. (nesten som oss mennesker:-)) Hagen blir jo aldri helt ferdig så det er jo bare å ta opp tråden der man slapp når man har overskudd igjen.

Gleder meg til en ny sesong

Innlegget Et hageår er gått, og det nye er allerede i full gang:-) dukket først opp på SkarpiHagen.

Det er fristende å rydde i hagen uansett når våren kommer å banker på døra. Med en mer eller mindre snøfri januar her i Oslo-område har det klødd i fingrene en god stund etter å ta fatt på hagearbeidet med å fjerne alt rusk, rask og brask som ser lurvete ut. MEN hagen må få lov til å hvile, og skal helst ikke forstyrres for mye akkurat nå.

Ha tålmodighet!

Tålmodighet er en dyd heter det. Jeg har nok ikke den beste tålmodigheten, men det er gode grunner for å ikke starte for tidlig med å rydde i hagen! Vi kan fort skade mer enn det gagner når vi begynner å rydde og tråkke i hagen før kalenderen også sier at det er vår. Røtter og små skudd som ligger klart for ny sesong har forskjellige utfordringer med fukt og frost. Tråkking på plenen er en ting som kan gjøre stor skade. Hos meg sørger jeg for å tråkke minst mulig på plenen, og de gangene det er nødvendig forsøker jeg å tråkke på ulike steder for å unngå slitasje.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

La jorda få ro

Planter og røtter trenger ro for å klare vinteren best mulig. Mye nedbør, og svært ujevn temperatur, resulterer i en jevnt fuktig jord som ikke rekker å tørke opp. Med oss trampende rundt i hagen, blir jorda fort en kompakt gjørmete masse som ikke er bra for røtter og planter. Holder vi oss derimot unna vil alle de naturlige hulrommene som allerede er i jorda sørge for luft, og livsviktig oksygen til røttene. Som sikrer en bedre start  og resultat for den nye sesongen. Her skrev jeg litt om stell av plen for høsten.

Det skal utrolig lite tramping til før gresset ødelegges, og hagen er fort gjørmete nå.

Stauder kan få seg en smell

Tidligere har jeg skrevet om rydding i staudebedet før vinteren, eller rettere sagt å la være å rydde i hagen for å beskytte staudene. Dette gjelder i høyeste grad nå! Selv om det ser ruskete ut med gamle blader vil alle skuddene som ligger i startgropa være sjanseløse mot den harde barfrosten. De gamle bladene fra i fjor beskytter årets skudd og vekst, men i tillegg danner de massevis av gjemmesteder for småkryp og insekter. Vi vil jo ha en hage med mangfold! Dette er et par årsaker til å ikke rydde i hagen riktig enda!

Vinteren kan fortsatt komme

Selv om vi er ferdige med en merkelig januar, og langt uti februar, blir det garantert mer snø og kulde. Før vi vet ordet av det er det full vinter slik som det var noen dager i forrige uke! Vi må bare håpe at det kommer en god dyne med snø før det blir for mye frost. Snøen isolerer godt og beskytter mye av spirene som allerede er godt i gang. Det er nemlig barfrosten som kan være brutal mot spirer, og planter som er kommet langt i utviklingen.

Noen planter tåler det bedre enn andre

De fleste løkblomstene og helleborusen tåler en del om de har stått i hagen fra i høst. De er godt akklimatisert og vant med temperaturen. NB! kjøper du Helleborus i full blomst nå, kan det være lurt å ta den inn om det blir fler minusgrader. De vi kjøper i full blomst er blitt dyrket frem under mildere forhold enn det er hos oss akkurat nå. De tåler fint +- 0 grader, men utover det ville jeg tatt dem inn. Når det er over 0 grader setter jeg dem ut igjen. Disse plantes utpå våren når jeg rydder plass i staudebedet.

Det er verre med rosene som allerede hadde store skudd i løpet av januar. Det går an å hjelpe til litt med strie og granbar, men vi må nok krysse fingrene litt for at alt skal gå bra denne vinteren, og at det legger seg en beskyttende dyne med snø før eventuell frost.

I mellomtiden er det masse tid til å pløye igjennom frøkataloger, og planlegge sommerens blomsterflor.

Innlegget Ikke start for tidlig med å rydde i hagen, selv om det frister. dukket først opp på SkarpiHagen.

