Tillandsia xerographica er en merkverdig plante som har vært mye brukt av blomsterdekoratører. De vridde sølvgrå bladene holder seg i lang tid etter at de plukkes av planten, og er supre i mange dekorasjoner og buketter. I det siste er den oftere å se i blomsterbutikker og hagesentre.  Morsomst er det nok å stelle planten og se at den trives med kun lys, luft, fuktighet og litt kjærlighet!

Tillandsia xerographica er en epifytt, det vil si at den lever festet på trær uten å skade eller å stjele næring av verten. Den livnærer seg av regn og næringsstoffer som renner nedover stammen.

Denne tillandsiaen er en utrolig morsom og har vært i handelen så langt tilbake jeg kan huske. Jeg har brukt den i utallige dekorasjonssammenhenger og i en god del brudebuketter som vist her. Bladene som er sølvfarget gir et helt eget uttrykk og fargen er annerledes enn det meste annet du kan finne av bladverk. Inntil i fjor sommer hadde jeg merkelig nok ikke dyrket den selv:-)

Tillandsia vokser relativt fort med nok lys og fuktighet, jeg gir mine en dusj hver annen dag.

Tillandsia xerographica er en epifytt; akkurat som flesteparten av tillandsia artene. En epifytt er en plante som fester seg eller henger på andre planter eller trær uten å stjele næring fra eller å skade det treet den bor på. Dette er en snill form for samboerskap, og må ikke forveksles med en snylteplante som ofte skader verten sin.

De små røttene utvikler seg for å feste seg til vertsplanten.

Opphav og habitat.

Disse kommer opprinnelig fra tropiske områder i Sør og mellom Amerika hvor de vokser høyt oppe i trekronene der de får ordentlig med sollys. Det er også mye nedbør som gjør at de får rikelig med fuktighet. Når vi skal dyrke dem er det viktig å holde luftfuktigheten over 60% gjerne opp mot 70%. Med andre ord bør de dusjes ofte! Temperatur på litt over 20 0g opp mot 30 grader er supert! Jeg har hatt den i drivhuset et par somre hvor den stortrives!

Rosetten dannes ved at det hele tiden kommer nye blader fra senter. Bladene er svakt hårete og blir mørkere når de blir fuktige.

Tillandsia xerographica hører til familien Bromeliaceae som er en stor familie. Denne familien inneholder også Ananas som vi kjenner godt. Som de aller fleste i Bromeliafamilien dør morplanten etter blomstring, men før morplanten dør vil den som regel sette nye sideskudd. Formeringen foregår fra frø eller sideskuddene som kan brytes forsiktig av. Det kan ta flere år før en plante blomstrer.

Tillandsia klarer seg med kun lys, fukt og litt kjærlighet. Bladene krøller og vrir seg når de blir lengre.

Jeg har hatt min ute i fjor sommer og inne i vinduskarmen i vinter. For å holde luftfuktigheten oppe var den plassert i et minidrivhus med litt vann i bunnen og jevnlig dusjing. Den lange mørke vinteren tok på, men så fort den kom ut igjen struttet den av livsglede og er i full vekst igjen.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Gøy og eksotisk:-)

Innlegget Tillandsia xerographica som lever på luft og kjærlighet dukket først opp på SkarpiHagen.

I fjor kjøpte jeg meg en liten vanningscomputer for å sette opp et vanningsanlegg til krukker og bed. Dette var kanskje den lureste investeringen min sist sommer; i alle fall den mest arbeidsbesparende! I år var det bare å koble opp, og legge ut små slanger med dyser der krukkene skal stå for sommeren slik at vannkanna og armene får hvile litt.

En tynn slange kan legges fra en krukke til den neste med en liten dryppvanner til hver

Jeg ville teste ut en sesong med vanningsanlegg til krukker for å gjøre noen egne erfaringer; 98 % var positivt, og de siste negative 2 % var selvforskyldt:-) Hull i bunnen på krukker, og ikke ha dem stående på skål er superviktig når vi skal ha vanningsanlegg. Etter ferien i fjor hadde jeg en større krukke som var blitt til en gjørmete myr og fylt til randen med vann. Den stakkars eineren som sto oppi ble aldri helt seg selv igjen, og døde litt seinere! Årsaken til sumpen var dårlig drenering, og for lite hull i bunnen som hadde tettet seg. For hver vanning ble det fullere til det rant over… Da jeg borret opp noen nye hull for å tømme, kunne jeg trygt bekrefte at det vannet som kom ut var råttent og kunne tatt livet av hvemsomhelst!

Dette er den lille hjernen som styrer vanningsanlegget. Lett å programmere og skrues rett på krana.

Vanningscomputer og vanningsanlegg har i mitt hode vært forbeholdt dem med større og mere proff dyrking, og ikke slike som meg med en mindre hage og masse krukker. Etter å ha dykket litt ned i hva som finnes på markedet, så jeg at det faktisk er noe for enhver hage og terrasse. Jeg gikk for en liten og rimelig vanningscomputer som kan betjene et nettverk av slanger med små dyser/dryppvannere på. Vanningsanlegget et byggesett med uendelig mange kombinasjoner og deler som kan utvides etter behov.

De små dryppvannerne er enkle å feste. Klipp slangen i passe lengde og dytt den inn på hver side. Den lille metallbøylen har mothaker og sørger for at slangen ikke løsner av vanntrykket.

Vanningscomputer

Jeg kjøpte en vanningscomputer som var liten, hendig og enkel å programmere. Den kobles til vannkrana, og stilles inn på ønsket vanning med ukedag, klokkeslett og en eller to ganger daglig. Som tilleggsutstyr kan man kjøpe fuktmåler som stopper vanningen hvis det regner. Kobles denne til vil det ikke bli vannet om det er for fuktig, og du unngår overvanning!

På undersiden er det enkelt å sette på en splitt til to slanger. En kveil med tynn vannslange og noen dyser er alt som trengs

På vanningscomputeren koblet jeg en splitt med to slanger slik at jeg lettvint kan legge ut en slange med spreder til et område hvor jeg samlet mindre krukker. Den andre slangen la jeg ut til et nettverk av mindre slanger som betjente større krukker på terrassen. Vips hadde jeg dekket hele vanningen med en liten vanningscomputer.

Med en splitt fra vanningscomputeren er det enkelt å fordele vanning akkurat der du vil ha den

Det finnes dyser, vinkler, kryss og stoppestykker. Derfor kan det tilpasses ethvert behov bare å klippe opp slange i passe lengde og koble sammen.

På denne måten er det ganske enkelt å sette opp et vanningsanlegg til krukker Bonusen er at det kan gjenbrukes fra år til år. Med all verdens dubbetitter og tilkoblinger kan det også utvides etter behov uten så stor investering.

Denne kan justeres slik at du få akkurat den mengden vann du ønsker. Plugger til å feste i jorden er lurt, og de tynne slangene og dysene kan stort sett skjules mellom bladverk

Vanningsanlegg til krukker er veldig målrettet og effektivt. Det er vann direkte i krukka og tilførsel i et så langsomt tempo at jorda rekker å suge opp maksimalt. Med vanningsrestriksjonene som er nå kan jeg bare stille inn vanningen etter dette, og dermed være sikker på at jeg ikke bryter noen regler. Samtidig behøver jeg ikke gå å huske på datoer og klokkeslett; det hele går av seg selv og er til god hjelp i sommervarmen, og ikke minst en super hjelp når du er på ferie! Vanningsanlegg til krukker kan gjerne kombineres med andre vanningstips som her.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Nyt sommeren med litt lavere skuldre:-)

Innlegget Vanningsanlegg til krukker og bed før ferien dukket først opp på SkarpiHagen.

Jeg er utrolig glad i min klematis Summer snow som jeg har hatt i mange år, men etter at den hadde satt massevis av nye skudd i våres kollapset hele planta. Med mer enn 10 overvintringer trodde jeg at den var bankers, men den gang ei… Noen ganger skjer det triste ting i hagen, men heldigvis finnes det også håp og hyggelige overraskelser:-)

Slik ser min Summer snow normalt ut på våren før den skyter og blir helt grønn med meterlange skudd, og tusenvis av blomster. Etter at de første skuddene kom oppdaget jeg at de to tykke hovedstammene var råtne under barken og planten ble i år jevnet med jorden..

Så lenge vi har med levende organismer å gjøre kan ting gå galt. Min klematis Summer snow som jeg skrev om her for noen uker siden var i full gang; trodde jeg! Mengder  av skudd på ca 10cm i begynnelsen av mai, og tilsynelatende i rute for sesongen. Normalt skulle den snart sett ut som på bildet øverst.

Når planten er full av slike friske skudd trodde jeg ikke at det var noe galt, og iallefall ikke at den skulle kollapse uken etter.

Under beskjæringen fikk jeg en mistanke og murring i magen om at noe ikke var som det skulle. Skuddene var ikke like saftspente som de pleier, men jeg tenkte det var litt tørt for planta og ga litt ekstra vann. I uken etter beskjæring så jeg til min store sorg at alle de nye skuddene ble slappere og visnet.

Klematisen hadde massevis av skudd på ca 10cm, plutselig, og uten forvarsel kollapset de og tørket inn.

Jeg klippet tilbake greinene for å finne frisk ved, men endte opp med å måtte kutte ned hele planta uten å finne liv under barken!! Skuddene som kom, hadde brukt alt som var av næring og fuktighet i stamme og greiner. Selve hovedstammen var råtten helt nede ved rota så det var bare å fjerne alt.

Et par uker etter at hele planten ble klippet ned tittet de første skuddene opp av bakken. En frisk rot og tydeligvis mye livskraft. Dette var i slutten av mai

I midten av juni var de nye skuddene godt etablert. Jeg satte en stor potte i forkant for å gi skygge til rot og skudd i starten. Etter dette var veksten i full gang!

Vent med å grave opp selv om ting ser dødt ut!

Tidligere har jeg alltid kastet meg over jobben med å grave opp og rydde opp, gjerne litt for fort! Det er tilfeller hvor jeg i min iver har hakket løs på en rot jeg trodde var død og dermed hakket istykker nye skudd som var i ferd med å kjempe seg opp av bakken. Heldigvis avventet jeg nå noen dager før jeg skulle grave opp den ødelagte rota, og ikke mange dager etter så jeg en ørliten grønn spire… Du kan tror jeg var glad! Jeg har hørt en tommelfingerregel om å vente til St. hans. Om det ikke er skjedd noe til da kan man grave opp. Dette gjelder ikke minst rosebusker som jeg også har bommet på!

En uke ut i juli var lengste skuddet med en voldsom livskraft blitt over to meter. Det er antydninger til blomsterknopper og allerede en flott plante igjen

Lærdommen er altså; vent til alt håp er ute og kanskje litt til!

