Begonia er blitt mye mer populær siste årene. På grunn av større etterspørsel i markedet dukker det stadig opp spennende sorter i handelen. Ulike sorter har ulike metoder for deling og formering. Min gode gamle Skaugumbegonia er derimot superenkel, det er bare å dele en begoniaknoll i to eller flere deler, og vips har jeg flere planter.

Skaugumbegoniaen er fantastisk gjennom det meste av sommeren, og en plante brunsneglene ikke liker

Etter hva jeg vet kan alle typer begonia med knoll formeres ved deling av selve knollen, og det bør gjøres i forkant av planting nå på våren. Dette er en utrolig enkel og sikker måte å få flere planter på.

Perfekt knoll til deling med fine skudd på begge de nye delene

Jeg har noen ulike typer av begonia og har akkurat tatt dem frem fra vinterdvalen. De har sovet godt i en plastkurv med lett innpakking av et avispapir rundt hver knoll. På denne måten har de hatt en mørk, kjølig og luftig overvintring som jeg skrev om her. Lykken nå er å se at alle knollene er faste og fine uten antydning til råte. I tillegg har alle sunne friske spirer!!

Etter å ha fjernet avispapiret rundt hver knoll ser jeg hvor fint de har klart vintersøvnen. De er klar med massevis av nye skudd!

Jeg har også opplevd det motsatte, nemlig å pakke opp råtne og bløte knoller. Dette kan oppleves hvis de har fått for tett og fuktig overvintring. Kombineres dette med litt for høy varme er sjansen stor for at det går galt. Denne vinteren gikk heldigvis alt på skinner hos meg:-)

5 steg når du skal dele begoniaknoll

Hos meg har skaugumbegonia en tendens til å få store knoller ganske raskt. Da er det en god anledning til å dele dem for å få flere planter. Har du ikke plass til flere selv er det alltid hyggelig å kunne gi bort til venner og familie.

Det kan virke litt brutalt men etter at snittflaten får tørket opp kan delene plantes og er et godt grunnlag for de nye plantene

• Sjekk at knollen er frisk og fast i fisken
• Se for deg hvor det er naturlige å dele den i to eller flere deler
• Sørg for at det er nye skudd på hver ny del
• Enkelt rent kutt med en skarp kniv
• La knollen ligge noen dager slik at snittflaten tørker og «korker» seg. Dette minsker faren for råte når den plantes, og sikrer dermed god vekst etter at de plantes på nytt
• Her er noen tips for planting av knollene

Som nevn er det mange typer begonia på markedet i disse dager. De uten knoll kan som regel formeres enten ved stikling med stilk, eller med bladstikling som er kun et blad stukket i fuktig jord. Jeg har akkurat satt en hel haug med stiklinger av en spennende sukkulent begonia som jeg kommer tilbake til litt senere.

Noen av begoniaknollene fra i fjor, det blir bare fler av dem fra år til år…:-)

Alltid gøy å lage flere planter!

Innlegget Nå er det perfekt tidspunkt å dele en begoniaknoll i to eller flere deler dukket først opp på SkarpiHagen.

Kjempeverbena eller Verbena bonariensis gjorde jeg meg kjent med i fjor, og ble dønn forelska! Den har utrolig lang blomstring og er som en magnet på insekter, for ikke å snakke om alle sommerfuglene som elsker den på sensommeren! I fjor sådde jeg frø, men i år velger jeg meg en enklere og raskere løsning for å få nye planter, mange planter!

Etter overvintring er det fortsatt masse stilker med friske blader som kan klippes opp til avleggere

I fjor sommer hadde jeg stor suksess med 3 kjempeverbena som jeg plantet i en stor krukke. Den blomstret fra midt på sommeren og helt til frosten kom. Når høsten kom var det den enkleste ting av verden å trille inn i vinterhagen. På den måten fikk den akkurat samme overvintringen som pelargon og fuchsia. Kjølig og lyst med kun et minimum av fuktighet. Overraskende nok var det knapt et blad som gulnet og nå har jeg masse med materiale for avleggere. Det er nemlig potensiale til å lage en skog av kjempeverbena. Her er litt mer om setting av stiklinger.

Dette blir en mengde med nye planter på 1-2-3

Sommerfuglene elsker kjempeverbena

I fjor sådde jeg de mikroskopiske frøene til kjempeverbena allerede i starten på februar. Etter å ha fulgt alle råd og forskrifter jeg kom over endte jeg opp med hele 3 små planter som jeg vernet nøye om. Jeg knep toppene på de 3 plantene for å få dem tette og fine. De toppene jeg knep stakk jeg bare i fuktig jord og vips hadde de satt røtter. Dermed fikk jeg flere planter i fjor som jeg også kunne gi bort.

Her er god stikling. Ett bladpar med en god stilk nedenfor og ca en cm over

Med en morplante som allikevel skulle beskjæres, og erfaringen med stiklinger fra toppskudd i fjor var jobben enkel. Veldrenert plantejord og en liten stilk med et bladpar er alt som skal til for å lage en ny plante Etter kun et par uker har de små stiklingene begynt å skyte.

Jeg stikker stiklingen slik at bladparet er rett over jorda. Anlegg for nye skudd er allerede klart

Mange anser kjempeverbena som en ettårig sommerblomst og vil derfor la dem gå over til de evige jaktmarker med frosten. Det er absolutt verd å gi dem en sjanse til overvintring og dermed starte en ny sesong med en kraftig og robust plante. Da er det bare å gi litt ny jord og ekstra næring før veksten begynner igjen.

Simsalabim så er det kun å vanne og vente på de nye plantene

En sommer med en skog av kjempeverbena!

Innlegget Stiklinger av Kjempeverbena er en rask vei til nye planter dukket først opp på SkarpiHagen.

Etter spiring vil de fleste frøplantene bli stående altfor tett. Det skjer hvert år, og gjelder i størst grad planter med små frø. Frøene sprer vi som regel jevn utover i en potte, og når de kommer opp tett i tett konkurrerer de om plass, lys og næring. Blir de stående for lenge slik vil det gi oss svake planter. Her i huset var det tid for å prikle tomater som skal bli store og sterke. For å få kraftige og sterke planter setter jeg dem dypere i ny potte.

For høy temperatur og lite lys gir lange og spinkle frøplanter. Plante dypt ved prikling og gi dem mer armslag gjør susen

Etter at frøene har spiret strekker de små plantene seg raskt! Her har de fått altfor lite lys og for høy temperatur. Det er ikke alltid like enkelt å finne den optimale balansen mellom lys og temperatur, men denne balansen er avgjørende for å få kompakte og livskraftige planter. For å få et godt resultat er det i tillegg nødvendig å prikle tomater som står tett, så fort plantene er håndterbare.

Klargjør potter med jord først slik at røttene på de små plantene ikke tørker.

Min tommelfingerregel er at de første bladene etter frøblader skal ha kommet litt ut. På dette tidspunktet har som regel rotnettet utviklet seg greit, og allikevel ikke ha blitt så stort at alt henger sammen. Når vi skal prikle små planter må vi gjøre dette med nennsom hånd. Jeg pleier derfor ikke å bruke hansker til selve priklingen.

Etter å lirke plantene forsiktig fra hverandre settes den raskt i ny potte med jord. Etter prikling er det viktig med vanning og unngå sterk sol i noen dager til røttene fungerer godt igjen

Tomatplanter har en fantastisk evne til å sette nye røtter.

I fjor hadde jeg en liten plante som knakk rett over jorda. Dette var den eneste som spirte av en sort jeg hadde bestilt… stilken med toppen ble satt i jord, vannet godt før jeg tredde en plastpose over. Som jeg viste her med stiklinger. Denne planta klarte jeg faktisk å redde, men dessverre ble det ikke så gode tomater på akkurat den sorten:-)

Etter at plantene er priklet blir de raskt kraftigere og skyter fart

Slik gjør jeg for å styrke rotnettet på tomatene.

Når jeg skal prikle tomater og andre planter gjør jeg aller først klar en god jordblanding som er veldrenert, og fyller opp de nye pottene. Når de små frøplantene lirkes løs fra hverandre og kommer i kontakt med lufta er det viktig at røttene ikke tørker. De skal derfor ikke bli liggende på bordet uten å være tildekket.

Tar ting tid, eller om du vil ha pause så legg en neve jord over røttene.

Denne gjengen skal sørge for masse herlige tomater i sommer

Som nevnt vil tomatplantene lett sette nye røtter fra stilken. Dette gjør den også om den blir plantet dypere. Jeg sette de små plantene så dypt at frøbladene blir stående rett over jordoverflaten og den spinkle stilken blir stående under jorda. Setter vi dem dypt vil stilken være beskyttet, og med flere siderøtter som skyter ut fra stilken vil hele rotnettet bli vesentlig større på kort tid. Ved å gi planten denne muligheten til å sette ekstra røtter bygges grunnlaget for en kraftigere plante. Rot og topp henger alltid sammen på en plante. En stor og kraftig rot må til for å gi næring til en stor plante som skal gi tomater hele sensommeren.