Beskjæring er et stort tema uten en helt tydelig fasit, og jeg blir ofte spurt om beskjæringstips. Det er selvsagt noen retningslinjer for å ivareta plantene, men det er også opp til hver enkelt å forme busker og trær etter eget hjerte og slik vi selv vil ha det. Her er noen av mine grunnleggende tips.

Beskjæringstips, og selve beskjæringen, går rett og slett ut på å få det maksimale ut av blomstring og vekst samt ønsket form. De aller fleste busker og trær i hagen har godt av en beskjæring i ny og ne. Om alt i hagen får vokse i fri dressur vil det raskt bli temmelig gjengrodd hvor de sterkeste og mest voksevillige artene tar over showet.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

1. Vårblomstrende

Når det gjelder vårblomstrende busker og hekker vil jeg anbefale å beskjære umiddelbart etter blomstring. På den måten vil de som regel få tid til å sette nye anlegg til blomsterknopper i løpet av sommeren. Knoppene ligger klar og venter på en ny vår og sørger for en tidlig blomstring. Klipper vi dem på våren før knoppskyting vil vi også klippe bort blomsteranleggene som ble dannet i fjor. Eksempel på dette er Forsythia, Syrin, Spirea osv.

2. Vintergrønt

Vintergrønne busker og hekker kan klippes nesten når som helst. Gjør vi det på senvinteren eller tidlig vår vil vi få en fin ny tilvekst og plantene ser fine ut mesteparten av sommeren. Beskjæringstips for mange hekkplanter er å klippe 2-3 ganger gjennom sommeren for å få den tette fine overflaten. Jeg anbefaler ikke å klippe seinere enn september.  På den måten vil plantene rekke å lukke sårflater og beskytte seg før vinteren setter inn. Tuja er uten tvil en av de mest omdiskuterte hekkplantene, men blir den stelt, og får jevnlig klipp, kan den være en flott del av hagen.

Les mer: Her ser du hvordan jeg beskjærer busker med vintergrønt slik at det synes minst mulig.

3. Roser

Det sies at rosene skal klippes når bjørka har museører. Det kan derfor variere litt fra år til år og ikke minst landsdel. Jeg klipper bort alle visne greiner tidlig på våren så fort snøen er gått. Dette er i tilfelle de har sykdommer som kan spre seg til resten av planta. Det samme gjelder gamle visne blader som bør fjernes så tidlig som mulig. Når rosene begynner å skyte ser vi fort hvor det er liv. Nå er det bare å bruke skjønn og klippe tilbake for å få tettere med skudd fra bunnen. Jeg tar ofte bort ½ – ⅔ av planta.

Klatrerose

Klatreroser skal IKKE klippes tilbake på samme måten. De vil vi at skal vokse oppover og som regel dekke en vegg med espalier eller lignende. Beskjæringstips her er bare å klippe for å justere og forme planten. Skulle en rose virke helt død kan det fortsatt være liv i rota og delene under bakken. Jeg pleier derfor å la en rose stå til midtsommer for å gi den en sjans. Hvis det skyter fra bunnen så sjekk at de nye skuddene kommer over podepunktet og ikke fra selve rota som vanligvis er en annen sort som ikke er så attraktiv.

4. Større busker og trær 

Når vi skal beskjære større busker og trær kan dette gjerne gjøres på senvinteren eller i juli-september. På sensommeren er den hovedsakelige veksten unnagjort og de fleste planter roer seg ned før de skal gå i vinterdvale. Klipper vi når de er i full vekst forstyrrer vi unødig. September er også siste frist for at sårflatene skal kunne få lukket seg ordentlig før vinteren. En åpen sårflate vil lettere bli angrepet av sopp og råte gjennom vinteren, og dermed skade treet. Når vi beskjærer grener på større busker og trær skal vi ikke skjære helt inntil hovedstammen. La det være igjen et par-tre cm, og samtidig sørge for et skrått snitt slik at det ikke blir liggende vann oppå snittflaten.

5. Epletrær 

Frukttrærne beskjærer jeg ofte i to omganger. Det er viktig at det kommer luft og lys inn i krona, og at treet har en pen fasong som fungerer i hagen. Vinterbeskjæringen er som regel i januar-februar, og fra tidligere tider er det da vi skulle ta den ordentlige beskjæringen og større justeringer. En annen god periode er midtsommer.

