Barnslig lykke med knoller og røtter

Jeg elsker å grave opp knoller og røtter på høsten! Det er rene skattejakten, og jeg blir som et barn på julaften! Når det gjelder planter er jeg utrolig lett å glede, og spenningen etter å se hva som er skjedd i løpet av sommeren er uutholdelig. I år fikk jeg meg et par overraskelser:-)

Her er klarsignalet om at jeg kan begynne å grave opp knollen til Amorphophallus konjac. Bladet vissent og løsner lett fra knollen

Ofte kan veksten over bakken gjenspeile hva som skjer under bakken, men ikke alltid. Enkelte ganger kan det stå ganske stille med bladverket, mens magien skjer der ned i jorda. I alle årene jeg har holdt på, klarer jeg ikke å dy meg når en stikling forsøker å sette røtter, eller et frø skal spire. Jeg er raskt ute med å pirke og rote i jorda for å kikke. Dessverre har jeg i min utålmodighet klart å ødelegge enkelte også…

Amorphophallus konjac har levert i år. Jeg har aldri hatt så stor knoll til overvintring:-)

Jeg har noen Amorphophallus som jeg har dyrket på i flere år for å få opp størrelsen på knollen. Enkelte år synes jeg nesten ikke noe har skjedd, men i høst fikk jeg en stooor overraskelse! Bladene kom opp, og ble stående stille som en liten palme i drivhuset hele sommeren. Her fikk den automatisk vanning, og jevnlig tilførsel av gjødsel. Selv om bladverket sto mistenkelig stille over jorda, har det skjedd masse under jorda. Nå har jeg den største knollen av Amorphophallus jeg noen gang har hatt pluss et mylder av små sideknoller:-)

En super vekst på knollen, og neste år må den helt klart ha større potte! Kanskje det også blir en blomst til våren?

Myrkonglefamilien

Amorphophallus er en av de mere sære plantene mine, men har et fantastisk bladverk som er lett å like. Sammen med Sauronatum og Arisaema hører de til i Myrkonglefamilien.

Enkelte arter av Arisaema klarer vinteren ute her i hagen. Her er en A. amurense

En velkjent blomst i samme familie er Calla, som ofte kalles Callalilje. Mange blomster i Myrkonglefamilien har veldig spesielle blomster som dufter av råttent kjøtt. Her skrev jeg en sak om blomstringen på Sauromatum. De stinkende blomstene tiltrekker seg fluer for bestøvingen.

Sauromatum venosum

Flotte detaljer i blomstene på Sauromatum venosum, men duften er ikke særlig god..

Etter blomstringen til Sauromatum blir knollene plantet, og vips kommer det mest utrolige bladverket

Knoller og røtter er enkle å overvintre og tar liten plass. Det er nok litt av årsaken til at jeg digger noen av plantene. De gjør mye ut av seg på sommeren og vinterstid kan de stables bort i kasser for å hvile.

Årets flotte knoller på Gloriosa superba. (bilde av blomsten øverst i saken) Disse skal få en litt annen overvintring enn i fjor, hvor flere råtnet.

I fjor hadde jeg litt uflaks med blant annet Gloriosa som skulle overvintre. De lange knollene la jeg sammen og rullet inn i avispapir. Dessverre lå de for tett og fuktig. Når en rot begynner å mugne/råtne sprer det seg fort til de andre. Når jeg pakket dem opp i våres var det kun 3 knoller igjen som var i orden av de 10 som jeg pakket ned høsten før. Dette har jeg tatt læring av, og i år ligger de i lett torv med god plass imellom hverandre.

Husk å følg meg på instagram for daglige doser med blomster og hageinspirasjon:-)

Nå ligger alle mine knoller og røtter samlet, og preparert, på 5-10 grader. Her skal de hvile til uti februar. Da tar jeg opp de første for å sette dem i gang. I mellomtiden kikker jeg til dem en gang i blant, for å se at det ikke oppstår råte, mugg eller at de tørker og skrumper inn.

Etter en kort tørk pakker jeg knollene lett i avispapir, før de legges i luftig kurv. Her er en Typhonium venosum «Indian giant»

Min hageglede blir trigget av å mestre, og ikke minst av å dyrke ulike planter så de trives. Mange sorter med knoller og røtter har jeg lykkes godt med fordi de er enkle, og de belønner ofte stort, kun med liten innsats:-)