Etter å ha priklet tomatene gir jeg dem maksimalt med lys og ikke for høy temperatur (ca 15 grader). Rett etter prikling er røttene litt sårbare. Gjødsling venter jeg derfor med til de er kommet i god vekst og tåler mer.

Mengder med tomater som kommer fortløpende hele sensommeren

Lykke til med å prikle tomater!

Innlegget Tid for å prikle tomater som skal vokse seg store og sterke dukket først opp på SkarpiHagen.

Hos meg er det ingen god sommer ute dahlia i ulike former og farger! Mange er sikkert enige med meg om at dette er en fantastisk slekt med noe for enhver smak. Blomstring på dahlia er et kapittel for seg selv som er både langt og rikt. Etter mange år med disse herlighetene har jeg omsider lært meg å bli tøffere dem, og dele for å få god vekst og blomstring…

Større knoller og røtter bør deles. Litt mye tørke for disse i vinter, men fordelen er da at de er enklere å lirke fra hverandre

I mange år var jeg kjip på å dele dahliaknollene. Jeg levde i en god tro om at størrelsen på knollen betydde alt, og at plantene dermed skulle bli enorme. Ettersom de vokser ganske fort blir det hurtig en stor og uhåndterlig knoll. Når klumpen blir stor og tett er det en større risiko for at noen av de innerste delene kan råtne under vinterdvalen. Fukt og råte henger tett sammen og fiende nr. 1 og 2 for en dahliaknoll som skal hvile. Her skrev jeg litt om overvintring.

Her er en av mine eldste georginer som har vært delt utallige ganger, og mange planter har blitt gitt bort. Når knollen ble for stor og tett ble det mindre blomster

Etter at mine knoller ble større, tettere og mer kompakte synes jeg at veksten endret seg. Det ble en veldig tetthet med litt spinklere skudd, og en del av skuddene ble deformert. Blomstringen ble også dårligere. Etter å ha fått tips om deling fra en gartner jeg kjenner ble det helt annerledes. Det kan virke brutalt, men dahliaknoller har godt av å deles med jevne mellomrom. På den måten får de bedre vekst både over og under bakken, og ikke minst bedre blomstring. Jeg vil gjerne ha et hav av blomstrende dahlia i hagen, som i tillegg er perfekte til snitt i vase.

Georgie i potte med en knoll som ikke var for stor og tett. Blomstringen har derimot vært enorm!

Deling av dahliaknoller

Etter vinterdvalen som har vært mørk og kjølig ser knollene veldig bra ut. Nå har det vært tid for å drive dem litt innendørs om du ikke planter dem rett ut på vokseplassen, begge deler fungerer godt. Jeg pleier å drive dem frem litt for å få en tidligere blomstring. Ved å starte inne får jeg kanskje 3-4 uker tidligere blomstring.

Nye skudd kommer gjerne fra «knuten» eller overgangen fra røttene til stilken

Når jeg deler knollene drar jeg dem forsiktig fra hverandre. Hver hovedstilk danner gjerne en knutelignende overgang til røttene hvor røtter/knoller henger fast. Ved å få med flest mulig av knollene som hører til hver stilk vil vi få et godt grunnlag til en ny plante. Jeg hadde nå tre store knoller som på et øyeblikk ble til 13 nye planter!

Jeg deler dahliaknollene for å få bedre vekst og blomstring

De tykke knollene har som regel vokst tett i hverandre så det må lirkes og lures litt. Jeg klipper eller skjærer kun om det er helt nødvendig. Delingen gjøres på våren av to årsaker:

1. Knollene har skrumpet litt inn og er derfor enklere å lirke fra hverandre.
2. Nye eventuelle sår kan gi grobunn for sopp og råteangrep når knollen skal hvile.

For meg er det ikke en sommer uten frodige georginer

Etter deling er det bare å plante, her er noen tips hvis du vil drive dahlia inne før utplanting.

Nyt våren!

Innlegget Slik får jeg god vekst og blomstring på dahlia. dukket først opp på SkarpiHagen.

Gabioner! Jeg synes det er et herlig ord, men det beste er nok hvor fleksible og nyttige de er. Gabioner som støttemur eller avgrensing er perfekt til hagen. Jeg vil vise et prosjekt jeg hadde for et par år siden. Bonusen var at jeg fikk brukt en stor haug med stein som lå i veien til noe nyttig! Litt jobb måtte til, men det ble en veldig billig måte å lage støttemur og avgrense et gammelt komposthjørne.

Etter et par vintre har det ikke flyttet seg en millimeter. Titten på hjørnet og Tristan er med:-)

I flere år har jeg gravd som en muldvarp rundt omkring i hagen for å lage karpedam, blomsterbed, terrasseringer osv. Jeg har ikke tall på hvor mange kilo med jord og stein jeg har lempet på. Et av resultatene var en haug med oppsamlet stein som jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av. Dette var stein i ulik størrelse som dukket opp på min vei gjennom jordmassene. Mye av de større steinene havnet rundt dammen for å bygge opp kanter der det trengs. Allikevel var det en betydelig haug igjen som bare ble liggende i veien. Alternativene var bortkjøring eller å gjenbruke dem til noe nyttig.

Jeg grov og ryddet et stabilt underlag rundt den uregjerlige rotehaugen.

Gabioner som støttemur.

I en krok av hagen var det en gammel «kompost» eller en haug hvor alt gammelt plantebrask var blitt samlet. Alle som har en slik haug i hagen vet at det som regel flyter utover. En uformelig haug var dermed utfordringen. Jeg ønsket meg en støttemur på ca 50-70cm høyde som skulle stå i vinkel med to sider på ca 2 meter hver seg OG på et ujamnt underlag! Jeg fant ikke noen gode løsninger på dette i ferdige produkter. Inspirert av gabioner i veiskiller og løsninger jeg har sett her og der satte jeg i gang prosjektet. Stein hadde jeg massevis av, og løsningen ble gabioner som støttemur, ved hjelp av noen armeringsnett med ruter på 10cm, en god avbitertang og en jernbindertang + noen elektrikerstrips.

Rammeverket begynner å komme på plass. Husk vater og mål nøyaktig så alt blir rett. Elektrikerstrips er gull verd for å holde det hele på plass inntil jeg får bøyd til krokene

Armeringsnett er billig, holdbart og supert å bruke. Tidligere har jeg brukt og vist en del til espalier for planter. Ved å bruke nett og klippe til selv fikk jeg koblet sammen det hele i eksakte mål og samtidig tilpasset til et ujevnt underlag!

Sidene kobles sammen til kurver eller kasser som deretter fylles med stein. Jeg lar piggene stikke ned i underlaget under gabionen for ytterligere stabilitet

Jeg startet med å grave meg rett ned ca 15cm der Gabionene skulle stå. De må stå stabilt. I tillegg lot jeg «pigger» av armeringsnettet gå ned i underlaget for at det hele ikke skal kunne forskyve seg. Det er viktig å koble sammen bunnen med sideveggene slik at det ikke tyngden av steinene vider ut sideveggene når de fylles. Dette forhindres også ved å ikke ha for lange vegger på hver kurv samt et feste midt på for å holde avstanden på veggene i kurven konstant.

Jeg starter med å fylle en og en kurv. Steinene legges med flatsiden ut så den synlige veggen ser pen ut. Pass på at steinene «låses» mot stålet i rutene og ikke har mulighet å ramle ut

Steinene stables deretter oppi. Legges de med flatsiden utover vil dette danne ytterveggen og holde på mindre stener som kan ligge på innsiden. Det hele stables tett som igjen sørger for at de ytterste stenene blir stående stabilt i spenn mot nettingen i ytterveggen.

Steinene stables tett så de ikke beveger på seg senere. En vegg snart på plass. Her sees også avstivere som holder langveggene stabile. Disse legger jeg inn i jordmassen på innsiden og fungerer som to jordankre

Feste til stabilisator for veggene og jordanker

Med jernbindertang er det enkel å bøye piggene som kroker rundt den andre veggen

Etter å ha fått hele vinkelen på plass legges et nett på toppen som lukker og låser gabionene

Dette er en måte å bruke gabioner som støttemur. Denne teknikken kan brukes i et uendelig versjoner og variasjoner. Etter et par vintre ser jeg at alt står stabilt uten å røre seg noe så den vil nok stå ut min livstid. Terrasseringer og avgrensninger går nå som en drøm:-)

Stabil støttemur i gabioner

Rabarbraen har fått et nytt og bedre liv

Nyt sommeren!

Innlegget Gabioner som støttemur i eksakt den størrelsen du trenger, enkelt og billig! dukket først opp på SkarpiHagen.

Kampen mot ugress i hagen kan noen ganger oppleves som evigvarende og håpløs. Dessverre har skvallerkålen fått skikkelig fotfeste og tyter nå opp etter vinterdvalen, men en annen rakker som fyker til værs med god vekst er åkervindel, pen å se på, men har et brutalt kvelertak!