Akkurat der min Summer snow står har det vært en diger snøhaug i vinter. Frosten hang nok igjen lenge i bakken, og muligens begynte skuddene å skyte før frosten var helt borte. Selv om det gikk det galt over bakken er det heldigvis liv i rota! En god etabler rot som setter rotskudd er perfekt grunnlag. Da har den krefter til å hurtig få på plass en ny plante. I løpet av 14 dager har det vært et og annet skudd som har tittet opp rundt den gamle stammen. Nå står det 13 struttende skudd i et område på 20cm i diameter! Det høyeste er nå bortimot 2m og vokser flere cm pr dag! Her går smilet nesten helt rundt på meg, og jeg regner med å ha planten tilbake i full størrelse kanskje allerede neste år!

Klematis Summersnow blomstrer til slutten av september her i hagen, og sommerfuglene er helt ville etter den på sensommeren

Visnesyke på klematis.

Visnesyke var en av mistankene mine. Visnesyke på klematis kommer i de aller fleste tilfellene på de storblomstrede sortene. Det er en soppsykdom som får plantene til å visne tilbake uten noen annen god forklaring. Det er dessverre ikke så mye man kan gjøre etter hva jeg vet, men jeg har hørt at benmel skal være en god forebygging mot visnesyke. Jeg spurte en gartner jeg kjenner om det kunne være dette jeg hadde fått på min Summer snow, men tilbakemeldingen jeg fikk var at det var svært lite sannsynlig. De småblomstrede artene inkludert alpina artene slipper som regel unna.

Klematis Summer snow blir enorm om den trives og får utfolde seg fritt. Forhåpentligvis er den tilbake igjen slik neste sommer!

Klematis Summer snow er fortsatt på topplisten over klatreplanter jeg digger, og nå tar den fart fra bunnen igjen. En god og sterk rot kan gjøre underverker.

Så lenge det er liv i rota er det håp:-)

Innlegget Naturen gir og naturen tar; min Summer snow ble nesten tatt. dukket først opp på SkarpiHagen.

Duftende skjærsmin er en av de ultimate sommerblomstene for meg, og vekker gode minner fra bestemors hage. Rundt midtsommer er skjærsminbuskene overlessa med hvite blomster som fyller hagen med herlig duft. Finner du en spesielt flott plante er det enkelt å ta stikling av skjærsmin, og på den måten sikre deg en «kopi».

Den nye planten fra oldemors hage er blitt så stor at jeg nå kan ta inn buketter av duftende skjærsmin

For noen år siden fikk jeg stikling av skjærsmin fra mine foreldres hage. Den ble tatt som et sideskudd, og gravd opp med litt røtter. i løpet av et par år hadde den vokst seg til en fin liten busk. Blomstene på denne var dog ikke så store og hvite som på busken i min oldemors hage i Risør. For å få en kopi av denne måtte jeg ta en ny stikling. Dette gjorde jeg ved å klippe av et årsskudd som jeg delte opp og satte til roting. Den 5. sommeren har jeg nå en busk på 2,5M som er overlessa med de store hvite velduftende blomstene.

Morsomt at en stilk på under 10cm med to små blader kan gi en så stor busk!

Skjærsmin eller Philadelphus er en kjent og kjær hageplante som finnes i mange gamle og nye hager. Skjærsmin er flott både som solitærbusk (alene) eller som hekk, og tåler godt beskjæring. Den tilhører en slekt med rundt 60 arter, men det er stort sett de duftende sortene vi bruker i hagen. De siste årene er det i tillegg kommet flere hybrider på markedet, og herdigheten kan variere noe fra sort til sort. Det kan ligge fra H3 -H6. Størrelsen varierer fra 1m til drøyt 5m.

Med en stikling er du sikret det samme genmateriale, og dermed en identisk plante

Det finnes flere måter å ta stikling av skjærsmin. Disse tre synes jeg funker godt:

1. Grav opp et sideskudd med røtter – En skjærsmin setter ofte sideskudd nær basen på busken. Med en liten spade er det enkelt å grave opp et skudd med litt røtter. Plant på nytt sted og vann godt. Klipp tilbake en god del av bladverket slik at det står i forhold til røttene som fulgte med. Liten rot klarer ikke å håndtere en stor bladmasse.
2. Legg ned en grein til bakken – Legges en grein ned til jorda med en stein oppå (for å holde den nede) vil det dannes røtter der den er i kontakt med jord. Lag noen sår i barken før den legges ned. Dette stimulerer rotdannelsen, og hele prosessen går hurtigere. Når røtter er dannet kan grenen klippes av og plantes på nytt sted med ferdig rot.
3. Stikling av årsskudd som jeg vil vise her, og på samme måte som med druer. Ta et årsskudd midt på sommeren slik at veden er halvmoden. Det sees ved at stilken begynner så vidt å få en lysebrun nyanse. Er den for fersk vil den som regel kollapse før den rekker å sette røtter. Den øverste delen av stilken vil derfor helle ikke fungere så godt. Slik gjør jeg:

Årsskudd med halvmoden ved er perfekt utgangspunkt for stiklinger.

Klipp rett over et bladpar slik at det er en ren stilk som stikkes i jorda

Jeg beholder «hælen» på nederste del av stilken der jeg kan eller har et rent snitt

Stiklingene setter jeg langs kanten av potta. Dette skal visst gi et bedre tilslag og roting

Jeg dytter stiklingene så langt ned at bladparet er rett over jorda og mesteparten av stilken er under jord

Etter planting vanner jeg godt og holder dem fuktige

Etter at stiklingene er satt må de holdes fuktige og skjermes for sol. Jeg setter dem på gulvet i drivhuset et sted det er skygge. Alternativt er å sette dem i skyggen ute. For å hjelpe med fuktigheten kan du tre en klar plastpose over stiklingen og potta, men sjekk en gang i blant så ikke det begynner å mugne. I løpet av et par uker pleier bladene å ta seg opp og bli saftspent. Når de har kommet godt i gang med nye røtter og skudd kan de plantes i bakken på egnet sted. En ny stikling av skjærsmin ville jeg gitt ekstra beskyttelse og tildekking den første vinteren.

Man må jo bare bli glad av disse vakre duftbombene

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Ja, til flere blomster med duft for oss og insektene:-)

Innlegget Superenkelt å ta stikling av skjærsmin fra oldemors hage dukket først opp på SkarpiHagen.

Sommerbeskjæring av drueranke er viktig for å få gode spisedruer. I fri dressur kan druerankene fort vokse seg til et villnis av grener hvor mesteparten av kraften går til stor bladmasse. Går all næringen til vekst blir det lite krefter igjen til druene. De må ha nok lys, luft og næring for å bli gode å spise.

Mine tre drueranker i fri dressur… Her er det nesten ikke en drue å se selv om jeg vet at det var masse blomster!

I juni-juli det fint å ta en sommerbeskjæring av drueranke. Primært er dette en stussing av lange grønne skudd for å gi mer sollys og luft inn til drueklasene som henger mellom bladene. Hvis årets skudd får vokse fritt vil mye av plantens krefter gå til vekst og bladverk istedenfor å produsere søte druer. Klipper vi de grønne skuddene nå vil vi bremse veksten, og styre mer av næringen til produksjon av større søte druer. Selv om det skjærer i hjertet er det også lurt å redusere klasene med druer om det er mange. Er det for mange vil det som regel bli mindre frukt og mindre smak.

Skuddet som kommer fra stammen (brun ved) setter som regel druer ganske nær stammen. Jeg lar 1-2 blad stå igjen utenfor drueklasen. Er det flere klaser beholder jeg vanligvis en på hver gren, maks to.

Midtvinters tar jeg beskjæring av hovedgreiner og selve vinstokken som jeg viste her. Ideelt bør dette gjøres tidlig på vinteren, allerede i romjulen, for å unngå at vinstokken blør. Med denne beskjæringen sørger vi for en god vinstokk og hovedgreiner som årets skudd skyter fra. Det skyter fort nye skudd fra brun ved på våren, og det er disse som vil gi druer om sommeren.

Enkelte skudd får en voldsom vekst og kan fort bli et par meter eller mer. Slike fjerner jeg. Skal du fornye en del av ranken er slike skudd fine å spare for å styre i den retningen du ønsker deg ny vekst.

Sommerbeskjæring av drueranke

• Jeg fjerne alle grønne skudd som vender inn mot veggen.
• Skudd som går utover med drueklase klippes 1-2 blader utenfor der drueklasen henger. Når kraften stopper der vil mer næring gå til å produsere større og søtere druer.
• Er det mange drueklaser på en grein fjerner jeg slik at det er igjen 1 (maks 2 klaser)
• Alle grønne skudd som ikke har druer eller som jeg ønsker å bygge videre på neste år, fjerner jeg også.

Etter beskjæringen er druerankene fremme i dagen. Her får de sol og luft slik at de ikke mugner eller råtner. Med sol vil de modnes fint!

Hvis årets skudd får vokse fritt vil mye av plantens krefter gå til vekst og bladverk istedenfor å produsere søte druer.

• Vinterbeskjæring gjøres på brun ved.
• Sommerbeskjæring gjøres på grønn ved (nye skudd)

Det blir noen meter og kilo med skudd fra en beskjæring. Greinene er supert materiale til kompost!

Når vi tar sommerbeskjæring av drueranke vil det bli mye brask som er supert til kompostering. Klipp det opp i smått eller kvern det i kompostkvern og legg det i bed for å hindre fordamping og ugress som jeg skrev om her, eller i kompostbingen som jeg valgte denne gangen.

Om drueklasene henger på ulike greiner er det ikke så farlig om de henger tett

Disse to rankene er et par sorter som jeg er veldig fornøyd med og har hatt i 12 år. De modnes tidlig, er veldig søte og gode! I tillegg bærer de rikt med stor avling. Det har de gjort allerede fra 3. sommeren.

• Druen «Ester» – store mørk blå druer med frisk smak og herlig crispy, med stein – modnes her i september.
• Druen «Summerset seedless» Som navnet sier, er de steinfrie. Små druer som er litt rødlige, men også kjempegode på smak – modnes i august her hos meg

Med sommeren vi har hatt her på Østlandet kommer det til å bli fantastiske druer. Nå får de nok sol til å bli søte og gode

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Nyt sommeren!

Innlegget Sommerbeskjæring av drueranke for bedre og søtere druer dukket først opp på SkarpiHagen.

Denne har jeg venta på så lenge… Mirabilis longiflora kjøpte jeg som frø for 4 år siden. Det lille frøet som etter hvert ble en knoll, er blitt pleiet og stelt etter alle kunstens regler. Endelig!! – i år kom blomstene. Lange hvite som navnet tilsier, og utrolig velduftende!

De elegante blomstene var noe jeg falt pladask for, og bonusen er den herlige duften som varer utover kvelden.