Sommerklippen

Under sommerklippen tar jeg alle “pisker” fra i fjor som går rett opp, og får åpnet krona. Beskjæringstips og fordelen med sommerbeskjæringen er at vi lettere kan se hva som skygger, og hva som må tas for å åpne opp for å gi lys og luft til frukten som har begynt å danne seg. Nå kan vi samtidig tynne bort endel kart hvis det er store mengder. Som regel er det mye mindre eksplosiv ny vekst ved å beskjære om sommeren. Da fokuserer treet på å bære frem frukt, og gjøre klart knopper til ny sesong.

Naturen ganske tilgivende så om du skulle klippe for mye vil det som regel vokse ut igjen.

Innlegget 5 grunnleggende beskjæringstips i hagen. dukket først opp på SkarpiHagen.

Høstblomstrende løk og knoller er en liten “hemmelighet” som stadig flere heldigvis oppdager. Hva er vel bedre enn å få vårfølelsen med Krokus i september/oktober? Utvalget blir stadig bedre og mange leverandører har mye spennende å lur for å gi høsthagen litt ekstra farge.

Jeg har fokusert mye på alt som må inn når frosten kommer smygende, og nesten glemt alt det spennende som blir igjen i hagen, og faktisk er høstblomstrende! Disse løk- og knollplantene er i tillegg så utrolig vakre når de plutselig titter frem for å skinne mellom vissent løv og brune fargetoner.

Husk å følg meg her på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Gyllent bladverk og høstblomstrende løk kan være en super kombinasjon når mange av sommerens blomster er i ferd med å takke for seg. Selvsagt er det endel flotte stauder og sommerblomster som holder koken til siste slutt, her har jeg laget en liste på 40 av dem. Løkplantene som blomstrer på høsten er fort gjort å glemme litt fordi bladverket visner lenge før blomsterknoppene plutselig står der. Ute av syne, ute av sinn er kjent fenomen for meg så jeg blir like glad hver gang jeg får blomstrende overraskelser  Her er noen juveler jeg har plukket ut i år.

Naken jomfru

Tidløs – eller Colchicum blir også kalt “Naken Jomfru”. Dette er en skjønnheten som blir ofte kalt høstkrokus, men er faktisk ikke engang i familie med den vanlige krokusen! Colchicum har relativt store blomster som titter frem i september/oktober, og kan lett strekke seg opp til 20 cm på de storblomstrede varaiantene. Fargene kan variere på Tidløs, men holder seg alltid innen hvite- og rosatoner. Mange av dem er enkle i blomsten, men det finns også fylte varianter slik den rosa C. “Waterlily” som jeg synes er helt enestående! I år har jeg fylt på med flere Tidløs i hagen og jeg er svært spent på den fylte hvite Colchicum album plenum…

Colchicum er noen ganger å se i blomst på bar løk hos blomsterbutikker på høsten. Den er utrolig dekorativ på at fat uten jord, eller i en sammenplanting. Har vi løken liggende på en skål under blomstringen vil blomsten fort bli lang og slengete samtidig vil de tappe løken for krefter. Inneklimaet vårt er ikke egnet for disse robuste uteplantene som klarer klimasone H5! Får du kjøpt Colchicum vil jeg anbefale å plante den ut i hagen så fort som mulig, og dermed ha glede av den i mange år fremover. Flere av sortene deler seg villig og danner med årene store fine tuer om de får en lys vokseplass med næringsrik veldrenert jord. NB! Colchicum er svært giftig. Husk å vask hendene godt etter å ha tatt på løk og andre plantedeler. Endel bruker hansker ved håndtering og planting.

Høstkrokus

Crocus speciosus er en nydelig krokus som blomstrer i september/oktober. De er oftest i blålilla toner men finnes også over mot rosa. I tillegg finnes det en lekker hvit “alba” variant.  Disse er på størrelse med vanlig Krokus og blir drøyt 10cm høye. En annen bonus er at de er robuste, og etter hva jeg har funnet ut skal de klare seg i store deler av Norge, opp til H7!

Safrankrokus

Crocus sativus ligner ganske mye på krokusen over i utseende, men denne er opphavet til safrankrydderet. Etter hva jeg har funnet ut er den ikke å finne i vill tilstand, og kan ikke formerer seg ved pollinering og frø fordi den er steril. Deling av løken er derfor måten de kan forøke seg på. Safran er et av de dyreste krydderne som finnes på markedet, og det er ikke vanskelig å skjønne det når det trengs rundt 70 000 krokus for å produsere en kilo safran!! Arrene må plukkes og renses for hånd så det er en enormt volum av planter, og jobb som ligger bak dette krydderet vi kjøper i butikken. Med 10 løk i hagen monner det ikke stort i krydderglasset så her det er kun for pryd. Som andre høstblomstrende løk jeg har funnet frem her er denne også hardfør, og registrert til H5.