De lange skuddene vikler seg raskt rundet det de finner å klatre på. De spisse bladene vender seg ut mot lyset og forhindrer plantene under å få lys

Det aller meste ugress i hagen er håndterbart og greit å bekjempe med litt innsats, men det er et par sorter virker nærmest udødelige. To sorter skulle jeg gjerne vært foruten, og de kommer opp igjen uansett hva jeg gjør! Åkervindel eller Convolvulus arvensis er den ene av dem, og fyker til værs så fort jeg snur ryggen til. Den blir også kalt snerle og hører til slekten Calystegia eller snerleslekten.

De vandrende røttene til åkervindel er lette å se og kjenne igjen. Her er det tre nye skudd opp fra et lite stykke rot.

Åkervindel er er flerårig ugress som sprer seg med kraftige vandrende røtter. Røttene kan dekke et stort område i løpet av vekstsesongen, og kan vandre metervis avgårde under jorda. Nye skudd skyter til værs med jevne og ujevne mellomrom fra rota som er på tur. Både over og under bakken vokser det urovekkende fort.

Hver minste lille bit med rot vil danne en ny plante!

Bladene sitter enkeltvis på den tynne stilken som kan bli ca 2m. Den har en helt egen evne til å finne andre planter å klatre på

Som ugress er den brutal

Åkervindel får bortimot 2 meter lange skudd som snurrer vikler seg rundt alt den får tak i, og som ugress i hagen kan den raskt kunne kvele små busker og stauder. I fjor kunne jeg nesten ikke finne igjen en blåbærbusk etter ferien. Den var fullstendig dekket av åkervindel!

Blomstene er ganske vakre, men holder kun en dag eller to.

Bladene minner om pilspisser og sitter med jevne mellomrom oppover stilken. Blomstene kommer fra bladfestene, og er svakt rosa. Blomsten i seg selv er ganske vakker, men ikke la deg lure. Etter blomstring kan den i tillegg sette frø som hjelper til med spredningen. Hver blomst holder kun en dag eller to før den visner.

Bekjempelse.

Her kommer den store kampen som er krevende, og det er ingen «quick fix». I vanlige hager har vi ikke midler å sprøyte med så dette blir en manuell og mekanisk jobb som til tider kan virke håpløs. Siden de vandrende røttene kan gå dypt i jordlaget, og spre seg i alle retninger er det ikke så lett å finne alt når vi graver.

Røttene er enkle å se, men sprer seg i alle retninger og er sprø. Lirk og lur for å få med mest mulig når du luker

En fordel er at røttene er helt hvite, de er ganske enkle å se når vi krafser og spavender jorda. Det er viktig at de fjernes. Jeg brenner dem opp eller legger dem i sola til tørk. Ikke i komposten. Ulempen er at røttene er uhyre sprø. Får du tak i en rot og begynner å trekke, vil den ofte ryke før du har fått med hele greia. Hver minste lille bit med rot vil danne en ny plante!

blomstene klapper sammen etter en dag eller to, deretter dannes det frø.

Kampen går ut på å sulte ut røttene. Siden topp og bunn på en plante alltid henger sammen er rota avhengig av vekst over jorda for å vokse (og omvendt). Er vi flinke til å fjerne alt som kommer opp så fort vi ser det og samtidig rufser i jorden og fjerner litt røtter underveis vil etterhvert planten svekkes så mye at den gir opp. Det er en taktikk som tar tid. Etter noen år ser jeg at det er mindre ugress i hagen av denne typen og de skuddene som dukker opp er for det meste mye spinklere.

Åkervindel er vakkert ugress som kveler

Har du ikke åkervindel i hagen vil jeg anbefale å være veldig påpasselig så du ikke får den inn, Det er et møysommelig arbeid å bli kvitt den igjen.

Pen å se på men brutal!

Innlegget Åkervindel — antagelig det verste ugresset i hagen min! dukket først opp på SkarpiHagen.

Skinnende røde liljebiller er et av skadedyrene som har våknet med den vårlige hagen. I helgen fikk jeg øynene opp for at de små skadedyrene er i full gang med festen. De ferske skuddene fra martagonliljer og fritillaria meleagris står øverst på menyen!

Liljebiller i full gang mellom bladene på martagonliljene. hvis de ikke fjernes vil både de voksne og larvene forsyne seg grovt. Dette blir det fort flere av…

Jeg er tilhenger av mangfold og dyreliv i hagen, men liljebiller knuses så fort jeg ser dem. De lager så mye ugang og ødelegger mye om de får herje fritt. Både voksne biller og larver spiser liljer med stor appetitt til kun bladnervene står igjen. Dette er noe som svekker plantene kraftig og de vil få problemer med å overleve på sikt. Jeg har skrevet om liljebiller og larver her tidligere.

liljebillene lyser opp som små fyrtårn og er enkle å se når det ikke er stort annet bladverk i bedene

Billene har startet festen

Påminnelsen fikk jeg i helgen da jeg lykkelig så at martagonliljene hadde klart seg godt gjennom vinteren, og allerede har kommet et godt stykke opp av bakken. Innimellom bladene satt nemlig liljebiller på lur. De hadde hjemme alene fest uten at jeg visste det. Den festen ble brått slutt for å si det sånn!

På ruteliljene legges eggene ofte i gropen på oversiden av bladene

Alle liljebiller knuses så fort jeg ser dem.

Når jeg oppdaget billene kikket jeg også nærmere på plantene og så at det allerede var hullete blader og en del skader. I tillegg fant jeg egg fra liljebiller. Tidligere har jeg kun funnet larvene fra liljebiller som beskrevet her. På det stadiet er det ofte større skader på planten. Fordelen med å finne eggene er å kunne stoppe det verste angrepet allerede nå, og før larvene utvikler seg!

Eggene til liljebiller er fargesterke, og enkle å se der de sitter på undersiden av bladene ca en mm lange. Her på martagonlilje

Egg fra liljebiller er like fargesterke som foreldrene. De sitter som regel på undersiden av bladene, og i små klynger. På grunn av fargen er de enkle å se mot det lysegrønne bladverket. Jeg fikk på et øyeblikk knust grunnlaget for bortimot 30 liljebiller da jeg gikk over å sjekket martagonliljene mine. Det er nok den beste fangsten jeg har hatt på alle mine billejakter!

Billene er ofte enkle å se. Her er også skadene på bladene til fritillaria meleagris tydelig.

Tips:

Når du ser liljebiller på plantene er det lurt å ha med en liten hagespade eller noe annet å holde under når du nærmer deg. De små billene slipper seg raskt ned på bakken og gjemmer seg på et øyeblikk. Holder du noe under fanger du dem i fallet slik at det er lett å knekke dem.

Jakten er i gang:-)

Innlegget Liljebiller — Jakten er allerede i gang og nå er de enkle å se! dukket først opp på SkarpiHagen.

Det er tid for å gjødsle plen for en god start på sesongen. Litt omsorg og kjærlighet nå gir en herlig grønn plen utover sommeren. Jeg har fått en del spørsmål om gjødsling og kalking. Timing og mengde bør være riktig.

En uke med varme har gjort underverker på en vintergrå plen. Plutselig var den grønn og i full vekst.

Kalking har det vært mye fokus på i mange år, og er blant annet med på å gjøre det utrivelig for mosen som liker et surt miljø. Det er fint å kalke mot slutten av vinteren eller tidlig på våren mens det fortsatt ligger litt snø, MEN ikke hvert år, hvert 3-5 år holder. Hvis vi kalker hvert år vil det bli for mye kalk, og resulterer i en alkalisk jord med for høy PH. Dette kan være minst like skadelig for plantene som en sur jord med lav PH. Her har jeg også skrevet litt om plenstell.

Gressplen etter grep i vinterens klør er ganske stusselig. Vanskelig å tro at dette noen gang skal bli grønt og fint.. Det er samme del av plen som over!

Etter at frosten er borte og plen har tørket opp, er det bare å svinge seg med raken. Luft og lys til røttene på gressplantene gir en fin start på veksten. Er plen veldig fuktig anbefales det å ikke gå for mye på den for ikke å skade røttene. Jeg passer på at jeg ikke går den samme ruten hver gang jeg skal et sted. Vær bevisst på å tråkke på ulike steder, og der det er som tørrest.

Reparasjon av gressmatte på høsten gir en jevnere fuktighet og god start for de små spirene til våren. Skader etter vinteren er også lurt å ta hånd om nå.

Med god varme siste uka har gressplantene begynt å våkne til liv og plutselig er det grønt i hagen. Når veksten er i gang er det perfekt tidspunkt å gjødsle plen. Hvis vi kaster på gjødsel for tidlig vil det aller meste av næringsstoffer blir vasket bort før røttene klarer å ta de til seg. Derfor er det lurt å vente til veksten faktisk har kommet godt i gang.

Gjødsling av plen

Jeg bruker en kombinasjon av naturgjødsel og fullgjødslel/blåkorn. Fullgjødsel alene er nesten som å gi gresset steroider. Det blir fort flott og fint, men på sikt er det lurt å gi mer «mat» for å bygge opp en god jord med mikroorganismer. Jeg bruker derfor kukompost som toppdressing. Ved å rake utover et tynt lag med kukompost vil dette falle ned i mellom gressplantene så røttene kan nyttegjøre seg næringsstoffene.