Vanlig Mirabilis eller M. jalapa er ofte å finne i kataloger på nett eller på hagemessa. Knollen ligner en brun, ruskete og tørr gulrot. Knollen plantes med toppen rett under jordoverflatene, og opp kommer det et litt buskaktig plante med allverdens blomster i gult, rosa, hvitt, rødt og gjerne stripete flerfargede blomster. Litt merkelig er det at flere ulike farger kommer på samme plante/knoll. Vanlig Mirabilis er som et tivoli av farger, og minner mye om en god gammeldags pose fruktdrops:-)

Bladverket på de ulike variantene av Mirabilis er relativt likt og lett klebrige.

Mirabilis longiflora

Da jeg fant denne varianten ble jeg umiddelbart betatt. Lange hvite blomster med en purpur midt som er rene og enkle. Longiflora navnet er ganske beskrivende med sine blomster på ca 15 cm lengde. De hvite blomstene kommer fortløpende fra toppskuddet hvor det sitter en stor klynge med knopper. Hver enkeltblomst åpner seg på ettermiddagen, og er ferdig når morgenen kommer. For å tiltrekke seg nattinsekter er de hvite (som mange nattblomstrende arter er) og har en helt fantastisk krydret duft!

En stor klase med knopper i toppen an skuddet utvikler seg slik at det åpner seg nye blomster fortløpende i lang tid. I bakgrunnen sees blomstene fra forrige kveld som henger på et par dager før de faller av.

Mirabilis longiflora blir også kalt engletrompet. Planten i seg selv er ikke mest dekorativ. Den har ganske lange stilker med litt klebrige blader som kan minne om tobakksplante. Nicotina sylvestris som jeg skrev om her ligner faktisk også i blomsten! Hos meg står potta i skygge og grenene på ca 1m kommer opp mellom grenene på en Robinia. Dette gir nødvendig støtte slik at de står godt og blomstene kommer opp i sola hvor de kan henge fritt.

Med litt støtte er dette også en perfekt plante for terrasse og balkong.

Blomstene sitter i toppen på hvert skudd slik at det blir flere klaser.

Opprinnelig kommer Mirabilis longiflora fra sørvestlige deler av USA. Her er det mye sol og relativt tørt. Den liker derfor mye lys og en veldrenert jord. Jeg bruker vanlig næringsrik plantejord med ekstra iblandet sand eller perlite som hjelper på dreneringen. Som de fleste knoller er de ikke glad i å ha stående for mye vann rundt knollen så det er viktig at overskudd av vann kan renne ut av krukka og bort!

Alle skuddene kommer opp fra toppen av knollen som ligger rett under overflaten på jorda.

Vinteroppbevaringen er superenkel!

Her den største knollen etter vinterdvalen og rett før den plantes i en god potte med næringsrik og veldrenert jord. At denne skal gi så mye glede utover sommeren skulle man ikke tro!

Før frosten kommer, og når bladene har visnet ned på høsten tar jeg knollene inn og oppbevarer dem sammen med georginene. På samme måte pakker jeg dem lett inn i avispapir så de ligger luftig. I år er kun en av mine tre knoller som blomstrer. De andre to står med blader og samler krefter for neste år. Forhåpentligvis har jeg 3 Mirabilis longiflora i full blomst neste sommer.

De lange blomstene åpner seg på ettermiddag og lukker seg før dagen gryr.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Noen ganger er det verd å ha tålmodighet:-)

Innlegget Mirabilis longiflora — Endelig blomstrer den; og for en duft!! dukket først opp på SkarpiHagen.

Vierhortensia eller Hydrangea arborescens «Annabelle» er en av mine mest blomsterrike busker akkurat nå, men med store hvite blomsterhoder på tynne stilker er den ikke bestevenn med regn og hagl. Utstyrt med et gammelt kosteskaft, hyssing og en saks gjør jeg noen grep for at den skal stå imot luftangrep.

Et par dager etter regnet begynner noen av grenene å rette seg litt opp igjen.. Her trengs det litt hjelp for å komme tilbake i normal form.

I år er det tørrere enn tørrest, og uten påminnelse om regn har jeg helt glemt å gjøre nødvendige tiltak for å sikre min vierhortensia. Da min søster kom på besøk forrige uke sto den på det aller flotteste, tett av store hvite blomsterhoder. Denne dagen kom også et regnskyll jeg sjelden har sett maken til, og nesten det eneste regnet hittil i sommer…. Jeg rakk heldigvis å vise frem min flotte vierhortensia – 5 minutter etter kom det fossende ned vann og hagl, og i løpet av en halvtime hvor det sto på var 1/3 av greinene knekt. Resten sto i spagaten eller noe vi kan kalle en alternativ yogaposisjon:-)

De store blomsterhodene blir tunge når de fylles med regnvann, og de spinkle grenene knekker lett. Her er støtten satt for lav til å holde blomsten oppe.

Hydrangea arborescens «Annabelle»

Vierhortensia «Annabelle» er en utrolig blomsterrik og flott busk som trives i sol og halvskygge med jevn fuktighet og næring. Med gode betingelser blir den ca 1,5 m høy, og tilsvarende bred. Den setter flittig sideskudd, og er hardfør til H5. Vierhortensia er ikke så glad i tunge jordtyper så en lett humusrik jord med god drenering, og gjerne mot den sure enden av PH skalaen er fint. Hver vår klipper jeg den nesten helt ned (til ca 20cm) og den skyter raskt skudd som stopper i en hvit skjerm med hundrevis av blomster fra juli og nesten frem til frosten kommer. Som vist med peon her, er kombinasjonen av stor blomst og tynn stilk lite heldig når de fylles med regnvann. Tyngden gjør at de lett knekker, så de kan med fordel hjelpes!

Et gammelt kosteskaft gjør nytten som feste for oppbinding av grenene. Jeg banker det ned så det står støtt midt i busken.

Med årets tørre sommer har jeg glemt å støtte underveis, men fikk en påminnelse når det ene regnet kom. Er skaden er skjedd lønner det seg å vente til det delvis har tørket opp. Du kan riste forsiktig på enkeltblomster for å få ut vann. OBS! de knekker utrolig lett. Lar du den stå et par dager vil vannet renne av og fordampe uten større skade. Det som allerede er knekt kan eventuelt klippes av. Noen av stilkene reiser seg igjen, og resten fikser jeg slik:

Støtte av vierhortensia

I tillegg til kosteskaftet er dette utstyret. Den brune hyssingen blir nesten usynlig mellom bladene

Jeg binder alle løkkene fast i kosteskaftet som står stødig. Når løkkene går i alle retninger vil dette balansere godt. For å få et pent sluttresultat er det viktig at det ikke er for mange grener i hver løkke.

Normalt støtter jeg underveis mens skuddene vokser opp. Da legger bladene seg fint og skjuler det meste. De grønne støttene som ofte brukes til peoner er fine, men blir ofte litt korte. Her banker jeg ned et gammelt kosteskaft eller lignende i midten av busken slik at det står stødig.

Jeg har som regel 2-4 grener i hver løkke. løkkene er i ulik lengde for å gjenskape en god form på busken

Deretter lager jeg løkker av hyssing som bindes fast i kosteskaftet og rundt noen av grenene. Siden blomsterklasene på vierhortensia er store lønner det seg ikke å ta for mange grener i hver løkke. ved å ta 2-4 grener i hver løkke og ha ulik størrelse på løkkene vil det hele se naturlig ut etterpå. Begynn med noen grener innerst mot senter og jobb deg utover til du kommer rundt hele busken:-)

Tilpass hver løkke så blomstene legger seg fint og spredt. Jobb rundt busken og ta de ytterste grenene til slutt.

Dette er en jobb jeg aller helst skulle gjort så fort blomstene begynte å utvikle seg. Gjøres det tidlig nok vil den stå imot ganske mye regn.

Etter oppbinding og litt justering av bladene er det kun et par dager som skal til før busken med vierhortensia er like god som ny.

De knekte grenene.

De grenene som knekker er bare å klippe av så fort som mulig. Snitt og sett raskt i vann så har du en herlig bukett inne også. Her er noen tips om å lage lav tett bukett.

De knekte grenene går rett i en vase. Tett bukett har en ganske god holdbarhet

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Herlige sommer:-)

Innlegget Vierhortensia «Annabelle» er ikke bestevenn med regn og hagl! dukket først opp på SkarpiHagen.

Å tynne plommer er noe som jeg har utsatt og utsatt siste ukene. Ikke den morsomste jobben, men i dag ble jeg klar over at de plutselig var blitt ordentlig store! Det kan virke brutalt, men det er bare å gjøre det ordentlig når du først er i gang. Jeg tynner til det gjør vondt og litt til…

Det er slik vi vil ha dem. Gylne, saftige, store og søte… Victoria plommer!

Det er ikke like mye plommer hvert år, men mitt kjære Victoria plommetre kommer trofast med frukt hvert bidige år. På de 12 årene jeg har hatt hagen tror jeg det kanskje er 2 år hvor det har vært lite, men aldri ingenting. De to unntakene hang sammen med kuldeperiode under blomstringen, og er derfor ikke treets skyld. Dette plommetreet står plassert lunt med en fjellknaus i ryggen som magasinerer varme utover kvelden, og varmen hjelper til med å gi de søteste herligste plommene. Hver vår gir jeg det en klipp og en god neve kunstgjødsel. Etter det klarer det seg stort sett selv frem til tynningen.

Store klaser med Victoria plommer med stort behov av tynning

Å tynne plommer kan det virke litt brutalt, men er ganske nødvendig for å få søt og god frukt. I år har det vært enormt mye kart så jeg tipper at 2/3 ble fjernet! For litt siden beskar jeg druerankene her. På samme måte er det viktig for plommene at all næring og krefter går til den frukten vi ønsker oss. Er det for mange plommer blir alle halvveis gode. Ved å tynne karten nå vil mer kraft og næring gå til de resterende, og litt færre plommene, som blir mye mye bedre!

Store tette klaser gir fort grobunn for sopp og råte når sensommer og fuktig høst kommer

Kanskje litt tøff, men de som er igjen får mye plass til å utvikle seg, og mer næring

Rist grenene først

Som første steg i å tynne plommer rister jeg… Med 30 grader pluss (som det var i dag) var det ikke lenge før svetten silte. Etter at alle grenene ble ristet til det sluttet å falle ned kart gikk jeg over til å knipe for hånd. Ved å riste grenene godt vil det aller meste av svakere kart falle av. Ofte er dette kart som ville falt av på et senere tidspunkt, eller ikke har utviklet seg riktig hittil.

Slike plommer fjerner jeg umiddelbart. Min erfaring er at det er mark i dem.