En solrik plassering med veldrenert jord og god plantedybde vil gi en herlig tue med safrankrokus!

Cyclamen hederifolium

Av høstblomstrende løk og knoller er nok Alpefiol en av mine største favoritter! Alpefiol er kjent som potteplante på høsten og tåler ganske mye. Den vanlige potteplanten klarer noen lette frostnetter og ned til et par kalde. Cyclamen hederifolium er en liten og relativt herdig plante som kan klare seg opp til H5. Etter min erfaring er det noen forhold som må ligge til rette for at de skal klare vinteren. Veldrenert vokseplass slik at det ikke blir isdannelse rundt knollen, og at knollen ikke er for stor. Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg dyrker denne i potte. De store knollene dyrker jeg slik fordi de klarer seg aldri ute her hos meg. Jeg har forsøkt mange ganger uten å lykkes, og samtidig digger jeg de store rustikke knollene med sarte blomster så de får bli i krukkene sine!

De små knollene vi får kjøpt til utplanting er derimot godt egnet, og får sin plass i bedet med halvskygge. Håpet mitt er at de rekker å blomstre før det blir for kaldt.

Plantedybde

Mesteparten av løk- og knollplanter liker en veldrenert jord, og høstblomstrende løk er ikke noe unntak.  Den enkle tommelfinger regelen på plantedybde er dybde som tilsvarer 3x løkens høyde. Det vil si at om løken er 5cm høy skal den plantes 15cm dypt. Sørg for at roten kommer nedover og skuddspiss oppover, de liker som regel å stå riktig vei. Jeg gjør et lite unntak på Cyclamen som har en fordypning oppå knollen, Da setter jeg knollen litt på skrå slik at vann ikke kan samle seg oppi fordypningen på samme måte jeg planter georgineknoller på våren.

Blad før blomst

Høstblomstrende løk og knoller setter nesten alltid blader på vår og forsommer. På den måten kan de samle nødvendige krefter, og bygge opp løken til en god blomstringen. De vårblomstrende løkplantene gjør det bare i motsatt rekkefølge, først blomst og deretter blader for å samle krefter. NB! Hos begge variantene er det viktig at bladverket får stå og gjøre jobben sin. I perioden med bladverk kan det være lurt å tilføre ekstra næring, en stor knoll eller løk vil ha mer krefter og gir bedre blomstring! Huske derfor å gi plass til bladverket og la det få stå til det visner av seg selv.

Fortsatt mange fine hagedager fremover!

Innlegget Høstblomstrende løk som farger hagen utover høsten dukket først opp på SkarpiHagen.

Vil du så blodbeger er januar tiden til å fyre opp plantelys og hente frem såjord. Denne favoritten trenger nemlig god tid fra et lite frø, til planter i god vekst. Blodbeger er treige i starten, men virkelig verd å stelle litt ekstra med utover våren. Det er ikke uten grunn de er blitt så populære for makan til blomstring skal man lete lenge etter!

Å så blodbeger er en lengre prosess enn for mange andre av sommerens herlige blomster, og plantene trenger lengre tid til å utvikle seg før blomstring. Vi vil jo gjerne ha blomster så tidlig som mulig for å kunne glede oss, og ikke minst insektene, gjennom sommeren. I fjor gikk det galt med min første porsjonen av frø som ble sådd her i huset, jeg glemte å vanne… og naturligvis kollapset alle. Nye frø ble sådd et godt stykke ut i februar, og med en god periode i drivhuset før utplanting ble det allikevel en fantastisk blomstring utover sensommer, og den milde høsten gjorde at blomstringen holdt det gående helt til jul! Bonusen med tidlig blomstring er at de rekker å utvikle frøkapsler slik at vi kan være selvforsynte med frø som jeg skrev om her.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Såing av blodbeger

Jeg fyller flere mindre potter med såjord og presser forsiktig sammen, men ikke så mye at jorda blir kompakt. Deretter drysser jeg blodbegerfrøene oppå jorda med litt avstand. Blir frøene liggende for tett er det stor konkurranse mellom de små frøplantene som spirer, og det kan lett oppstå mugg og råte. Med litt avstand kan plantene få utvikle seg litt lenger, og bli sterkere, før de skal prikles hver for seg i større potter. Etter at frøene er lagt oppå jorda drysser jeg over et tynt lag med vermiculite. Vermiculite hjelper til med å holde på fuktigheten og hindrer til en viss grad sopp og råte rundt spirene. I tillegg slipper den nødvendig lys igjennom til frøene.