Et tynt lag med kukompost legger seg mellom gressplantene og gir et verdifullt tilskudd av næring. Dette kalles også en toppdressing og hjelper til for et godt liv til alle mikroorganismer i jorda.

Husk å sjekk værmeldingen før du gjødsler. Blir fullgjødsel liggende på tørr eller halvfuktig plen vil det kunne gi sviskader og ødelegge plantene. Dette gjelder også generelt ved bruk av kunstgjødsel eller kraftigere gjødsel som hønsemøkk.

Med god tilgang på næring og fuktighet har vi en grønn fin plen hele sommeren.

Jeg husker som regel ikke å sjekke hverken værmelding eller å få ut gjødsel til regnværet så min løsning er å sette på vannsprederen og gjødsle plen der det blir vannet. Etter at det er gjennomvannet og gjødslet tar jeg et nytt område til jeg er kommet over hele hagen. Jeg gjødsler jevnlig frem til sensommeren hvor plen skal forberedes på vinteren som jeg skrev om her.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med hagetips og blomsterglede.

Nyt våren:-)

Innlegget Gjødsle plen nå for en god start på sesongen dukket først opp på SkarpiHagen.

Min ubestridte klematis favoritt er fortsatt Summer snow. Etter over 10 år med denne i hagen er den godt etablert, og fått tjukk stamme. Den vokser som et uvær og strekker seg flere meter i løpet av en sommer så beskjæring er nødvendig for å holde litt styr på den.

Nå er det tid for beskjæring av klematis Summer snow

«Paul farges» eller Summer snow er en klematis i kategori 3.

Det vil si at den blomstrer utpå sommeren og på årets skudd. Blomstringen er ubetalelig med enorme mengder av små hvite blomster som i tillegg tiltrekker seg masser med . sommerfugler på sensommeren. De siste blomstene holder nesten til frosten setter inn. Jeg skrev litt om Summer snow som klatreplante her tidligere.

Summer snow er som en magnet på sommerfugler hele sensommeren

Siden dette er en stor og hurtigvoksende klematis bør den beskjæres for at den ikke skal ta helt over i hagen, og plassen den vokser på. Da jeg kjøpte den fikk jeg tips om å klippe den ned til ca 70cm de første årene. Dette skulle stimulere til bedre utvikling av røttene og kraftigere rotnett. Jeg har fortsatt å beskjære kraftig og det fungerer som bare det!

De greinene som er døde etter vinteren brekker lett. Vær forsiktig så du ikke ødelegger de nye skuddene som er veldig sprø. Ikke mye som ligner på blomsterprakten vi skal se til sommeren.

Beskjæring av klematis i kategori 3 skal helst gjøres på våren. Mitt problem er at den store mengden med grener holder igjen hauger og lass med snø på vinteren. Siden en stor del av min Summer snow henger på vaiere og med all vekta av snøen skaper det problemer med festene i veggen. Derfor har jeg sett meg nødt til å beskjære på høsten eller tidlig vinter. Jeg lar det normalt stå igjen en drøy meter. Dette har fungert helt utmerket i mange år.

De nye skuddene kommer fort når varmen setter inn og kommer fra tilsynelatende tørre pinner.

Selv med beskjæring av klematis på høsten kommer den fint igjen på våren. Nå i disse dager tar jeg kun finpussen. Etter at jeg ser hvor den begynner å skyte fjerner jeg tørre og ødelagte grener og rester fra i fjor. Nå er det også tid for å krafse ned litt ekstra næringsrik jord og kukompost for å sikre like god blomstring og vekst i sommer også.

Paul farges eller Summer snow har små men vakre blomster

Plassering

Som klematiser flest liker den å ha jevn fuktighet og skygge på nederste delen av plantene så røttene har det litt kjølig.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

En klatrende favoritt!

Innlegget En vårlig beskjæring av klematis Summer snow dukket først opp på SkarpiHagen.

Denne våren har gått over stokk og stein for meg. Plutselig var pinsa her. Stell av hagen generelt, men ikke minst luke å gjødsle staudebed har hengt litt etter normalen. At det nærmest gikk fra full vinter til sommer gjorde ikke saken bedre. Siden sommeren brått ble skrudd på fikk alle plantene det travelt. Utviklingen hagen har eksplodert, og jeg fikk det like travelt!

Staudebedet er allerede i full gang og er en salig røre av ugress, gammelt brask og stauder som har startet sesongen…Det er iallefall grønt!

Vanligvis gjør jeg jobben med å gjødsle staudebed i månedskifteapril/mai. Da begynner jorda som regel å blir varm og fin å bearbeide. Dette er også før staudene har rukket å skyte noe særlig, som igjen gjør det enklere å klippe bort blader og rusk fra i fjor uten å skade årets skudd.

Vær forsiktig når du klipper bort gamle stilker og blader. de er skarpe og ødelegger lett nye blader

Nå når staudene plutselig er i full gang med nye skudd opp igjennom fjorårets blader blir jobben litt mer tuklete. Jeg lar bladene fra i fjor stå gjennom vinteren for beskyttelse mot frosten som jeg skrev litt om her. Når jeg er seint ute som nå er det ekstra viktig å ikke røske og dra i gammelt bladverk og stilker. Da er det fort gjort å ødelegge årets nye og spede skudd som skal gi vekst og blomstring utover sommer.

Etter lukingen er det plutselig plass rundt staudene og lett å komme til for å gjødsle.

Flytte planter.

Tidlig på sesongen er det også enklere å flytte på planter enn nå. Med mer bladverk er de litt mer sårbare når røttene forstyrres. Det går som regel fint, men husk å få med en god rotklump med mest mulig røtter, og vann godt etterpå. Hold et øye med planten og gi gjerne litt ekstra vann (kanskje også litt skygge) de neste dagene om det trengs. Jeg flyttet på en høstfloks som ble hengende litt med hodet.

Etter flytting henger høstfloksen litt med hode. Sørg for godt med vann så er den som regel rettet seg opp om et par dager

Luke.

Når jeg skal fikse opp staudebed og fjerne ugress starter jeg fra kant. Utstyret er en god hagesaks og en krafse som jeg får litt sving på. Jeg hakker opp og løsner jorda rundt plantene 10-15 cm dypt. På den måten er det lettere å dra ut røtter fra ugresset. Toppklokke og skvallerkål er dessverre noen jeg ikke får bukt med. Selv om jeg ikke får fjernet dem gir jeg ikke opp kampen! Fjern mest mulig og kast eller brenn røttene. Legges røttene utover noen dager i steikende sol kan de fint gå i komposten etterpå. Med en løs og luftig jord er det enklere å ta de som titter opp de nærmeste par ukene.

Gamle blader og dødt plantemateriale gir god jord videre så det hakker jeg ned igjen

Jeg fjerner alt av ugress og tilhørende røtter som jeg finner. Blader og tørt plantemateriale brekker jeg opp eller knuser og blander nedi jorda igjen. Ulikt plantemateriale og ulike stadier av kompostering er sunt for et rikt mikroliv, og for en levende sunn jord.

Gjødsle staudebed.

Jeg bruker litt ulike ting til jordforbedring, men mye kukompost! Jeg har holdt igjen på hønsegjødsel etter at jeg sådde hele bedet med vassarve som jeg skrev om her:-). Etter dette bruker jeg hønsegjødsel kun på enkelte og veldig avgrensa områder. Når lukingen er gjort fortsetter jeg med å krafse ned kukompost rundt i hele bedet, men med noen ekstra never rundt hver staude. Enkelte planter og busker gir jeg i tillegg litt fullgjødsel. Med en god «matpakke» får de en god start på sommeren.

Gjødsel og jordforbedring med Tristan som midtpunkt. Han skal være med der det skjer:-)

Jeg har en god del stauder i bedet, men lar det være endel plass i mellom slik at jeg får plass til mye annet gøy. Dette gjør at jeg kan variere litt fra år til år. Nå er jorda godt bearbeidet og klar for videre planting.

Tett planting gir mindre plass til ugress!

Jeg drysser på gressfrø etter å ha kuttet rett inn mot kanten på bedet.

Når jeg først er i gang tar jeg også kantene. Dette er ikke blitt gjort på noen år så det blir et sår i plen når jeg kutter inn mot stenene som avgrenser staudebedet. Her er det bare å drysse på litt nye gressfrø så ordner det seg i løpet av sommeren.

Når henda ser slik ut selv etter å ha brukt arbeidshansker vet du at dagen i bedet har vært god

Nyt våren, håper det har vært en god pinse:-)

Innlegget Bedre seint enn aldri med å luke og gjødsle staudebedet. dukket først opp på SkarpiHagen.

En fleksibel levegg eller pergola kan være et behov i hagen eller på terrassen, men det er ikke alltid like enkelt å finne en god løsning. Det skal gjerne passe perfekt der man ønsker seg! En levegg kan gi god le for vind, avgrense en sittegruppe eller skjerme mot innsyn. På denne måten fikk jeg en rimelig og vedlikeholdsfri levegg skreddersydd til mitt behov som oppfylte alle tre kriteriene. I tillegg er den grønn, blomstrende og velduftende.