Knipe av

Å knipe av kart er ikke alltid like lett om treet er stort. Jeg har beskåret og holdt plommetreet slik at jeg kan komme til mesteparten på en grei måte. Når jeg skal knipe ser jeg først etter alle kart som er skadet, sorte prikker, skurv osv. Min erfaring med plommer hvor det har piplet ut saft, eller har sorte prikker, er at de er angrepet av mark og skal bort. Deretter sørger jeg for å få luft mellom kartene, og større klaser tynner jeg kanskje ned til annenhver plomme. Kikk på treet fra ulike vinkler og retninger. Selv etter at du tror alt er klart, dukker det plutselig opp klaser som henger tett i tett. Jeg har i alle fall veldig lett for å overse i farta:-)

Etter risting er det mindre klaser, men fortsatt vil jeg knipe noen bort

Jeg lar det være luft mellom de fleste kartene og fjerne ca halvparten

Noen fordeler når vi tynner plommer (og annen frukt:-)):

• Mer kraft og næring til de som henger igjen
• Større og søtere frukt
• Minsker risiko sopp og råte
• Minsker risikoen for grener som brekker av tyngden på avlingen.
• Mer oversiktlig avling til høsting og mindre plommer som henger igjen over vinteren

Etter tynning er det mye kart som blir liggende igjen på bakken. Det er bare å samle sammen og putte i komposten så blir det fin jord

Søtere plommehøst:-)

Innlegget På høy tid å tynne plommer nå for søtere og større frukt dukket først opp på SkarpiHagen.

Ferievanning av potteplanter er ikke enkelt når det har vært så varmt som i sommer. Høy temperatur gjør at fuktigheten fordamper før vi vet ordet av det, og små potter med lite jordvolum er mest utsatt for tørke. Balansen mellom fuktig jord, og at de ikke skal stå med «bena» i vann er en kunst. Med et egnet vanntett kar og litt Oasis setter jeg opp vannehjelpen for mine småplanter.

Et tett plantebrett og noen blokker Oasis er alt som trengs.

Med enkle hjelpemidler sørger jeg for ferievanning av de potteplantene som er mest utsatt. Vannetips for større krukker og bed har jeg skrevet litt om tidligere her. Et av de viktigste vannetipsene går faktisk ut på å hindre fordamping, og gjelder uansett størrelse på krukker og planter. Jeg har også vist litt om vanningsanlegg her. Når vi har potteplanter innendørs eller i drivhuset er det greit å ha kontroll på vann, og et vanningsanlegg er ikke like aktuelt inne:-)

Oasisblokkene bør være høyere enn plantebrettet. Da kan vi sette denne utendørs under åpen himmel med regnvær uten av vannstanden kommer opp til pottene.

Innendørs kan vi legger fuktig avis i oppvaskkummen, dusjkabinettet eller i badekaret. Vanner vi potteplantene godt før vi reiser og setter dem på den fuktige avisen vil de kunne suge opp ekstra vann. Dette er en løsning som holder kun noen få dager siden avisen ikke holder noen mengder med vann.

Min vri på ferievanning av potteplanter

Med denne løsningen kan jeg fint reise fra potteplantene over flere dager uten å bekymre meg. De suger opp akkurat det de trenger uten å stå med bena i vann. Kappilærkreftene sørger for at vann trekkes opp slik at det bare er fuktig uten å være for vått. Prinsippet er det samme som jeg viste med vanning og lengre levetid for Azalea ved å sette blomsterpotten på et stykke Oasis.

Ferdig vasstrukne er blokkene med Oasis klare. Vannstanden kan gå helt opp til kanten av plantebrettet. Her er det flere liter vann i karet som sørger for vanning i en god uke.

Denne gangen bruker jeg et vanntett plantebrett med noen cm høyde. Høyden på brettet skal være litt lavere enn oasisblokken som jeg legger sideveis. Blokken med Oasis jeg bruker er av grønn type, og ment for snittblomster. Oasis trekker opp mye vann og vil sørge for en god og jevn tilgang for pottene som blir plassert oppå. Det er viktig at hullene i bunnen av potten er i kontakt med oasisen. Med god kontakt vil både plastpotter og leirpotter fungere godt.

Jeg setter pottene tett på Oasis blokkene. slik at de kan suge opp det nødvendige vannet. Sørg for at hullene i bunnen av potten har kontakt med fuktig Oasis. NB! Leirkrukker trekker lettere opp fuktighet enn plastpotter.

Plastbrett og Oasis er rene produkter som ikke vil råtne/mugne av fuktigheten. (Våte aviser kan bli ganske gufne etter en stund.)

Bruk av grønn Oasis:

Jeg finner frem nok Oasis til å fylle plantebrettet så pottene kan stå stødig oppå, her valgte jeg tre stk. Deretter fyller jeg vann i plantebrettet før jeg legger osaisblokken på vannet slik at de kan trekke opp vann selv. Heller vi vann over grønn Oasis vil luft forsegles inni, og oppsugning evnen hindres. Om det er fullt av luft inni som ikke kommer ut vil de heller ikke fungere til å trekke opp vann. Tørker Oasis opp etter å ha vært oppbløtt vil den miste mye av egenskapene, og er derfor ikke egnet å bløte opp på nytt.

Har du en mellomstor potte som trenger ferievanning kan en gammel isboks gjøre nytten. Skjær av en egnet bit med Oasis

Her er en enkel potte ivaretatt for en uke eller to:-) Bowiea volubilis har fått sikret vanningen.

Dette er en vannehjelp som fungerer året rundt og kan være spesielt nyttig på små potteplanter.

Ingen dårlig samvittighet for våre små grønne «samboere»:-)

Innlegget Ferievanning av potteplanter både inne og ute med «selvvanning». dukket først opp på SkarpiHagen.

Vanning etter ferien er av de første gjøremålene når vi kommer hjem til brunsvidde plener og planter som har kollapset. Varmen og tørken her i Sør-Norge har sørget for et ganske trist syn som møter mange hageeiere. Selv med regn og vanneførstehjelp tar det tid, og det bør vannes i flere omganger.

Hortensia er vannelskende og er rask til å henge med hodet. Godt etablerte hagehortesiaer tåler vesentlig mer, men denne sliter…! Den tok seg opp etter vanning, men fikk noen småskader på selve blomsten.

Siste ukene har det vært mye fokus på vanning og hjelp for at hagen eller balkongplantene skal klare seg når vi er på ferie, men med årets ekstreme sommer mange steder i landet har det gitt oss noen utfordringer vi sjelden har sett maken til. Kombinasjonen av tørt vær og vanningsrestriksjoner har gjort det til nærmest en umulig oppgave, og noen ganger kamp, for å holde liv i plantene! Selv når man er hjemme og løper rundt med vannkanna hver eneste dag er det en utfordring!

Mange blir møtt av et trist syn når de kommer hjem etter ferien med brunsvidde plener og høstfølelse med visne blader fra trærne.

Nå har jorda tørker over så lang tid at det er det tørt dypt ned i bakken, og selv busker og trær med godt etablerte røtter får problemer. En vannskvett, eller til og med en full 10-liters kanne gjør ikke store nytten. Når jorda er så tørr som nå, vil for store mengder med vann som tilføres på kort tid bare renne bort istedenfor å trekke ned i jordlaget. Lett regn over lang tid eller vanning med korte gjentagende intervaller forbereder jorda, og gjør at den bedre vil klare å nyttegjøre seg vannet som kommer. Denne prosessen kan ta noen dager og krever tålmodighet så jorda henger med!

For mye vann som helles på en gang vil bare renne bort når jorda er for tørr.

Helt tørr jord trenger tid for å kunne suge til seg vann igjen, og ikke minst holde på fuktigheten. Etter at vannet renner forbi ligger det igjen kun noen dråper oppå jorda.

Endelig regn

For et par netter siden hadde vi skikkelig regnvær med lyn og torden her. Vannet øste ned i digre dråper og det rant i strie strømmer. Grusen i innkjørselen hadde dype furer som et lite elveleie, og utfra vannet som hadde fylt seg i skåler ute vil jeg anta at det datt ned mellom 20 og 30mm regn; altså en skikkelig regnskur!

Etter en natt med kraftig regn er det kun fuktig i det øverste jordlaget. (Dette er målt på ettermiddagen dagen etter.)

Dagen etter ville jeg ta en sjekk for å se hvor dypt alt dette vannet hadde gått i plenen som var brunsvidd. Utstyrt med spade var det å skjære gjennom torva, og få opp en bit for å kikke. Siden plenen er så død som den kan bli, er det ikke fare for å ødelegge noe ytterligere. Resultatet var nedslående, men allikevel en god start for å ta imot mer vann hvis vi er heldige å får mer regn…

Regnet har ikke treng langt ned, men det en god forberedelse på å ta imot mer vanning

Etter en natt med øsende regnvær er det fuktig ca 4 cm ned i jordlaget. Det er bare så vidt nok til å vekke opp de gressrøttene som fortsatt er i live, så vi får krysse fingrene for mer regn, og mulighet til å vanne fremover. Uten mer vann vil dette tynne fuktige laget fordampe raskt.

Jorda under gresstorven er så tørr at man ikke engang blir møkkete på fingrene…

Nytt gress

Med mer regn og vann vil vi snart få se hvor mye a gressrøttene som er i live, og forhåpentligvis skyter på nytt. Mot slutten av august er det perfekt tid å så nytt gress. Gressfrøene gir nye spirer som trives godt med en fuktig høst, og stabilt kjøligere temperatur. På den måten får det etablert seg godt før frosten kommer

Vanning etter ferien tar tid og tålmodighet:-)

Innlegget Vanning etter ferien og en tørkeperiode krever tålmodighet for best effekt. dukket først opp på SkarpiHagen.

Avlegger fra Skjærsmin bruker normalt ikke lang tid på å sette røtter. Med varmen vi har hatt nå, og en jevn fuktighet går det i alle fall unna i svingene. Som alltid er jeg utålmodig med stiklinger og frø, så en liten titt måtte jo til. Etter 14 dager hadde de første røttene faktisk begynt å titte frem, og nye skudd er i startgropa!

Etter 5 år er min stikling av skjærsmin fra oldemors hage nærmest et lite tre og gir opphav til flere nye planter

For et tre uker siden viste jeg hvordan jeg tar avlegger fra Skjærsmin på en enkel måte. Med en slik avlegger kan vi få eksakt kopi av en plante, og i dette tilfelle var det en Skjærsmin som opprinnelig er fra min oldemors hage. Den nye planten er en stikling av stiklingen jeg tok for noen år siden, og i sommer lager jeg et par nye planter til mine foreldre som ønsket seg oldemors gamle skjærsmin.

Etter 14 dager er det begynt å skyte nye røtter, men de spinkle rottrådene er fort gjort å ødelegge…

Som vanlig er jeg altfor utålmodig når jeg setter stiklinger og frø. Etter kun noen dager begynner jeg å pirke i jorda og dra opp stiklinger for å se om noe har skjedd. Ideelt skal de ha ro og fred til å spire, og de nye små røttene er veldig sårbare. Trekker du opp en stikling som har begynt å rote seg er sannsynligheten stor for at de svake røttene rives tvert av! Det jeg gjort flere ganger og angret…

Selv om bladene visner og faller av er det ofte liv i stilken. Her har den et par knopper som er på bristepunktet

Det smarteste er å vente til det begynner å skje noe over jorda!