For å få blodbeger til å spire er lys en viktig faktor!

Hold jevn fuktighet

Etter en lett vanning dekker jeg pottene med plast og setter dem under vekstlys. Normalt står det fine små frøplanter etter 2-3 uker. Plastposen danner et lite minidrivhus, og for at overgangen ikke skal bli så stor for de små plantene tar jeg plastikken gradvis av. Du kan åpne litt etter litt, eller begynne med å stikke noen hull i plasten slik at det blir mer lufting. Under vekstlys, og med en temperatur på 15-20 grader, utvikler plantene seg fint videre. Balansen mellom temperatur og lysmengde er alltid avgjørende for å få fine planter. Kompakte og robuste planter har en mye større sjanse til å klare seg når vi skal plante dem ut til våren!

Flere småpotter istedenfor en stor

De siste årene fordeler jeg frøene på flere små potter istedenfor å bruke en stor potte. Jeg synes noen ganger det er litt vrient å prikle blodbeger! Uansett hvor forsiktig jeg er, pleier en god del av plantene mine å visner i etterkant av prikling! Andre sorter er ikke noe problem. Når jeg sår i mindre potter kan jeg bare fjerne de svakeste plantene og beholde 1-2 planter per potte. På den måten slipper jeg å prikle, og kan bare potte dem om når de blir store nok. Det kan fort bli massevis av frøplanter fra en såing og jeg trenger jo kun noen få planter selv:-)

Lys for å spire

Blodbeger en av sortene som trenger lys for å spire skikkelig Det betyr at frøene ikke må dekkes av jord, men ligge på overflaten når de såes. Her er de mye mer utsatt for tørke så derfor er vermiculite helt uvurderlig hjelpemiddel. Den slipper lys igjennom, og holder samtidig på fuktigheten. Jorda skal være lett fuktig, men ikke for våt, så det er viktig å ikke vanne for mye før det dekkes til med plast. For bløt jord gir fort sopp og råte på de små stilkene. Når vi sår frø og skal drive planter inne vil det nesten alltid være nødvendig med ekstra plantelys for å få et godt resultat. Dette gjelder spesielt etter spiring, for å få kompakte og sterke planter.

Såjord med god drenering og lite næring

Når jeg skal så blodbeger og frø generelt bruker jeg en god såjord, eller blander egen jord. Det er viktig at jorda er porøs, og har en god drenering slik at røttene får gode betingelser til å utvikle seg. Siden de aller fleste frø har med seg en liten nistepakke med næring, bør såjorden være næringsfattig. De nye røttene som utvikles er ganske sårbare, og en kraftig næringsrik jord vil lett kunne svi de små rottrådene. Jeg blander gjerne inn litt ekstra sand, og perlite eller knust Leca for å få jorda lett og luftig. En frisk jord med god drenering og oksygen til røttene gir gode vekstforhold.

Snegle i potta!!

I år har jeg hatt maks uflaks…. Jeg var strålende fornøyd med god spiring av mine små blodbeger inntil for en drøy uke siden! Alle de små spirene under plasten var lysegrønne og struttende, men for noen dager siden la jeg merke til at det ble færre av dem. Det er jo ikke noe godt tegn når frøplantene blir borte  Fuktigheten kan enkelte ganger blir for høy under plasten, og de små frøplantene kan begynne å råtne. Derfor er det er viktig å lufte når du ser at de er kommet i gang. Hos meg var det derimot en liten grå snegle som hadde hjemme-alene-fest!!! Den har kost seg i ei drøy uke og mumsa i seg ferske blodbegerplanter etterhvert som de kom opp. Jeg aner ikke hvordan den er kommet dit, men må ha fulgt med jorda inn. Heldigvis fikk jeg redda de plantene som var igjen, og med lupe fant jeg synderen. Nå krysser jeg fingrene for at ikke resten av sneglefamilien også var med! En ekstra ladning med frø ble også sådd i tilfelle det går helt galt.