Med en lun sitteplass og levegg i ryggen kan man sitte ute både sent og tidlig

De aller fleste ønsker seg en lun plass utendørs uten for mye innsyn. Her kan vi samle venner, familie eller å bare være litt alene. Med en lun krok i hagen kan man hygge seg utover sene sommerkvelder uten for mye vind og trekk. En levegg eller pergola er fin for å skape rom i hagen. Klarer du å danne ulike grupperinger og definerte rom, vil hagen i tillegg oppleves mer spennende og det blir gøy å kunne bevege seg rundt på oppdagelsesferd. Hva slags overraskelser og perler skjuler det seg rundt neste hjørne mon tro?

En bugnende og frodig levegg gir både lunhet og avskjerming

Jeg bruker enkle midler, og utstyrslistene er denne:

• Armeringsnett
• Jernbindertråd og / eller svarte elektrikerstrips
• Armeringsjern med 22mm i diameter med passe lengde
• Planter etter ønske (forslag lenger ned)
• En god avbiter eller baufil
• Liten slegge
• Evt. kraftig drill / borrhammer

Her er alt jeg bruker: armeringsnett, armeringsjern og elektrikerstrips

For noen år siden fikk jeg laget en sitteplass i hagen med belegningsstein og en størrelse på drøye 3×3 meter. Langs den ene siden ønsket jeg å skjerme mot innsyn og skape mer le for vind. Ønske mitt var en frittstående vegg uten for mye fundament som tar plass. Siden jeg har brukt og vist en del bruk av armeringsnett tidligere spant jeg videre på den ideen. Forankringen og festet skulle være armeringsjern med  22mm i diameter som bankes ned i bakken ca 80 cm dypt for å stå stabilt for frost og tele. Jeg kom 20cm før det stoppet mot fjell…

Armeringsnettet hviler på bakken og støttes i prinsippet av de to jernstengene. Grenene fra klatreplantene binder etter hvert det hele sammen

Fremgangsmåte ble derfor slik:

Lengden på leveggen skulle være 3 m så her beregnet jeg to fester og forankring med ca 1,4m mellomrom. Festet var to stk 22mm armeringsjern med passe lengde. Jeg grov meg ned til fjell på to steder langs sitteplassen og borret et par gode hull med borhammer (på 22mm i diameter og ca 15cm dype) som jeg fylte med litt Tec7 for feste og lim til armeringsjernet på 150cm lengde. Armeringsjernet ble banket ned i fjellet med en lite slegge slik at de satt bom fast, disse to jernstengene går ingen vei:-)

Velduftende og herlig kaprifol er barndomsminner, men vært varsom hvis du har den i hagen så den ikke sprer seg videre!

Jorda ble fylt tilbake rundt stengene som gir godt festet til armeringsnettet. Jeg klippet til to flak på ca 3m lengde og 1,8m høyde. De ble lagt på hver sin side av jernstengene og hvilende stabilt på bakken før de ble bundet fast med jernbindertråd. Deretter tok jeg elektrikerstrips for å feste de to delene med armeringsnett sammen på flere punkter slik at det hele ble stabilt og stødig. Vips var veggen klar!

Sitteplassen med levegg i bakgrunnen. Stella og Tristan er som alltid i nærheten

På denne måten fikk jeg skapt en frittstående tilnærmet sydvegg i hagen og neste steg var beplanting. Plantevalget mitt ble en kombinasjon av flere sorter. Jeg ville ha noe som blomstret på ulike tidspunkt, hadde lang blomstring og dekket raskt. At plantene ikke stilte store krav til dyp og god jord var også et poeng! På denne veggen landet jeg på den utrolig velduftende Kaprifolen, den svært villige Klematisen «Summersnow» og en Lonicera variant med gylne blomster.

Den gylne varianten av Lonicera fra naboens side av leveggen. Dette blomsterhavet ser jeg vanligvis ikke, men hyggelig å gi naboene en fargerik opplevelse

Klatrende planter som jeg har god erfaring med eller vet funker til å dekke en levegg eller pergola:

• Klematis Summersnow
• Klematis Alpina arter
• Kaprifol «Lonicera caprifolium» NB! denne står på svartelisten og må derfor brukes med forsiktighet. Det finnes andre gode Lonicera arter som fungerer helt utmerket
• Humle
• Arkitektens trøst «Fallopia baldschuanica»
• Drueranker «Vitis»
• Flere gode rosesorter som f.eks Lykkefound
• Villvin
• Pipholurt
• Klatrehortensia

Ved å blande ulike planter får vi noen ganger litt morsomt resultat, her er kaprifolbær og klematisen «summersnow»

Levegg eller pergola med klatreplanter, større busker, hekker og trær er noen av virkemidlene som kan brukes til å danne rom i hagen. Setter du opp en levegg i tre eller annet materiale vil det fungere veldig godt, men andre ganger er det kun grønne planter som er ønsket. Slik jeg har gjort her gir i tillegg minimalt vedlikehold. Det eneste som må gjøres fremover er å klippe litt tilbake på våren så plantene ikke brer seg for mye ut og tar over sitteplassen vi har til rådighet.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Drømmen om frokost i det grønne igjen!

Innlegget Slik lager jeg en levende levegg eller pergola som danner skreddersydde rom i hagen dukket først opp på SkarpiHagen.

Å tyve tomat eller knipe sideskudd gjør underverker, og er ganske nødvendig for de fleste tomatplanter. For å få sunne friske planter som bærer godt må de stelles, og starter du nå er det enklere å holde kontroll på dem. Uten stell vokser de raskt opp til et uhåndterlig virvar av grener og blader. Den fella har jeg gått i mer enn en gang og endt opp med lite tomater!

De små tyvene eller sideskuddene på tomatplantene vil raskt bli sidegrener om vi ikke fjerner dem

Jeg må innrømme at jeg aldri vært spesielt flinkt til å stelle tomatplantene. Hos meg har de fått en lun plassering og godt med vann og næring. Deretter har jeg latt det stå til og stolt naturens gang:-) Det har så og si aldri blitt vellykket…! Jeg starter alltid med en god intensjon og tyver tomatene. Litt senere er noen av sideskuddene blitt så store at jeg ikke har hjerte til å knipe dem og vips er løpet kjørt.

Plantene tok overhånd og fylte store deler av drivhuset i fjor. Her er både tomater og squash i fri dressur…

Når de første klasene med blomsterknopper kommer deler toppen seg ofte i to retninger med like kraftige skudd, og nok en gang har jeg ikke hjerte til å knipe. Ikke rart det blir tullball med grener i alle retninger, og før jeg vet ordet av det er hele planten 2m høy!

Her er en beskrivelse på video laget i samarbeide med Hageliv & Uterom: 

Mitt råd er å være konsekvent! Ikke fall for fristelsen til å la bare noen sideskudd stå igjen. En tomatplante i full vekst lever sitt eget liv, og gjør som den selv vil på et øyeblikk.

Hvorfor tyve tomater?

Det står på alle frøpakkene om de skal tyves eller ikke. Årsaken til at vi fjerner sideskuddet eller «tyver» er for å styre mest mulig kraft til å produsere en god avling. Vi begrenser bruk av næring på unødvendig vekst og bladverk. På den måten får vi en bedre kvalitet på de tomatene som kommer.

Små sideskudd i bladfeste skal tyves for å få mer kraft til å lage tomater. Ser de to skuddene i toppen like ut velger jeg alltid å beholde det som har blomsterknopper.

Som alle andre frukt og bær vil luft og lys sørge for en god modning og dermed bedre kvalitet. Hvis frukt og bær er gjemt mellom mye blader vil de ikke få stort lys. I tillegg vil det øke faren for råte og sopp når det blir for tett. Sørg for at det kommer nok lys til tomatene for å modnes best mulig.

Sideskudd som klippes av kan faktisk bli nye planter om vi vil ha flere

I fjor var mitt første år med drivhus og det gikk helt over styr for meg. Jeg hadde plantet altfor tett, men hadde heller ikke gjort jobben med å tyve tomat så det var enorme mengder stilker og blader. Utpå sensommeren endte det også med mye mugg og råte. Resultatet var at halvparten av mine tomatplanter i fjor endte rett i komposten!

Det er noen tomater som ikke behøver å tyves.

Ampeltomater skal ikke tyves. Her skal de ha en buskete vekstform og legge seg utover

Ampeltomater er gjerne småtomater som skal henge og har en kompakt vekst. Her vil sideskuddene være med på å gi volumet i planten. Disse skal ikke knipes, her er det bare å vanne og gjødsle. Plukke når de er modne og NYTE!

Drømmen om egne søte tomater er innen rekkevidde

Innlegget Tid for å tyve tomat eller knipe sideskudd for å få god avling dukket først opp på SkarpiHagen.

Med noen gode planter og en lun krok i hagen er tomathøsten sikret, men har du ekstra plass er det enkelt å lage nye planter som kan bære flere tomater. Jeg er generelt glad i å ta stiklinger og avleggere, selv om det ikke trengs flere planter er det gøy å prøve! Ender du opp med for mange er det alltid hyggelig å gi bort for å glede andre.