Starter den lille stiklingen å utvikle skudd og synlig vekst, er sannsynligheten stor for at røtter er på plass. Vil du allikevel sjekke utviklingen av røtter uten å skade planten kan du vende planten forsiktig på hodet og lirke av potten. OBS. Siden det er lite røtter vil jorden lett dette fra hverandre. Har du gjort som meg å trukket opp stiklingen (Ikke anbefalt) bør den settes hurtig ned i et større hull og trykke jorden varsomt inntil så de små røttene ikke skades ytterligger. Vanner du litt ekstra i etterkant vil jorden legge seg bedre inntil stilken igjen.

Nye fine skudd på avleggerne er godt tegn på at røttene er i gang. Disse kan plantes på voksestedet i september og overvintre ute. Blader som visner kan plukkes bort når de løsner av seg selv

Utplanting

Avlegger fra skjærsmin lar jeg stå i potten til de har kommet i god vekst, og har utviklet et kraftigere rotnett. Om de får stå i potten med jevn fuktighet frem til midten av september er det perfekt tid å plante dem i bakken på egnet voksested. Her viste jeg hvordan jeg delte opp druestiklinger som var satt på samme måten. Første vinteren anbefaler jeg å dekke de små plantene godt for gi dem beskyttelse mot vær og vind.

Man må jo bare bli glad av disse vakre duftbombene, og får stiklingene en god sommer neste år vil jeg anta at de første blomsten kommer allerede året etter.

Nyt sommeren:-)

Innlegget Avlegger fra Skjærsmin snart klar for nytt liv på egne røtter:-) dukket først opp på SkarpiHagen.

Jeg er veldig opptatt av å ta stiklinger og avlegger. Derfor er dette er et tema jeg stadig er innom, og det er utrolig morsomt når vi får flotte nye planter av nesten ingenting. I mitt siste innlegg fikk jeg en kommentar om at jeg feilaktig hadde omtalt en stikling som avlegger. Vedkomne har fullstendig rett, og jeg skrev feil. Her er derfor litt om forskjellen på stiklinger og avlegger.

Noen arter av Kalanchoe danner ferdige små planter langs kanten av bladet. Normalt drysser disse ned på bakken og fortsetter egen vekst. Med ferdige røtter er det en avlegger som kan settes i egen potte for å starte sitt nye liv på egenhånd.

Det er mange begrep som blir bruk litt om hverandre i språket vårt. Stiklinger og avlegger vet jeg at er akkurat et slikt begrep som kan forvirre. Bare det at man «stjeler en avlegger» (som det heter) er oftest helt feil, selv om vi har gjort det i alle de årene jeg kan huske. Siden vi kniper av et stoppskudd eller et blad for å lage en ny plante er det egentlig en stikling vi stjeler! På folkemunne brukes de ofte om hverandre. På søk i Google er avlegger faktisk det mest brukt av de to ordene siste 12mnd i Norge.

Salix er særdeles enkel å få til å sette røtter. Stikling satt vann eller rett i fuktig jord gir røtter på et blunk.

Tidligere har jeg brukt benevnelsen stikling, men denne gangen tenkte jeg (som for ordens skyld; er helt feil:-)) at jeg skulle bruke avlegger fordi de to betegnelsene brukes litt om hverandre. Det blir ikke mer korrekt av den grunn så jeg beklager feil info. Her er innlegget med feil benevnelse.

Når vi tar stiklinger og avlegger er begge deler vegetativ formering. Det vil si at vi tar en plantedel fra en morplante som blir en ny selvstendig plante. Både stiklinger og avlegger er genetiske kopier av morplanten, og skal derfor inneha de samme egenskapene.

Stiklinger

Stikling kan tas på ulike måter, og er en plantedel som kuttes av og settes i fuktig substrat som jord eller vann for å slå røtter. Plantedelen kan være en bit av en stilk, et toppskudd, et blad eller en bit av et blad. Prepareringen og behandlingen varierer fra plantesort til plantesort for et vellykket resultat. Når vi setter en stikling vil den raskt starte med sårheling av snittflaten for å beskytte seg mot uttørking samt angrep av sopp og råte. De ytterste cellene dør og det dannes et kallusvev som beskytter sårflaten. Har du noen gang trukket opp en stikling før den har slått røtter kan du se at det er blitt litt klumpete og annerledes overflate der den er kuttet, og som er en forberedelse til et liv på egne ben.

Her er en bladstikling av Kalanchoe beharensis som har utviklet nye skudd fra sårflaten, men også ulike steder på bladet. Disse blir i prinsippet avleggere som kan skjæres løs og plantes når de har utviklet røtter.

Parallelt med sårhelingen foregår en annen prosess hvor plantehormonet Auxin blant annet bidrar til dannelsen av nye røtter. Auxin akkumuleres (samler seg) rett over sårflaten nederst på plantedelen, og hjelper her til med å danne adventivrøtter som etter hvert deler seg videre, og blir til vanlige røtter. Flere steder i planten ligger det latente celler (intitalceller) som kan danne røtter, og når vi tar en stikling vekkes egenskapene i disse cellene ved hjelp av Auxin slik at nye røtter utvikler seg.

Her er en stikling av Brugmansia som har stått i vann for å danne røtter. Sårflaten heles og de latente cellene aktiveres slik at røtter dannes.

For å få fortgang i rotingen på en stikling kan vi dyppe sårflaten i et rotingshormon. Dette kan hjelpe på plantedeler som ellers er vanskelig å få til å sette egne røtter. Dessverre selges ikke dette i Norge lenger (i alle fall til privat bruk). Som alternativ har jeg testet med kanel et par ganger. Om det går fortere er jeg ikke sikker på, men tilslaget har vært veldig godt og nesten alle stiklingene rotet seg. Etter hva jeg vet forhindrer kanel også en del sopp og råte.

Avleggere

Avleggere klippes eller deles ikke fra morplanten før den har egne røtter og kan klare seg selv. På egenhånd sprer de fleste plantene seg med frø, og enkelte med vegetativ formering. Korsknapp og Jordbær er eksempler på planter som har naturlig vegetativ formering. De har utløpere som danne nye småplanter.

Jordbær har en naturlig vegetativ formering med utløpere som danner nye planter. Når den nye planten har satt rot kan avleggeren klippes fra morplanten og plantes på nytt sted.

Når anlegget for den nye planten på utløperen kommer i kontakt med jorda dannes røtter. Etter at røttene er utviklet kan planten klippes løs fra morplanten. Da har vi tatt en avlegger som er en ferdig plante og kan klare seg selv.

Når vi skal ta avleggere selv er det et par måter som jeg har brukt flere ganger, og som funker godt. Enkleste er å legge ned en gren til bakken med en stein på. Dette gir god kontakt til jorden, og etter litt tid utvikles det røtter. For å få fortgang i rotingen kan vi skrape litt i barken som kommer i kontakt med jorda. Noen sår i barken vil som oftest gi hurtigere utvikling av nye røtter. Når avleggeren har gode røtter kan greinen til morplanten klippes og avleggeren greves forsiktig opp og flyttes. At den er rotet kjennes når du fjerner steinen og grenen fortsatt sitter godt i bakken.

Når jeg legger ned en gren med stein beholder jeg bladmassen. Avleggeren vil få alt den trenger fra morplanten mens den setter røtter.

Kornell er en enkel plante å ta avlegger av. Grenene som blir lagt ned roter seg relativt raskt. Når røttene har utviklet seg godt kan grenen klippes fra morplanten, og avleggeren er klar

Noen ganger er det ikke mulig å legge ned en gren. Da er den andre metoden og pakke jord rundt stilken slik at den kan rote seg der. Bruker du klar plast er det lett å se røttene når de kommer. Her er det også en fordel å skade barken litt for å få litt raskere roting. Denne metoden krever litt mer tilsyn siden jordklumpen bør vannes med jevne mellomrom. Kan jordklumpen festes et sted det er skygge vil det hele bli enklere, og når det regner vil vann renne langs grenen og ned i jordklumpen.

En god neve jord litt plast og lage noen sår i barken. Dette er en metode som funker for å ta avlegger av flere busker og treaktige planter

Jorda pakkes godt og knyttes først nede og deretter oppe som er enkleste rekkefølgen. Husk å holde jordklumpen fuktig. Når røttene er godt utviklet kan grenen klippes av morplanten og avleggeren kan plantes for seg selv.

Stiklinger og avlegger

Uansett hvilken metode du benytter til å lage stiklinger og avlegger er det gøy. Det er i tillegg morsomt å kunne glede venner og familie ved å gi bort fra egen produksjon. På denne måten kan vi videreføre spennende eller spesielt flotte planter, og skulle det gå riktig galt med din egen morplante kan du spørre om å få en avlegger tilbake. Bonusen er nemlig at du har backup!

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Gøy med nye planter:-)

Kilde: UiO.no

Innlegget Stiklinger og avlegger — hva er forskjellen? dukket først opp på SkarpiHagen.

Buskstrandkål eller Crambe cordifolia er en staude jeg oppdaget for noen år siden, og etter å ha sett bilder av den i plante- og frøkataloger måtte jeg bare ha den til hagen. Etter 3 år med dyrking hadde jeg den første ordentlige blomstringen i fjor; en sky med 1000-vis av små hvite blomster på en blomsterstilk som var rundt 2 meter høy!

En sky av hvite blomster på en fantastisk staude Like god blomstring i år som i fjor

Buskstrandkål er en staude med store blader, og cordifolia betyr hjerteformede blader. De flotte bølgete bladene har en lengde på rundt 35cm og nesten tilsvarende bredde, og gjør derfor mye ut av seg. Rosetten av blader kommer fra en pelerot. Det vil si at roten består av en hovedrot som går dypt, og gjør at det er vanskelig å flytte på dem når de først har etablert seg. Siden den er både stor og ruvende gjør seg godt som solitærplante, pass iallefall på å gi den nok plass. Jeg har plassert min litt dumt, og tett opp til en sibirkornell. Dette var nemlig før jeg visste hvor stor Buskstrandkålen ble:-)

Bladene på buskstrandkål er store og dekorative

Et  par av de beste eksemplene på pelerot jeg kjenner, må være gulrot og løvetann.

Fra rosetten av blader kommer blomsterstilken på forsommeren. Knoppene kan minne om brokkoli og forgrener seg til et stort virvar av smågrener. Ikke lett å se at denne skal bli så stor!

Bladene er dekorative med nesten en lillafarge når de starter veksten på våren. Etterhvert som de utvikler seg blir de mer og mer grønne og bølgete. Tar du på dem eller bryter noen stilker vil du kjenne lukten av kål så det er ikke så vanskelig å skjønne at den er en Brassica (kålslekta). Dessverre er den litt utsatt for larvene til kålsommerfugl så det lurt å hold et lite øye etter de små sultne krabatene utpå sommeren.