Opprinnelse til blodbeger

Blodbeger eller Rhodichiton atrosanguineus er egentlig flerårig og kommer opprinnelig fra Mexico. Jeg har overvintret den noen ganger, men som regel lar jeg den stå ute til frosten kommer og samler frø istedenfor. Har du lyst til å overvintre den kan den settes kjølig og lys med en forsiktig vanning. Dette er en klatreplante som kan bli litt uhåndterlig på høsten så en grundig klipping kan gjøre overvintringen enklere. Da er det i tillegg mindre blader som kan forårsake sopp og råte. Ved å overvintre dem er de litt enklere å få i gang, men etter min erfaring blir plantene finest det året de er sådd.

Noen andre sorter som bør såes i januar er:

• Chilli
• Paprika
• Kjempeverbena
• Engletrompet
• Stemor
• Pelargonium
• Klokkeranke – Mange sår denne i januar for å kunne nyte blomstringen, men den blir ofte stor og vanskelig å håndtere så jeg pleier å vente til litt ut i februar. Med en periode i drivhuset før utplanting rundt 17. mai pleier den å starte blomstring i slutten av juli hos meg.

I fjor hadde jeg blodbeger i sydveggen som blomstret helt frem til jul! Selvsagt var det på grunn av den milde høsten, men det var noen netter med nærmere 5 kuldegrader! Selv etter dette tinte den opp og fortsatte blomstringen. Lille julaften klippet jeg den tilbake slik at det sto igjen ca 30cm med stilker, og tok potten inn i vinterhagen hvor den står med 5-10 grader og lyst sammen med resten av plantene.

Mens vi venter på våren.

Innlegget Januar er tiden for å så blodbeger dukket først opp på SkarpiHagen.

Riktig vekstlys etterligner det livgivende sollyset som er grunnlaget for all vekst og plantenes trivsel. Hvordan vi og plantene opplever lys er ganske ulikt. Bruk derfor et tilpasset fullspektrum-lys som sørger for god vekst. – Dette er et kommersielt samarbeide med Hageglede.no

For lite lys

Med ekstra vekstlys ville mange av oss unngått å få lyse skuddspisser og spinkel vekst gjennom mørketiden. I tillegg dukker det ofte opp brune bladspisser og gule blader. At blader blir gule og visner gjennom den mørkeste tiden av året, er som regel plantens egen forsvarsmekanisme. De gjør det de kan for å overleve inntil dagene blir lengre og lyset kommer tilbake. Mindre bladmasse = mindre å holde liv i for en plante som har krevende forhold. Dette er mye av årsaken til at en del blader blir kastet nå.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Lyset, og ikke minst riktig vekstlys, er avgjørende for at plantene skal kunne opprettholde fotosyntesen. Dette er prosessen som foregår i klorofyllet inne i bladene. Denne neste magiske prosessen som foregår inni bladene gir planten nye krefter til videre vekst. I tillegg er det klorofyllet som gir plantene den fine grønne fargen. Derfor er det viktig med nok lys og rene støvfrie blader slik at lyset kommer inn til klorofyllet.

Lys til alle planter

Alle planter trenger riktig vekstlys, men det er store individuelle forskjeller. Dette henger tett sammen hvor plantene kommer fra opprinnelig. Har du en kaktus som er vant med nærmest ørkensol vil den stille helt andre krav til lyset enn en grønn plante som opprinnelig kommer fra skogbunnen i jungelen. Vi bør derfor tilpasse lys og temperatur etter plantenes krav, ønsker og opprinnelse for å trives. Når vi skal dyrke planter inne med vekstlys er noe av poenget å etterligne naturen. En dag på 12-14 timer med godt lys vil gi en god lyssum, og da kan det være greit å bruke en timer på lyset for å sikre en jevn døgnrytme til plantene.

Vekstlys

Med dagens teknologi er det mange muligheter og mye enklere å gi plantene våre den nødvendige hjelpen for å klare seg best mulig. LED-lys gir stor effekt, fullspektrum-lys og bruker relativt lite watt i forhold til lysmengden og effekten. Det vil også si at det utvikles mindre varme enn tradisjonelle glødepærer. Med LED lys vil vi også få optimalt fargespekter med balansen av farger som plantene trenger for å oppnå god vekst. Det røde og det blå lyset er essensielt for plantenes gode utvikling. Blått lys påvirker den vegetative veksten og gir tykkere blader og sterkere stilker med en mer solid vekst. Rødt lys vil i større grad påvirke blomstring og fruktsetting på sikt, men en riktig kombinasjon av disse to fargene er nødvendig for en god utvikling på planten helt fra starten.