De små sideskuddene eller «tyvene skal bort. Her kommer de ut på nytt, rester etter forrige tyven sees ved siden av.

For noen dager siden viste jeg hvordan å tyve tomat og fjerne sideskuddene her. Dette gjør jeg for å få en bedre avling med større og søtere tomater, og det er en kontinuerlig jobb fremover. På kun få dager kan en liten tyv ta fart og bli stor, og de kommer ofte ut igjen på samme sted. Er de blitt så store at det dukker opp knopper på sideskuddet er det lett å la seg friste til å tro at det skal bli flere tomater, men den tar også mye næring fra hovedplanten. Som regel er det lurt å tenke litt færre, men bedre tomater. Tyvene kan heller benyttes til nye planter.

Noen ganger rekker tyvene å bli lange. Korte den litt ned og stikk rett i jorda for å lage en ny plante.

Ta stikling

Tomat er superenkel å ta stikling av for å lage flere planter. Med litt varme og fuktighet skyter den nye røtter fra stilken på et øyeblikk. Stikk bare «tyven» eller skuddet rett i fuktig jord. Har du ikke drivhus eller lignende har du sette et stort glass eller en plastpose over skuddet i noen dager.

Sideskudd som er korte og kompakte vil fungere best som stikling

Etter at du setter stiklingen i jord er det viktig at jorden er fuktig og at luftfuktigheten er høy. Er dette i orden vil det som regel være nye røtter og vekst i løpet av en uke. Når du setter avleggere er det alltid lurt å unngå den sterkeste sola. Dette gjelder for alle planter. Uten røtter er det vanskelig å erstatte fuktighet som fordamper fra bladene og de tørker derfor hurtig ut i solsteiken.

I drivhuset stikker jeg bare skuddet i jorda ved siden av de andre plantene og etter noen dager kan den flyttes med røtter

Etter kun noen dager det ny plante som er i full gang

Enklere blir det nesten ikke, og gjøres dette med skudd tidlig på sesongen har vi mange flere tomater til sensommeren og høsten. Det finnes jo nesten ikke noe bedre enn solmodne og søte tomater dyrket i egen hage!

Innlegget Flere tomater med nye planter — enklere blir det ikke dukket først opp på SkarpiHagen.

Klatrehortensia blomstrer for fullt akkurat i disse dager, og det er første sommeren med så enorm blomstring her! Mine tre klatrehortensiaer er nå overlessa med hvite blomsterskjermer og et yrende liv av humler og bier. I full blomst er dette supermat for en sulten humle, og en varm dag med åpent matfat er gøy å observere:-)

Det største matfatet i hagen for en sulten humle

Klatrehortensia eller Hydrangea petiolaris beskrev jeg som en av mine favoritter blant klatreplanter. Nå har den dekket en fjellknaus som jeg gjerne ville ha grønn og frodig. I tillegg har den nå blitt det største matfatet for humler og bier denne forsommeren.

De store klumpene på bakbena til humla er nesten overfylte pollenkurver. Pollenet tas med hjem til bolet hvor det blir brukt som næring

Her er en liten videosnutt med ivrige humler:

Jeg talte iallefall fire ulike arter av humle som jobber frenetisk rundt i blomstene sist søndag. De var nesten helt grå av alt blomsterstøvet, og med pollenkurvene på bakbeina smekkfulle av pollen, morsomt med så mye  action! Mat til insektene er en av tingene jeg forsøker å legge vekt på i hagen. Ved å velge en sammensetning at blomster som overlapper hverandre kan vi ha god næringstilgang hele sesongen. I fjor skrev jeg litt om bier etter et besøk i min fars bigård. Dette besøket økte bevisstheten min på å sørge for våre flyvende venner.

Det er flere planter som kan være supermat for en humle, og klatrehortensia er definitivt en av dem. Den søte duften av blomstene fylt med nektar tiltrekker seg alle mulige insekter, i tillegg har de store mengder pollen. Begge deler er viktig næring for både voksne individer og larvene. Pollenet inneholder mye protein som er byggesteiner for larvenes vekst.

De flate blomsterskjermene består av to typer blomster Her sees begge tydelig

Blomstene på Klatrehortensia er flattrykte skjermer med en mengde blomster. De hvite blomstene med kronblad i ytterkantene er uten pollen og nektar. Alle de små blomstene i midten er derimot fulle av næring og med massevis av støvbærere!

Klatrehortensia er en av mine toppfavoritter blant klatreplanter

Klatrehortensia er en av de enkleste og mest hardføre klatreplantene jeg vet om. Den klatrer selv og fungerer også der det er lite jord. Hvis du vil ha den flere steder i hagen er det bare å klippe av et skudd med litt røtter og plante et nytt sted, vanne litt og vips er det ny plante med supermat for en humle

Innlegget Klatrehortensia — Supermat for en humle akkurat nå. dukket først opp på SkarpiHagen.

Vips var det tid å høste agurk i drivhuset. Jeg har ikke lange erfaringen med hverken agurkplanter eller drivhus, så det er ekstra gøy med årets avling. Agurknytt er kanskje litt seinere på sommeren, men her i hagen er allerede den første slangeagurken høstet og fortært etter kun 5 ukers vekst i drivhuset:-)

Egenproduserte agurkplanter for først gang. Jeg plantet dem så dypt at hele stilken opp til første bladpar er under jorda. Nye røtter skyter ut fra stilken og gir en kraftigere rot og sterkere plante. Nye røtter sees som hvite knupper nederst på stilken.

Her ble mine 4 agurkplanter (i front) plantet den 11. mai

Jeg var litt sent ute med å få frø i jorda, men du verden for en fart de har hatt! Med en varm sommer så langt har de gått fra å være små frøplanter i slutten av april, til å stange taket og være over 2 meter nå! Jeg kunne høste agurk allerede 10. juni og mengder er på gang!

Etter et par uker har de tatt god fart mot taket, og trenger solide støtter. Klatretrådene går i alle retninger for å finne grep

Tidligere erfaring…

I fjor ble det altfor tett plantet i drivhuset, og mine to agurkplanter ble regelrett kvalt av sterkere planter! Jeg rakk å høste kun èn agurk, så det var dårlig avkastning. I år har agurkene fått mer luft og ikke minst blitt stelt etter alle kunstens regler. For litt siden skrev jeg om å tyve tomater, dette må også gjøres på agurker for å få sving på sakene. Det handler i stor grad å tvinge plantene til å sende energi og kraft til å produsere avling, og ikke vokse i alle retninger.

I alle bladfester kommer det en klatretråd, et sideskudd og en blomsterknopp. Jeg kniper sideskuddene av fortløpende uten å skade blomsteranlegget som skal gi ny agurk

Det sies at agurkene skal få vokse opp til taket og deretter lar man to skudd vokse videre og falle ned til bakken igjen. Vær oppmerksom på at det sitter et lite anlegg til blomsterknopp sammen med sideskuddet i bladfestet. Blomsterknoppen skal få stå og utvikle seg til ny agurk.

Her sees agurkplantene til høyre med de store bladene kun få uker etter planting så her går det unna…

Husk å støtte opp!

Plantene vokser som nevnt utrolig fort, dette gjør også at de har et stort behov for støtte og oppbinding. De lange og kraftige klatretrådene vil huke seg fast i det de finner, men det er greit å styre dem opp der du vil ha dem selv. Får plantene herje fritt blir det fort et virvar som er vanskelig å holde styr på. Jeg sjekker annenhver dag når jeg vanner godt. En liten hyssingstump er alt som trengs for å binde dem opp på en solid pinne. Når de nærmer seg toppen lager jeg feste i taket som de kan henge fast i før jeg lar dem falle ned mot bakken igjen.

Når agurkene utvikler seg blir det tungt for planta. Derfor er det viktig med solid støtte. Jeg bruker stålrør som er plastbelagt

Med denne farta skal jeg høste agurk i drivhuset til langt ut på sensommeren og høsten. Denne agurkplanten er en F1 hybrid som heter «Max» Den skal gi ekstra stor avling og skulle ha sunne friske planter. Så langt stemmer det utrolig godt med beskrivelsen på frøpakka, og agurkhøsten er sikret!

4 uker etter planting i drivhuset kunne den først agurken høstes. full av smak og egendyrket.

En liten rundtur i drivhuset sist helg:

Innlegget Agurknytt — klart for å høste agurk i drivhuset dukket først opp på SkarpiHagen.

Mange spør meg ofte om hva er din favorittblomst? Det er nesten umulig å svare på, og som en god blomstervenn av meg sa nylig: «hvordan skal man kunne velge blant sine barn?» Favoritter er helt avhengig av dag, sesong og så mye annet. Denne gangen rasket jeg sammen en bukett med blomster i dagens favoritter.

For meg er dette en magisk vakker kombinasjon av duft og farge. Marikåpen blir en bakgrunn som fremhever de hvite skjærsminblomstene. Enklere og renere blir det nesten ikke.