De store bladene legger seg utover og dekker det meste i nærheten. Blomsterstilken begynner tidlig å forgreine seg.

Buskstrandkål vil være finest på forsommer, og trenger relativt jevn fuktighet med en plassering i sol til halvskygge. Blir den for tørr vil bladene raskt gulne og visne, men det vil som regel komme tilbake nye. Her i hagen er den som flottest til midten av juli, og etter det visner den noe tilbake. Den er herdig til H4 og liker det meste av god jord med god drenering. Er jorda tung og kompakt kan det blandes inn godt med sand. Blir det stående mye vann rundt rota (spesielt høst og vinter) vil den kunne råtne, men alt i alt en ganske enkel staude.

En sky av små hvite blomster på stilker som er opp mot 2 meter!

Den spektakulære blomstringen!

De 1000-vis av små blomstene kommer på en ca 2m høy stilk som blir nesten like vid. Buskstrandkålen legger virkelig alt kruttet i en fantastisk blomstring! Hovedstilken forgreiner seg i alle retninger og lager en enorm sky av små hvite blomster som har en litt søtlig, men ganske god duft. Blomstene er korsformet med hvite kronblader. Hos meg står den i fullt flor i månedsskiftet juni/juli.

Som de fleste kålplanter er stilken svært sprø og knekker lett. I fjor var et kraftig vindkast skjebnesvangert

Min Buskstrandkål har jeg dyrket frem fra frø siden jeg ikke fikk tak i ferdig plante, og når den endelig kom med blomster var jeg naturlig nok veldig spent. Nedturen var at den er jo så sprø i stilken som en kålplante bare kan være. Når den sto som flottest i blomstringen kom det et vindkast og knakk hele greia! Heldigvis var det mye sidegreiner som gjorde at den så brukbar ut allikevel.

Et armeringsjern på ca en meter ble banket ned i bakken parallelt med rosetten og stilken.

I år sikret jeg meg med en armeringsjern som er dunket godt ned i bakken, og ga god støtte til blomsterstilken. Med en god støtte fungerte det helt utmerket og jeg fikk nyte den hvite skyen av blomster til den var ferdig av seg selv.

Buskstrandkål er et syn når den står i full blomst, og elsket av humler og bier. Super som solitærplante!

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Kål med en vri:-)

Innlegget Buskstrandkål — En staude med 1000-vis av små hvite blomster! dukket først opp på SkarpiHagen.

Beskjæring av lavendel er noe jeg har rota fælt med i flere år. Jeg har fått ulike tips om hvordan å behandle lavendel, så jeg har testet litt forskjellig. Det som fungere best hos meg er å gi en god klipp når blomstringen er ferdig, og som regel er det rett etter ferien; altså nå:-)

Etter ferien er det ikke stort igjen av de herlige blå blomstene så det er fint å få ryddet opp.

For noen år siden plantet jeg en liten gruppe Lavandula angustifolia «Hidcote» Min beskjæring av lavendel har vært utprøvd i ymse former på denne stakkars gruppen… resultatet har vært alt fra ingenting, til et par blomster. Siste par årene har jeg gjort som i år, og beskåret rett etter blomstring. Resultatet har vært flotte planter med masse blomster til humler, sommerfugler og ikke minst meg selv!

Jeg klipper av de visne blomstene pluss litt for å holde jevn høyde på plantene. Alle skuddene som ligger mellom bladene vil nå få all kraft til ny vekst.

Lavendel

Vanlig lavende eller lavandula angustifolia er en velkjent plante for mange, og har vært brukt av mennesker i 1000-vis av år. Den kommer fra områdene rundt Middelhavet, og trives på en solrik plass med mager jord. Er det for fuktig vil den som regel ikke trives, derfor har årets varme tørre sommer gitt perfekte forhold for lavendelen. Hvis vi har en solrik vokseplass med veldrenert og mager jord vil lavendel klare H4. Hvis den får vokse fritt vil den bli rundt en halvmeter høy treaktig busk, og kan bli ganske strantete og kjedelig med grønt på toppen. Er den blitt stygg tåler den kraftig beskjæring for å fornye planten. Her har jeg skrevet litt om vinterbeskyttelse av staudene.

En mengde med nye skudd vil snart gi en grønn og fin plante igjen

Min lille lavendelgruppe har vært både høy og lav, men ved å holde den kontinuerlig i ønsket høyde slipper jeg unna den kraftige beskjæringen. Med fullstendig nedskjæring er min erfaring at blomstringen nesten uteblir for en tid. Beskjæring av lavendel nå gjør at plantene rekker å sette fine nye skudd og anlegg for vårens vekst, og neste års blomstring. Denne metoden har gitt meg en veldig god blomstring siste årene. I tillegg holder planten seg på et jevnt nivå, og står pent i bedet.

Med beskjæring nå er det mulig at enkelte blomsterknopper dukker opp utover senhøsten..

Lavendel «Butterfly»

Det er en lavendel på markedet som kalles sommerfugllavendel. Den har større blomster og ikke så kraftig duft. Denne er ikke hardfør nok til å overvintre her i Norge. Det er en super sommerblomst og blomstrer lenge om du kniper de visne blomstene fortløpende. Jeg har selv blitt fortalt at denne også klarer seg ute, men den tåler altså ikke frost.

Hvis klimaet der du bor ikke tillater å dyrke lavendel er Kattemynte – Nepeta et godt alternativ som gir mye av det samme uttrykket selv om den mangler duften til lavendel.

Et par sorter lavendel.

Det er et par varianter av lavendel på markedet. Typen «Hidcote» og «Munstead» begge sortene er hardføre og klarer seg mange steder i Norge. Jeg er ikke helt sikker på hva forskjellen er på dem, så et par «Munstead» planter skal på plass i hagen for å sammenligne. Begge har i alle fall en fantastisk duft fra både blomster og blader. Beskjæring av lavendel er derfor en fryd for nesen. Lavendel skal også være beroligende så da er det bare å ta frem saksa og senke skuldrene:-)

Neste år satser jeg på ny og flott blomstring av lavendel med beskjæring nå

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Nyt sommeren!

Innlegget Beskjæring av lavendel gjør jeg nå for å få finere planter neste år. dukket først opp på SkarpiHagen.

Duftende erteblomster er et av mine «must have» på sommeren, og for en god og lang blomstring er klipping essensielt! Etter sommerferien er det derfor lurt å gå over med haukeblikk for å se etter belger som har begynt å utvikle seg. Får planten lov å sette frø stopper nemlig blomstringen opp.

De første erteblomstene på en stilk begynner gjerne å utvikle belgen før siste blomst er ferdig avblomstret. Jeg klipper som regel bort på dette stadiet.

Selv om stell av erteblomst blir gjort etter alle kunstens regler er det ikke dermed sagt at det blir et godt resultat. Årets erteblomster er dessverre ikke blitt noen suksess her i hagen, og for første gang på mange år kan jeg ikke plukke inn en eneste av de herlige bukettene… Det er definitivt noe som mangler her i sommer!! Hos meg døde de små frøplantene (til og med plantene jeg kjøpte ferdig) kollapset og døde før de kom ordentlig i gang. Jeg aner dessverre ikke hva som gikk galt, men forsøker igjen neste år og satser på suksess:-)

Kontinuerlig blomstring av herlige erteblomster krever fortløpende fjerning av visne blomster. Her er mine foreldres blomstervegg.

På besøk hos mine foreldre nylig fikk jeg heldigvis påfyll av duftbombene Lathyrus odoratus. Her får jeg snuse inn og memorere duften slik at den er friskt i minne når vinteren kommer. De har nemlig en hel «vegg» med erteblomster som er i fullt flor nå.

Lathyrus odoratus finnes i uendelig mange variasjoner av farger og nyanser

Stell av erteblomst

For de som er så heldige å ha erteblomster i full vekst er det enkelt stell. Naturlig nok er det jevnt med vann, og litt gjødsel for å opprettholde veksten samt klipping som er viktig nå. For mange sommerblomster er det viktig å klippe av visne blomster for å stimulere planten til å sette nye knopper. Hos en del planter er syklusen slik at de vil slutte å blomstre når de har satt frø. Dette skrev jeg litt mer om her. Klarer planten å sette frø har den liksom «gjort jobben», og besørget videreføring av arten.

Belgene fra erteblomstene er lurt å fjerne for mer blomstring. Når blomsten har falt av er det lett å overse dem mellom bladverket.

Fullført blomstring og frøsetting = jobb ferdig gjort for mange planter. Hindrer du frøsetting vil mange fortsette å blomster

Det tar ikke mange dager etter blomstring før belgen blir stor, og ertene blir synlige. Har du fargeblanding vil det være umulig å si hvilken farge de nye frøene vil gi (hvis vi tar vare på frøene.)

Den store bonusen med stell av erteblomst nå er å kunne klippe av blomstene og sette i vase. Klipper du så fort blomstene titter frem vil det gi deg flotte buketter i vasen og planten starter umiddelbart med å sette flere knopper og blomster.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Man må jo bare elske disse vakre blomstene med den fantastiske duften

Nyt de vakre duftbombene:-)

Innlegget Stell av erteblomst for god blomstring hele sommeren og utover høsten dukket først opp på SkarpiHagen.

Det er ofte med blandede følelser å komme hjem til hagen. balkongen og sommerblomster etter ferien. En stor del av plantene ser ruskete og slitne ut etter lite tilsyn de siste ukene. Visne blomster henger og slenger med et og annet gult blad innimellom det grønne som er igjen. Her bretter jeg opp ermene, tar frem saksa og en pose plantegjødsel.

Det er ofte rufsete i pottene når man kommer hjem fra ferien. Plantene har brukt opp alle reserver, nesten avblomstret og bladene er blasse. Når prydtobakken ser slik ut klipper jeg den nesten ned og gjødsler godt i håp om at den skyter nytt fra bunnen.

Når vi kommer hjem til sommerblomster etter ferien er det som regel litt frynsete i potter og kasser. Lite tilsyn, varme og tørke har satt tydelige spor. Et veldig greit alternativ er å kjøpe litt nytt for å freshe opp uterommet, og utvalget er stort. Den varme sommeren har gjort at produsentene er ferdige med både lyng, frilanskryss og andre høstblomster for lenge siden.

Det er også verd å stelle det man har!

Pyntekurv eller Cosmos bipinnatus er en sommerblomst som blomstrer helt frem til frosten kommer om den får påfyll av næring, og visne blomster klippes bort. Plantene blir kraftige og tettere med litt lavere temperaturer.