Tomatene jeg skrev om her ville hatt god nytte av vekstlys

Temperatur

Et annet viktig element i en plantes utvikling er temperaturen. Balansen mellom lys og temperatur er avgjørende for å lykkes med dyrkingen. Jo høyere temperatur desto mer lys er nødvendig fordi plantene vil utvikle seg fortere. Kan vi senke temperaturen med noen få grader vil det kunne være avgjørende for et godt resultat selv om lyssummen er lik. Siden lys som er basert på LED-teknologi utvikler lite varme vil det være en stor fordel for holde en stabilt lavere temperatur. Et temperaturintervall på 16-20 grader vil fungere godt for de fleste planter under dyrkingen.

Watt, lumen og kelvin

Fra gammelt av har vi kjøpt glødepære etter antall watt som har angitt styrken på lyset – som i tillegg blir glovarme! En vanlig lyspære eller alminnelig lampelys vil ikke gi riktig sammensetning i fargespekteret, og har som regel ikke nok mengde lys for å gi en plante det som trengs. Derfor bør vi se på litt andre verdier enn watt, og det kan være lurt å se på lys som har høyest antall lumen, kelvin og mikromol i stedet. Lumen betegner mengden lys som strømmer ut fra en lyskilde. Kelvin derimot beskriver fargen på lyset og jo lavere antall kelvin jo varmere farge har lyset. En gammeldags glødepære vil som regel ligge på rundt 3000 kelvin. Plantene vil trives med 4-6000 kelvin som er kald-hvit, og et vanlig dagslys med lettskyet vær vil ligge i overkant av 7000 kelvin.

Mikromol

Mikromol er en betegnelse på hvor mye lys som treffer plantene pr sekund, og er viktig for effekten og videre fotosyntese. Proff LED-lys har en høy effekt og gir maks mikromol ut fra antall watt som brukes av lampen. Jo høyt antall mikromol jo mer vekst på plantene! Ulike lamper har ulik effektivitet og det kan være stor forskjell på hvor mange mikromol du får ut av 1 W strøm. Når du skal dyrke uten dagslys er det litt variasjon på kravene fra plante til plante, men i det store og hele er det bare å gi så mye fullspektrum-lys som mulig. Heldigvis har de moderne vekstlysene en god fargemessig balanse så det ikke er ubehagelig for øynene å se på. Dette gjør at vi kan fylle opp med supplerende vekstlys i alle rom vi også oppholder oss, slik at både plantene og vi kan trives.

Siden mikromol forteller oss hvor mye lys som treffer plantene med en gitt avstand, vil en skikkelige lyskilder som proff LED-lys kunne henge 40cm over plantene og gi rikelig med riktig vekstlys som fremmer de sterke plantene. Fordelen med å løfte vekstlyset er at det vil gi en bedre spredning og et større dyrkningsområde = plass til flere planter som skal forkultiveres!

Dyrking uten dagslys

Med de beste vekstlysene er det fullt mulig å dyrke uten dagslys. På den måten kan vi utnytte rom i hus og leiligheter uten vindu. En bod eller en kjeller kan fint bli et planterom med en stabil temperatur. Henger vi lyset over plantebrett med stiklinger, frø og ferdige planter vil dette gi en kompakt og fin vekst.

Tilpass avstanden

Sjekk hva den anbefalte avstanden fra plante til lyset er. Dette kan variere en del, men generelt vil det være lurt å ha lyset så tett på som mulig uten å komme nær plantene. Plasseres lyset lengre unna plantene vil noe av effekten forsvinne. Om plantene begynner å strekke seg så juster lysmengde eller temperatur. Når det gjelder avstanden fra lyset og ned til plantene må vi huske på at direkte kontakt vil gi svimerker på bladene. Derfor kan det være smart med med et oppheng hvor du kan løfte lyset i takt med veksten.

Har vi et riktig vekstlys med et høyt antall mikromol vil dette som nevnt gi en god effekt på veksten. Deretter må vi sørge for at den gode effekten får virke på plantene over nødvendig tid. Den daglige mengden lys en plante mottar kalles lyssummen per døgn. Dette er lik antall mikromol fra alle sekundene gjennom døgnet som plantene mottar sammenlagt.

Lykke til:-)

Innlegget Riktig vekstlys gir deg sterkere planter dukket først opp på SkarpiHagen.