Et par av mine store favoritter nå på forsommeren er duftende Skjærsmin (Philadelphus) og Stormarikåpe (Alchemilla mollis). Begge to er i full blomst i disse dager; duftende og herlige! Nå skal det sies at denne busken med skjærsmin står på skyggesiden av huset. Den er litt tregere i blomst enn den andre jeg har som står rett sydvendt, og er nesten avblomstret. Plasserer du samme plantesorten på forskjellige steder i hagen kan du oppleve at de oppfører seg ulikt. Mollisen er nå på sitt absolutte høydepunkt med lysegrønne skyer av bittesmå blomster.

Plukk helst blomstene når de er vasstrukne og saftspent, da har de litt mer å gå på når de skal i vase. Her ligger stormarikåpe som er gul/grønn og skjærsmin i hvitt klare.

Buketten jeg har lyst til å vise i dag er veldig enkelt og består kun av disse to blomstene. Skjærsmin er stiv og treaktig (som stabiliserer buketten), og marikåpa er myk, føyelig og runder av buketten, og gir den et luftig volum. Jeg velger å sette sammen mine to grener med skjærsmin først og bare fylle innimellom med marikåpe. På den måten er det lett å få en stabil bukett med blomster av begge typer som er enkel å sette sammen.

Skjærsmin gir en fin stabilitet så derfor starter jeg med dem og legger grenene i kryss for å danne starten på en spiral.

Som nevnt tidligere rundt det å sette opp bukett er det viktig å rense stilkene slik at blader, torner og smuss ikke kommer ned i vannet. Rene stilker i en ren vase med rent vann (evt. med holdbarhetsmidler man får med fra butikk) gir en lengre holdbarhet til blomstene.

Etter å ha fylt på med Stormarikåpe rundt det hele er buketten klar.

Her er en liten beskrivelse på video:

Ha gjerne vasken klar og fylt med vann før du starter. Hvis du binder buketten er det greit å legge den fra seg i et øyeblikk mens du henter vase. Skal du derimot sette blomstene løse i vasen er det veldig plundrete å fylle en vase samtidig som du holder en bukett i andre handa, det har jeg nemlig forsøkt mer enn en gang med varierende hell:-)

Et par runder med blomstertråd eller bast holder det hele sammen. Ligger stilkene i samme retning er dette ikke skadelig for blomstene fordi trykket avlastes på mange stilker.

Alle stilker skal ha et godt langt snitt for deretter å komme så raskt som mulig i vann

Etter at du har laget en bukett med blomster ligger det nesten alltid noen små grener og stilker igjen. Dette kan selvsagt gå i komposten, men bruk heller de små stilkene i de minste vasene. En bitteliten vase med et par stilker i kan plasseres mange steder!

De minste stilkene snittes og går i en egen liten vase. Perfekt på kanten av vasken på badet

Nyt forsommeren!

Innlegget En bukett med blomster i dagens favoritter. dukket først opp på SkarpiHagen.

Hvert år har jeg en ganske stor sjauejobb med å bære potteplanter ut og inn for gi dem en god sommerferie under åpen himmel. På en egnet plass vil mange av våre potteplanter stortrives med et sommeropphold ute i det fri. Dioscorea elephantipes er nok den av mine potteplanter jeg har båret mest på! Vi har faktisk vært samboere i rundt 25 år og har hatt mange somre, samt diverse flyttelass sammen:-)

Etter hvileperioden er det ikke mye som minner om en frodig plante, kun tørre pinner etter de siste årenes vekst. Knollen er ca 35cm i diameter!

Dioscorea elephantipes er synonymt med Testuduinaria elephantipes og er en sukkulent fra tørre områder i Sør Afrika. Den får med årene en stor knoll (caudex) som kan minne om et skilpaddeskall bestående av bark / korkstykker med vekstsoner imellom. I knollen lagres vann og næring som gjør at planten kan klare seg i lange perioder uten regn. Siden den inneholder mye stivelse har dioscoreaknollen også vært brukt til menneskemat. I fersk tilstand er den giftig, men med riktig behandling og preparering kan den spises. Dioscorea elephantipes vokser langsomt så det tar mange år før det blir ordentlig størrelse på den. Knollen er flat under og røttene sitter hovedsakelig festet rundt kantene av knollen.

Røttene sitter for det meste langs kanten av knollen

Det nye skuddet av året vokser fort og har potensiale til å bli en sky av hjerteformede små blader. Vekstsonene ligger som dype furer hvor du kan se «årringene»

Sølvbryllup

Med våre 25 år sammen har min Dioscorea og jeg «sølvbryllup» i år! Det er noe eget med å tilbringe så mange år sammen, og i løpet av alle sesongene vet jeg omtrent hvordan året forløper, hva den vil ha og når. Dioscorea er hva man kaller en vintervokser og går derfor i dvale når det er for varmt og tørt. Min erfaring er at en Norsk sommer ute fungerer helt utmerket som vekstperiode, da vanner jeg godt, gir næring og plasserer den i full sol. Innendørs på vinteren er det varmere og tørrere hvilket gjør at den normalt kaster bladene og går i dvale. Når bladene begynner å gulne trapper jeg ned vanningen. I løpet av noen uker har alt det grønne visnet ned og kan klippes bort.

På kort tid strekker skuddet seg i lengden, her sees tydelig anlegget til sidegrenene

Dette er den av mine potteplanter jeg har hatt lengst og antar at den er ca 100 år gammel. Siden de vokser langsomt er de dyre i innkjøp, men det går faktisk an å så dem selv. Jeg kjøpte frø og gjorde det for en del år siden. Dette vil jeg komme tilbake til det i et senere innlegg.  Dioscorea er særbu, det vil si han og hunblomster er på hver sin plante som jeg skrev litt om her under Kiwi. Blomstene kommer i små klaser og er gulgrønne med en litt søtlig og god duft. Bladene er hjerteformede og ganske små. Dette er en hannplante.

I år bestemte den seg for å danne et nytt vekstpunkt på siden av det gamle

Hurtig vekst

Det som er gøyalt med Dioscorea elephantipes er at den vokser med enorm hurtighet når den starter vekstsesongen (ikke uvanlig med 10-15cm om dagen på det meste)! Den «tørre» knoller har et eller flere vekstpunkt. Ut fra dette/disse skyter det vanligvis 1-2 skudd som strekker seg opp og ut for å finne noe å klatre på. Skuddene vikler seg rundt det meste de får tak i og det er lurt med noen pinner eller en espalier som støtte. Jeg lager en slik støtte som vist her.

Det ene skuddet danner raskt et virvar av sidegrener og blader

Ute i full sol vil veksten bli mer kompakt. Innendørs har jeg har opplevd at den får opp til 4-5 meter langt skudd som kan vikles rundt på en espalier. Ved å hjelpe å lede skuddene får jeg en fin plante. Hovedskuddet får masse sidegrener med blader, og blomsterklasene kommer ut fra bladfestene.

Blomsterklasene sitter i jevnt fordelt mellom bladene som er perfekte små hjerter

Etter hvileperioden

Når det er klart for oppvåkning gir jeg den en god  gjennomvanninger. Normalt er dette i starte på april for å gjenskaper et ordentlig regnvær. Etter et par uker titter det vanligvis frem et skudd eller to. I starten ser det veldig puslete ut, men ikke la deg lure; det blir stort og mye blader. Jeg herder planten med, ut på dagen og inn på natten strategi frem til all fare for frost er over. Deretter står den ute hele sommeren i full sol med jevn vanning og næring.  Selv om bladverket vokser helt vilt fort går det utrolig langsomt med selve knollen. I vekstsonene er det  snakk om noen få millimeter vekst i løpet av et år så det gjelder å være tålmodig:-)

Fotosyntesen i bladverket sørger for produksjon av næring som fraktes ned i knollen og lagres. Knollen vokser sakte og det kan sees i vekstsonene.

Bladene blir ganske tettes så knollen synes nesten ikke ovenfra

Når høsten kommer vil den være en flott grønnplante inne i noen uker før den visner ned og tar hvileperioden. Når jeg tar den inn trappes samtidig vanningen ned på et minimum. Dioscorea må tas inn før frosten kommer!

Etter mange år i samme potte har den fått en litt større potte i år. Veldrenert jord er kjempeviktig! Det må ikke bli stående vann rundt knollen

Gøyal, hardfør og annerledes!

Innlegget Dioscorea elephantipes er kanskje den råeste av mine potteplanter dukket først opp på SkarpiHagen.

Sommeren er en tid for hyggelige samlingspunkter, og med middager som varer utover lyse sommerkvelder. Et bord med markblomster eller annen enkel bordpynt kan gjøres på ulike måter. Noen ganger er det bare å ta en runde rundt i hagen eller ute i nærmeste veikant for å finne ting du kan bruke, man tager hva man haver, og kommer langt med noen små vaser, lykter eller glass. Vips er bordet pyntet.

Ulike vaser med mye grønt gir et lett, ledig og uformelt preg.