Sommerblomster som Kosmos, Pelargonia Fuchsia, Begonia, Femtunge, Surfina osv. Har nærmest kontinuerlig blomstring og vekst. De kan være flotte lenge enda, men uten tilsyn og tilførsel av næring vil de bli utslitt, og stoppe helt opp. Det må ha «mat» for å trives, og tegn på dette er ofte dårligere blomstring, gule blader og lite tilvekst. Når jeg kom hjem fra ferie var det flere av plantene som åpenbart hadde brukt opp reservene sine av næring, og var sulte.

Scaevola eller femtunge er en super sommerblomst. Med nok næring blomstrer den helt frem til frosten kommer her i hagen

Fra slutten av august trapper jeg ned den generelle gjødslingen. Stauder, busker og trær får dermed lov til å forberede seg på en høst, og påfølgende vinterdvale. Å gjødsle dem nå ville vært som spise et stort måltid, og hive innpå en full kanne kaffe rett før sengetid… Det ville i alle fall fungert dårlig for meg:-)

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Pyntekurv gir farge i hagen eller balkongen utover hele høsten

Sommerblomster og ettårige planter

Sommerblomster og planter som ikke skal forberede seg på vinteren er en annen sak. Disse gjødsler jeg godt for å holde vekst og blomstring i gang så lenge som mulig. I tillegg får vi hjelp av en lavere temperatur som sørger for en tettere vekst. På våren bruker jeg mye kompost, hønsegjødsel og mest mulig naturlig næring for å gi et langsiktig og godt mikromiljø i jorda (også for sommerblomstene). Nå og utover høsten vil jeg bare ha fart på plantene så lenge som mulig, og bruker derfor kunstgjødsel. Vanlig blåkorn eller fullgjødsel som jeg kjøper på gartneriet gir kjapp effekt og er enkelt å bruke.

Kjempeverbenaen fikk gjødsel for en uke siden og ser allerede ut som den strutter av fornya krefter.

Gjødsel og klipp

For å friske opp sommerblomster etter ferien tar jeg frem fullgjødsel og saks. Visne blader og blomster fjernes. Som jeg nylig skrev om erteblomstene her. Lange spinkle skudd klipper jeg tilbake slik at planten stimuleres til å skyte nytt. Etter at planten er stelt og klippet gir jeg dem «mat».

Jeg legger fullgjødsel i potta slik at det løser seg opp litt ved hver vanning. På den måten vil planten få jevnt med næring ved hver vanning uten at jeg behøver å huske på å blande ut i vannet.

Flytende gjødsel i vannet er supert, men jeg glemmer det ofte og har ikke noen god rutine på det. For å gjøre det enkelt for meg selv, legger jeg noen korn med fullgjødsel oppi hver potte. En liten potte får ca en teskjed og så øker jeg etter pottestørrelse og plantetype. Enkelte planter er mer næringskrevende enn andre, så min Cobaea og Engletrompet (som har store potter) får en god neve hver. Vannet drar med seg næring ned til røttene inntil all gjødselen er oppløst, da legger jeg på mer!

Pelargonia trenger godt med næring for å gi god blomstring og vekst videre

NB! Når du gjødsler på denne måten er det viktig at det ikke kornene blir liggende inntil stilk eller blad. Dette er kraftige saker, og vil ofte skade planten ved direkte kontakt. Jeg bruker hansker, og vasker hendene godt når jeg har håndtert kunstgjødsel.

Den sommerblomstrende nelliken får nye krefter og knopper med ekstra gjødsel i potten.

God sensommerblomstring:-)

Innlegget Sulte sommerblomster etter ferien — What to do? dukket først opp på SkarpiHagen.

Cobaea scandens eller Klokkeranke er en klatreplante jeg ikke har hatt på noen år. Ikke av noen annen grunn enn at jeg har glemt den litt bort. Det skal ikke skje igjen for makan til vekst og blomstring jeg har hatt i år. Den skal tilbake hvert år fremover!

Frokostplassen har fått et frodig overheng og mengder av blomster. Hele husveggen er dekket i løpet av noen uker på forsommeren.

Cobaea scandens bruker vi normalt som en ettårig klatreplante. Den har en helt vill vekst når den trives, og med et par planter vil du raskt dekke en hel vegg på balkongen eller i hagen. På min gamle balkong hadde jeg den som et fast innslag, her ble det umiddelbart superfrodig når den klatret villig i vei med lange ranker. Cobaea har nesten klebrige klatretråder som finner feste hvor det skal være. Leder du den i riktig retning så gjør den villig resten av klatrejobben selv.

Ikke lenge etter utplanting fyker grenene i være og fester seg der de får tak. En gammel krans fra jula er perfekt holdepunkt. (Hyssingen jeg har satt opp kan skimtes i ovre del av bildet.)

På frøpakka står det at den blir ca 300cm, men hos meg tror jeg den er godt over 5meter nå! Selvsagt har den varme sommeren mye å si, men det er ikke uvanlig at den vokser slik selv på kjøligere somre. Cobaea scandens stortrives med mye sol plassert i en stor krukke med god plass til røttene. En veldrenert og næringsrik jord gjør susen, men husk og gjødsle godt utover sommeren. Enten med flytende gjødsel i vannet eller kunstgjødsel slik jeg skriver om her.

Festetråder

Her sees klatretrådene på enden av siste paret med blader. De starter utstrakt for å finne noe å holde i før de krøller seg sammen, og gir planten et fast holdepunkt.

En Cobaea scandens klatrer som sagt villig på egenhånd, men det kan være lurt å spenne opp noen tråder for å hjelpe til. Jeg brukte helt vanlig brun hyssing festet med noen små spiker. Hyssingen har en ru overflate som klatretrådene lett får tak i. Når de første rankene har funnet vei, er det ikke lenge før resten fylles ut av flere ranker og sidegrener. Har du en espalier eller rekkverk den skal klatre på trengs det ikke noe annet enn en hjelpende og vennlig hånd.

Den dype fargen i de store klokkene er fantastisk på sensommeren

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Blomstring

Blomsten på Cobaea starter som nesten hvit før den utvikler fargen i løpet av et par dager. Her er det ulike stadier

Når vi ser blomstringen på Cobaea eller klokkeranke er det lett å se hvor den har sitt Norske navn fra. De store åpne klokkeformede blomstene sitter på ca 15cm lange stilker, og kommer normalt på sensommeren / høst. Knoppen er synlig lenge selve blomsten titter frem. Når den åpner seg er den grønn-hvit, men etter et par dager går den over til dyp blå-lilla farge. Etter noen dager faller den blomsten av, og frøstanden begynner å utvikle seg (om den er bestøvet). Klokkeranke finnes i to varianter, en blå/lilla, og en hvit variant. Min erfaring er at den hvite varianten ikke er like enkel og villig i hverken spiring eller vekst, men vakker er den!

Hvit Cobaea er ofte litt spinklere i veksten, men blomstene er utrolig vakre. Bladverket er litt lysere grønt enn på den lilla varianten.

Opprinnelse

Cobaea eller Klokkeranke kommer fra tropiske områder i Amerika. Her er den nærmest et ugress og sprer seg hurtig. Vi skal kunne overvintre Cobaea frostfritt. Dette har jeg ikke forsøkt selv enda, men vil gjøre det som et eksperiment i vinter. Kommet tilbake med erfaring om dette vil våren.

Blomstene har en god stilk og er derfor supre å sette i vase selv om de ikke holder i så mange dager.

Når du sår Cobaea scandens

Vil du så dem selv kan den gjerne såes i februar. Med en god undervarme (jeg bruker badegulvet). Så fort spirerene kommer til syne gir jeg så mye lys som mulig, og litt lavere temperatur. Rundt 16 grader. Jeg topper en gang (rett over frøbladene) for å få et par hovedskudd videre. Mange topper planten en gang til, men jeg har ikke gjort det. Den startet tidlig å sette sidegrener, og ble tett uten hjelp. Når planten klarer seg selv er det aller enklest:-)

Etter spiring setter jeg de små plantene i drivhuset. Her har jeg toppet en gang, og nå er det full fart i veksten som kan sees fra dag til dag.

Samle frø

Etter blomstring vil enkelte utvikle frø. Vent med å plukke dem til de er helt modne. Det gir som regel best spireevne

De blomstene som blir bestøvet vil danne frøkapsler. Det er ekstra gøy å kunne sanke frø fra egen produksjon til neste års planter. Tipper det blir nok til å gi bort til både slekt og venner.

Etter noen dager faller selve blomsten av. De er ganske flotte enda et par dager om ikke sola steiker på dem.

Nyt sensommeren!

Innlegget Cobaea scandens — på min liste over perfekte klatreplanter! dukket først opp på SkarpiHagen.

Når er den beste tiden for å dele og flytte stauder? Det er et spørsmål jeg får ganske ofte, og det er ingen fasit. Flytting av stauder kan fint gjøres ellers på året, men risikoen for plantene kan være større. Høsten med kjøligere temperatur og jevnere fuktighet er derimot perfekt for mange planter!

En skarp hagespade er uvurderlig når du skal dele en staude

Dele og flytte stauder er lurt å gjøre med jevne mellomrom. Noen tuer og planter kan bli veldig store i fri dressur. Blir det for tett, og trangt om plassen vil de ofte begynne å strante. Jeg sier ofte at rot og topp henger sammen. Dårlig forhold for rota gir nesten alltid dårligere planter. En måte å forebygges dette på er ved å dele planten i to eller flere, avhengig av størrelse og type. Som regel er en god skarp hagespade all redskapen som trengs. Bonusen er flere planter, pluss noen å gi bort:-)

Iris blir ofte stygge og dør ut i midten av tua. Her kan den delers i flere deler og starte på nytt. Sett spaden i et naturlig skille og tråkk ned.

Fordelen med flytting på høsten

Fordelen med å dele og flytte stauder på høsten er at de ikke er i vekst, men på vei inn i dvalemodus. Da kreves det mindre av røttene, og plantene er mindre sårbare. Ved deling eller flytting er det viktig å få med en god rotklump som begynner å utvikle nye smårøtter, og forberede et liv videre på egenhånd. Når roten kan gjøre denne jobben uten å måtte holde liv i bladmassen, og veksten av nye blader, kan all energi går til rotutvikling slik at den er klar til våren! Slutten av august og hele september mener jeg er en god tid. Da er det fortsatt noen uker før frosten kommer, og nok tid til etablering av den nye rota.

Morplanten fra min oldemors hage ble flyttet til denne plassen for 5 år siden og blomstret allerede første året etter flytting

Tidlig vår

Tidlig vår er også en god tid for å dele og flytte stauder. Min erfaring er allikevel at de ikke rekker å etablere nye røtter like godt før veksten starter, og blomstring uteblir den sesongen de flyttes. Når våren kommer er plantene utålmodig etter å starte vekstsesongen. Er planten akkurat flyttet, henger gjerne ikke den skadede rota med i plantens utålmodighet etter å vokse. Ofte vil plantene begynne veksten, før de stagnerer på grunn av manglende krefter. Plantene som ble flyttet på høsten står derimot klare i startgropa, og med en rot som har fått forberede seg.

Etter flytting på våren henger høstfloksen litt med hode. Sørg for godt med vann så retter den seg opp om et par dager. Den trenger vanligvis tid på å etablere seg på nytt sted

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

En stakkars peon

Her i hagen har vi en rød bondepeon som har gått for lut og kaldt vann siste par årene. Dårlig plassering og det meste som kunne gjøres galt med den er blitt gjort. Nå skal den til nytt sted, og forhåpentligvis få bedre betingelser. På den nye plassen er det andre peoner som stortrives fra før, så forhåpningen er stor!

Ikke stort som er igjen av den stakkars bondepeonen. Stikk spaden godt rundt planten så du får med hele rota som vippes forsiktig opp.

Peoner er normalt ikke glad i å bli flyttet på, men siden høsten er fin tid å flytte å dele stauder på har jeg utsatt det til nå. Jeg har flytte på, og delt flere peoner flere ganger. Den store hvite fra oldemors hage som jeg skrev om her, fikk mine foreldre en bit av for noen år siden. Allerede året etter, forsøkte den nye planten seg med en liten blomst. I sommer, som var 4 år etter, var den full av hvite blomster.

Rot-knollen fra peonen har små nye røtter allerede. Dette borger godt for en ny plante med en bedre plassering

Peoner må ikke plantes dypere enn det de står fra før. Jeg har hørt at roten skal maks 5 cm dypt. Min mormor hadde massevis av peoner, der lå enkelte røtter nesten synlig, og sjelden har jeg sett så mye blomster på peonplanter!

Røttene fra peonen legger jeg grunt med bare noen cm med jord over. jeg har bearbeidet jorden slik at de nye røttene lett finner vei.

Røttene på den lille bondepeonen, eller det vil si restene av den, planter jeg grunt i veldrenert jord. Til våren gir jeg den litt skjellsand så håper jeg den kommer seg i gang igjen.

Sarah Bernard står rett ved siden av den nyplantede. De kommer til å overlappe hverandre fint!

Så lenge det er liv i rota, er det håp:-)

Innlegget Høsten er perfekt tid for å dele og flytte stauder dukket først opp på SkarpiHagen.

Alpefiol eller Cyclamen er for meg et av høstens høydepunkter, og heldigvis har hatt en økt popularitet de siste årene. Fantastisk bladverk, lang blomstring og like fin ute som inne. Med kjølig høstluft står den lenge, og er et veldig godt alternativ til den tradisjonelle lyngen, eller andre høstplanter!

I disse dagene er det mengder av fargerike alpefioler på markedet. Prisen ganske hyggelig så du får mye blomster for pengene!

Alpefiolslekta som den vanlige alpefiolen, eller Cyclamen Persicum, hører hjemme i består av litt over 20 arter som i stor grad er fra Europa. Noen er også fra Midtøsten og Nord-Afrika. De alpefiolene vi kjøper som vanlig potteplanter nå skal være dyrket frem fra Cyclamen Persicum. Alpefiolene danner en rund knoll som blader og blomster kommer ut fra, og størrelsen på knollen varierer fra art til art.

Alpefiol som potteplante finnes i litt ulike størrelser og de fleste sjatteringer av rosa-lilla-rød-hvit. Enkelte hybrider er kommet med frynsete blomster og/eller tofarget

Den naturlige vokseplassen for C. persicum strekker seg helt opp i fjellområder på opp mot 1000meters høyde, og trives derfor med en kjølig og fuktig luft. Den har ingen problemer med temperatur ned mot 0 grader, og er derfor super utendørs om høsten her hos oss. Kryper gradestokken noe særlig under nullpunktet er det på tide å ta dem inn, hvor den kan fortsette blomstringen store deler av vinteren. Med riktig stell kan du ha glede av alpefiolen frem til vårblomstene dukker opp i butikkene igjen.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

I tillegg til de vakre blomstene, er bladverket dekorativt på alpefiolene. Nok lys, uten sterk sol, får frem de fine tegningene!

Den mest hardføre arten er, etter hva jeg vet, Cyclamen hederifolium som jeg har skrevet om tidligere. C. hederifolium klarer fint å overvintre på en veldrenert vokseplass i mildere deler av Norge, eller at den har et godt snødekke som beskytter. Potteplantene vi kjøper nå er ikke vinterherdige!

Bladverket på alpefiol er utrolig vakkert og detaljert.

Innendørs stell av alpefiol

Det er sikkert mange som har hatt litt problemer med Alpefioler innendørs. Med tre grep er det så mye enklere.

Når du kjøper alpefiol så sjekk at det er godt med nye knopper mellom bladverket. Planten skal sitte godt festet i potten. Bladene skal være friske, grønne og saftspente. Er det mugg og råte rundt basen hvor stilkene er festet, ville jeg latt den stå og gått for en annen plante.

1. Temperatur
   1. Alpefiol trives best med en temperatur på mellom 10 og 18 grader. Det er derfor viktig at den ikke står over, eller i nærheten av varmeovn. Et uoppvarmet rom eller en kjølig vinduskarm er perfekt! Derfor er også den kjølige høsten utendørs ekstra god for holdbarheten.
2. Luftfuktighet og vanning
   1. La den tørke lett ut mellom hver vanning, og bruk vann med romtemperatur som vannes på skålen. Luftfuktigheten kan økes ved jevnlig dusjing med dusjeflaske, eller la planten stå på steiner i en skål med vann. NB! Unngå at potten er i kontakt med vannet så ikke planten drukner. En lavere temperatur i lufta gjør det enklere å holde luftfuktigheten oppe.
3. Lys
   1. Så mye lys som mulig. Dette gir fin utvikling av blader og blomster. I tillegg får lyset frem de flotte tegningene i bladverket! Unngå den sterkeste sola som kommer på våren, den kan gi svimerker.

Årssyklus og stell

Alpefiolen starter blomstring på sensommer og høst. Med litt stell, som beskrevet over, vil den kunne blomstre store deler av vinteren. Etter blomstring visner bladene ned, og tiden er inne for hvile. Knollen bør oppbevares mørkt og kjølig frem til den skal vekket til live igjen på sensommer/høst. Vips var året gått!

Kunstverkene av små blomster med kronbladene brettet helt tilbake finnes i mange nyanser

Gjennom hele vekstsesongen gir jeg alpefiolen litt flytende gjødsel en gang i uka. Det kreves en del krefter av planten for å opprettholde en så intens blomstring! Jeg kniper av visne blader og blomster fortløpende. Disse kniper jeg så tett på knollen som mulig.

Jeg bruker en bit Oasis i bunnen på skåla som rommer tre planter. De står delvis på oasisen slik at jeg kan ha vann i bunnen på skåla uten at rotklumpen står i vann

Enkelte ganger setter blomstene frø. Da vil den visne blomsten og frøkapselen krølle seg sammen til en liten snurr som gjemmer seg mellom bladene mot knollen. Frøene skal være litt vanskelige å få til å spire så det har jeg ikke forsøkt meg på. Jeg synes det er helt greit å kjøpe noen nye planter når høsten, og høysesongen til alpefiol er her igjen!

Når oasisen har trukket vann er det bare å sette pottene oppå. Her står de stabilt, og med litt vann i bunnen på skåla blir luftfuktigheten noe høyere.

Nyt høsten!

Innlegget Alpefiol eller Cyclamen — høstens fargerike høydepunkt dukket først opp på SkarpiHagen.

Sommerfuglbusk eller Buddleia davidii er som en magnet for sommerfugler, og andre insekter som er på jakt etter nektar. Med masse mat til insektene er den perfekt innslag i sensommerhagen. Jeg forsøkte å ta stikling av sommerfuglbusk, og etter kun 14 dager var det nye skudd og rot!

Stiklingene etter 14 dager to flotte skudd har begynt å vokse på hver av stiklingene

Jeg elsker å ta stiklinger! Det er like stor lykkefølelse hver gang en liten bit av en plante kan dyrkes frem til en ny. I tillegg til gleden ved å lykkes, er det en enkel og rimelig måte å få flere planter i hagen. Enkelte ganger kan det være vanskelig å få tak i eksakt den planten du ønsker deg på ditt hagesenter. Da er en stikling et godt alternativ for å få en identisk kopi. En stikling har likt genmateriale som morplanten. Her skrev jeg litt mer om dette med skjærsmin fra oldemors hage.

Jeg beholder «hælen» på nederste del av stilken, og klipper rett over bladparet. Her viser jeg stikling av skjærsmin, men gjorde på samme måte med sommerfuglbusken.

Mine foreldre har hatt noen flotte eksemplarer av sommerfuglbusker i ulike farger. Det har vært blå-lilla, hvit, gul og siste tilskuddet var en fantastisk rosa. De har H2 så det er nesten ingenting som fryser tilbake. Resultatet var at den eldste busken ble godt over 2 meter, og med en tykk stamme. Den siste rosa som ble kjøpt i sommer hadde en helt utrolig duft!

Sommerens tilskudd av sommerfuglbusk hos mine foreldre. Hver blomsterstand består av uendelig mange små blomster

Mitt spede forsøk på sommerfuglbusk var for noen år siden, og den klarte ikke vinteren. Det var en ferdig plante jeg kjøpte på høstsalg. Nå vil jeg forsøke igjen, og tok derfor en stikling av deres kraftigste busk. Denne vet jeg har klart seg godt ute i mange år, og er verd å forsøke. Sommerfuglbusken skal kunne klare H3-4 så den bør gå fin her hos meg også

Stikling av sommerfuglbusk

Av en grein tok jeg to små stiklinger. ca 5cm stilk og et bladpar på hver. Jeg stakk dem i fuktig jord og satte dem i drivhuset. Alternativt kunne jeg tredd en klar brødpose over potten for å holde på luftfuktigheten. Stikling av sommerfuglbusk ble satt søndag for 2 uker siden, og i dag er det to fine skudd og røtter som titter ut av hullene i bunnen av potta. Egentlig er det litt sent på sesongen å sette stikling så jeg ble ekstra glad når det ble full klaff!

Jeg har ventet spent, og etter kun 14 dager tittet de første røttene ut av bunnen.

Siden stiklingene allerede er i god vekst vil jeg finne en lun plass i hagen, og grave ned rotklumpen. Første vinteren dekker jeg dem godt, Jeg legger noen greiner rundt for å beskytte de spede skuddene, og legger en liten haug med løv over. Gleder meg allerede til neste år for å se hvor mye den kan finne på å vokse. Klarer den vinteren godt vil jeg tippe at den blomstrer om to år.

Det er noen fantastiske blomster på sommerfuglbuskene!

Fort gjort å få nye planter:-)

Innlegget Stikling av sommerfuglbusk og ny plante på 14 dager! dukket først opp på SkarpiHagen.