Jeg synes noe av det beste med sommeren er det løse, ledige og litt tilfeldige i alt som blomster og vokser om hverandre. Blomstene i naturen og hagen har en herlig evne til å funke sammen selv om det er kombinasjoner vi ellers ikke ville valgt å sette sammen bevisst. Er det lite blomster i hagen er det massevis av grønt med ulike former, farger og strukturer. Hovedvekt av grønt kan være morsomt å bruke, og er mer enn nok til bordpynt.

Jeg fordeler vasene jevnt utover på midten ferdig fylt med vann. På denne måten blir det en noenlunde stram linje og enkelt å fylle på videre

Denne gangen fant jeg litt forskjellig grønt som har veldig ulikt uttrykk. Skal du ut å plukke så se etter forskjeller i form og farge. Lyst/mørkt, spisst/rundt osv.

Jeg fant også noen enkle små blomster av Skyggesildre og Praktmarikåpe som gir en saftig grønnfarge.

Har du mange små former i blomst og blad kan det fremheves ved å sette inn noen større flater. Her har jeg brukt mye småtteri så da passet det fint med de større bladene til Jeffersonia som kan ligne lysegrønne sommerfugler som svever over vasene.

Kutt stilkene fortløpende i ulike høyder og fordel utover i vasene. Tar du en sort av gangen er det lettere å se hva som endrer uttrykket og dermed hva det skal være mer eller mindre av

Planteliste denne gangen:

• Jeffersonia blader
• Oxalis blader (Iron cross)
• Acer palmatum dissectum garnet
• Noen strå fra veikanten
• Alchemilla mollis / Praktmarikåpe
• En gren med Skjærsmin
• Saxifraga umbrosa / Skyggesildre

Enkel pynting av bordet i grønne toner og enkle materialer

Denne gangen samlet jeg sammen litt ulike små vaser og noen gamle lykter til telys. Ved å gruppere dem midt på bordet gir det en linje å jobbe ut fra. Bordpynt skal helst ikke være i veien når man snakker sammen så unngå å bruke for høye ting. Skal det være litt høyde så velg noe så spinkelt og transparent at det ikke forstyrrer i synsfeltet.

Med en annen duk og lykter er det plutselig et helt annet uttrykk. Simsalabim!

Vil du endre uttrykket på bordpynten kan det gjøres med enkle grep. Med en annen duk og andre lykter vil det hele endre seg. Noen servietter som tar opp fargene i blomstene gjør også underverker!

God sommerkveld!

Innlegget En sommerlig og enkel bordpynt til gjestene kommer. dukket først opp på SkarpiHagen.

For noen år siden plantet jeg et kirsebærtre av typen «Sunburst». Dette er en sort som gir kjempegode store søte kirsebær som er dyp røde, og jeg valgte denne av to årsaker. Gode kirsebær, og sunt tre med lite sykdom. På grunn av flyvende kirsebærtyver har jeg kun fått smake kirsebær en eneste gang! Nå er det nytt forsøk på å få modne kirsebær ved hjelp av en gammel lydbok i CD format som fikk jobben med å holde tyvene unna:-)

Noen gamle CD plater og litt tråd er alt som trengs når jeg skal teste dette

Mitt lille kirsebærtre har hatt syv gode somre og blomstrer flittig hvert eneste år. Det kommer også masse kart som utvikler seg fint, men så fort kirsebærene får antydning til farge blir de slukt av trost og skjærer!! De flyvende kirsebærtyvene bryr seg helt klart ikke om å vente på modne kirsebær før de spises, og etter angrepet og alt er borte på noen få dager.

Jeg binder en tråd i hver CD plate så det er enkelt å henge den opp

Bruk av nett

Det ene året jeg fikk smake modne kirsebær brukte jeg nett. Et tynt nett over hele treet fungerte relativt godt, men var litt plundrete når de nye skuddene vokste ut igjennom maskene. Andre skudd ble krokete fordi veksten ble hindret av nettet.

Det minst hyggelige med å bruke nett var at jeg fant en død trost som hadde rota seg inn i maskene og tulla seg fast. Jeg vil gjerne smake på kirsebærene, men ingen skal måtte omkomme av den grunn. Etter dette har jeg gått helt bort fra nettet og latt det være fritt frem for fuglene.

CD platene henges i ulike høyder og vaier i vinden som et annet juletre

Jeg har ikke helt gitt opp håpet om å få modne kirsebær så i år gjør jeg et nytt forsøk. Dette er ikke utprøvd, men så langt lover det godt! Årets forsøk er et råd om å bruke gamle CD plater hengende i ulike høyder. I tynne tråder vil de vaie og blinke ujevnt når lyset reflekteres. De ujevne bevegelsene og blinkingen skal visstnok skremme bort fuglene. Her er en liten video som viser hvordan jeg gjorde det:

Her i huset er det er nok av gamle CD plater som ikke brukes lenger. Valget falt på lydboken Øya av Hislop lest av Gisken Armand. Med en tynn tråd i hver bandt jeg dem opp i Kirsebærtreet. Nå vaier og blinker det som et annet juletre i et dusin CD plater. Overraskende nok kan det se ut som kirsebærene får være i fred… Uten å skade noen!

Modne kirsebær med cd plater til hjelp. Så langt har de aldri fått komme før de blir spist av fuglene så dette er lovende.

Så langt er de blitt rødere og mer modne for hver dag. Så håpet om modne kirsebær er helt klart til stede.

Innlegget Kampen om å få modne kirsebær før fuglene tar dem dukket først opp på SkarpiHagen.

Sommeren så langt har vært fantastisk! Alt vokser i rekordfart og plantene suser i været. Med sol, varme og vind er det også krevende med hage og terrasse; alt tørker utrolig fort! Vann i litervis skal bæres til krukker og kar for å holde plantene i live, og vanningen nå kan oppleves som daglig «førstehjelp». Her er et par vannetips og gressdekke før ferien som kan gjøre susen.

I disse dager kan det virke som en gjeng med kaktus er det absolutt enkleste, men det er flere enkle grep som kan gjøres for å holde en frodigere krukkehage i live:-)

Siste tiden har det vært vanningsrestriksjoner i Oslo. Dette har nå gått over til å bli datovanning innen gitte klokkeslett så det gjelder å passe på i vår tilmålte tid. Når du har begrenset tilgang på vann er det lurt å planlegge litt. Første steg er å hindre fordamping så langt det lar seg gjøre, og med noen forhåndsregler er det ikke noen problem for plantene å klare seg noen dager uten vanning. Litt vannetips og gressdekke eller tilsvarende som dekker jorden kan gjøre en stor forskjell.

Avklipt gress er perfekt til krukker og bed for å hindre fordamping

 Gressdekke

Normalt lar jeg det avklipte gresset gå tilbake i gressmatten som næring. Nå vil jeg gjerne ha avklipt gress å bruke, så da lar jeg det bli litt lengre før klipping. Det er enkelt å rake opp eller å henge på en oppsamler på gressklipperen. Det avklipte gresset er nemlig perfekt å bruke til gressdekke. Det kan legges som et godt lag oppå jorda i krukker, eller mellom plantene i bedet. Et gresslag på 3-5 cm synes jeg er fungerer fint.

Det avklipte gresset kan brukes i urtehagen, staudehagen eller i krukker

Et gressdekke er helt naturlig og hjelper til med å hindre fordamping fra jorden. Fuktigheten bevares og gir et mer stabilt miljø for røttene og mindre å passe på for oss. Bonusen med et slikt gressdekke er at ugress ikke får mulighet å snike seg opp, og på den måten slår jeg to fluer i en smekk! Etter hver som gresset faller sammen vil det komposteres og gi næring til plantene rundt. Du kan nesten si at det er hagens kinderegg:-)

Har du ikke gress kan du også bruke steiner, et lag med aviser eller flis fra kompostkvern.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Gressdekke på noen cm vil hindre en god del av fordampingen, og kan legges i krukker eller mellom planter i bed

Gi skygge og le for vinden.

Vanning er selvsagt essensielt, men ved å hindre fordamping fra planter og jord vil vanningsbehovet minske. Når du reiser på ferie kan det være lurt å sørge for at krukker og kasser får skygge for sola og le for vinden. Sol og vind er to ting som tørker ut en krukke og planter på et øyeblikk, og i kombinasjon er de nådeløse!

Hagesentre og planteskoler bruker ofte en matte i plantefiber som hindrer fordamping og ugress i å komme opp

Får plantene ly for vind og sol vil det fordampe mindre fra blader og jord slik at de vil klare seg lengre uten vann. Pass samtidig på at de står under åpen himmel så de kan nyttegjøre seg eventuelt regn som kommer fra over. Når regnet kommer strømmende er det også viktig at det er hull i bunnen slik at overskudd av renner ut og bort fra krukker og kar. Det er ytterst få planter som liker å stå med beina i vann. For å gi skygge og le må man noen ganger være litt kreativ med seil, laken eller parasoller på snei.

Sett mindre krukker slik at de får skygge og le for vinden. Da klarer de seg lengre uten vann

Spør gjerne gode naboer, familie eller venner som bor i nærheten om de kan svinge forbi med vannkanna om de er hjemme:-)

Innlegget Et par vannetips og gressdekke når det fordamper som verst. dukket først opp på SkarpiHagen.